Sorg over klær/mat

Blomst_95

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
VIP
Februarbarna 2020
Og ja jeg regner med at graviditetshormonene er den skyldige her!

Noen flere som kan føle på en stor sorg over klær som ikke passer, eller at ikke noe pålegg frister? :hilarious: Evt annet?

Altså jeg er der at jeg kan begynne å gråte imens jeg spiser brødskiva mi fordi jeg har så lyst på haugpølse eller roastbiff :hungover: og klær, blæ er sånn 5 plagg som passer seg til å faktisk gå ut av huset med :sad010
 
Eneste jeg faktisk kan si jeg sliter veldig med er at jeg har faktisk bare 2 bh'er som passer nå... har aldri i mitt liv hatt så enorme pupper.. og blir superflau når folk kommenterer det. Ser jo ut som jeg har blakket meg på kjøpepupp ! Har gått opp 3 str i bh på 4,5mnd !
Ellers har jeg IBS så har bare snill-mot-mage bukser uansett så alt passer enda ^^
 
Jeg sliter sånn med matlyst og kvalme at jeg er skikkelig, hva skal man kalle det, lei meg? Lei meg Over å ikke ville ha god mat. Hjernen vil ha, men magen og halsen steiler i mot. :p Savner å spise masse god mat!
 
Jeg kjenner også jeg misliker sterkt å ha så store pupper :grumpy: Og med en gang jeg ikke ammer lengre så vet jeg at de kommer til å se ut som to slappe, tomme poser så jeg vet ikke hva som er best .... :wacky: Men nå passer kun amme-bhene fra sist og alle klær ser helt grusomme ut på pga puppene :hungover:
 
Jeg kan gråte over størrelsen min og at jeg syntes alle klær gjør så jeg ser feit ut, og at ansiktet mitt er rundere enn normalt. Men gråter mer over st jeg ikke kan kose meg med et glass vin og gå ut ved venninner og danse og ha det gøy, isteden sitter jeg fast på sofaen med bbhugme puta og popcorn. Vet ikke hvorfor jeg savner å drikke så mye, drikker jo ikke ofte, men nå savner jeg det til alle måltider og hver helg så savner jeg alkohol. Trur hormonene får oss til å gråte av alt som ikke er bra eller ting som er veldig bra.
 
Hadde sett fram til å få pupper, som aldri kommer :arghh:
 
Stor sorg kjenner jeg ikke, men har hørt hormoner kan oppføre seg skikkelig dritt når man er gravid :P
Jeg har ingenting jeg savner å spise. Eneste er fenalår til jul, men skal spare litt av det. Holder jo heldigvis lenge :)

Ang klær har jeg gått over til kjoler. Bukser passer ikke, bortsett fra joggebukse, det går jeg ikke med på jobb. Skjørt ser mongo ut. Skal man ha kanten over eller under magen liksom, midt på seg også teit ut.
Derfor blir det kjoler på meg. Enten helt løse eller belte over magen.
Dette er ikke gravid kjoler heller, så bruker "Gamle" klær og tenker de jeg kjøper fremover kan jeg bruke videre.
 
Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det! Med førstemann gråt jeg flere tårer over at jeg savnet vin, spekemat og muggost. Og jeg hadde sånn treåring-i-trassalder-utbrudd over klær som ikke passet lengre. Sånn type heiv det i gulvet og trampa gjennom soverommet mens jeg kjefta på mannen for at jeg ikke hadde noe å ha på meg. Var aller verst hvis jeg var stressa eller sliten.

Har ikke hatt det enda denne gangen da. Men jeg gikk i gjennom hele klesskapet i uke 14 og pakka bort alt som jeg visste ville bli for lite og fant fram alle gravidklærne (så jeg har på en måte skåna meg for skuffelsen over å finne klær som ikke passer). Også spiser jeg faktisk nyåpna roastbiff og salami (ikke si det til mammapolitiet:wacky:)
 
Har tenkt å prøve å få pakka bort endel av de vanlige klærne mine i morgen. Jeg kjenner mest frustrasjon over at de er der i veien og ikke passer.
Jeg blir vist sint som gravid jeg :D

Sist var skikkelig bra for av muggost savn, men det går greit nå om dagen.
Eneste var når jeg skulle ha noen finklær til dåp i helga som var. Og jeg ikke fant noe ok i butikken, alt var bare kjipt. Ikke gøy (hadde utsatt det så lenge at jeg ikke kunne bestille på nett).
 
Det med enorme pupper er til å gråte over.. jeg har store pupper fra før (typ sånn at folk ofte spør meg om jeg har kjøpepupper), men nå ser jeg ut som ett fellesmeieri:sad010hvordan blir det når man skal begynne å amme:scared001
 
Syns i det store og hele at det går greit å holde meg til anbefalingene i matveien osv, men må innrømme at etter at vi kjøpte 8 kg (!) spekeskinke da vi var på bryllupsreise i Italia, har jeg sendt en del lange blikk etter mannen og ungene som sitter og mesker seg med spekeskinke rett foran meg opptil flere ganger til dagen...
 
Så godt å høre at man ikke er alene ❤️ føler meg også på nivå med en 3 åring til tider :hilarious:

Puppene er en G fra før så vant med at de er i veien, men de ble bare mer fulle ved amming sist. Nå lekker de allerede da :bag:
 
Jeg hadde litt..kan ikke kalle det sorg, men var deppa og frustrert fordi jeg savnet alkohol (ja vet, kjempe teit), men det har gått over nå :) blitt så vant med det, og det er så verdt det:) kan alltids drikke vin senere.
Klart jeg savner salami, fårepølse, roastbiff, medium stekt biff osv, men det er masse annen god mat man kan spise :)
 
Jeg sliter sånn med matlyst og kvalme at jeg er skikkelig, hva skal man kalle det, lei meg? Lei meg Over å ikke ville ha god mat. Hjernen vil ha, men magen og halsen steiler i mot. :p Savner å spise masse god mat!
Samme her. Men her vil ikke hjernen heller tenke på mat. Savner mat...
 
Jeg fant akkurat ut hva jeg craver... Tonnevis med mozzarella, Parma skinke, tomat, pesto, olje og hvitløk på en liten baguettbit I ovnen..akk o ve og sorgens kapittel hahaha.
Må nok være ekstra snill med meg selv i morgen for å komme over dette tapet
 
Jeg gråter ikke, men syns det er fælt å skulle være sosial på kveldstid hvis det innebærer å måtte kle seg litt finere, føler meg ikke fin i disse gravidtoppene, bare stor!!
 
Back
Topp