Veien til å bli tobarnsmamma som 18!

Prøverpåbabynr3

Forelsket i forumet
Hmm, så en del av dere som la ut slike dagbøker, og jeg har litt lyst til å øke innleggstallene mine så hvorfor ikke?

Må allikevel innrømme at jeg syns sånt er en smule ukomfortabelt, men da er det godt man er ganske anonym til tross :)

Så som overskriften sa så er jeg nå på min vei til å bli tobarnsmamma I en tidlig alder. Før jeg fikk sønnen min så ville jeg egentlig ikke ha barn.. Eller riktigere sagt, jeg så for meg et liv med enten tre barn eller ingen. Jeg hadde hvertfall ingen ønsker om å få barn såpass tidlig!

Vel, jeg og faren hans hadde vært sammen en god stund, 2-3 år hadde det vel gått. Og p-pillene mine bestemte seg for å ikke fungere. Flott! Jeg var 15 og skulle bli mamma.... What!?!?

Vel det mest logiske for andre var visst at jeg skulle ta abort. Jeg ble møtt med avsky og stygge blikk. Allikevel var det ingen som ga meg noe særlig kjeft, utenom moren min. Hun sa jeg MÅTTE ta abort, endte med at jeg løy om at jeg hadde tatt abort og kom etter uke 12 og løy enda mer og kom med noe tåpelig som at "legen sa aborten ikke funka".

Nå ler jeg av det, men der og da var jeg livredd. At hun skulle tvinge meg allikevel, eller at jeg nå skulle bli kastet ut av familien igjen.


Vel det gikk veldig bra, og idag mens jeg ser på sønnen min kan jeg ta meg selv i å tenke at mennesker rundt som liksom skal være glad i meg, ville at jeg skulle drepe den vakre gutten som nå løper omkring og ber meg se på alle de forskjellige steinene I veikanten, og som kommer med blomster og sier her mamma, se!

Den flotte gutten hadde jeg null peiling på at lå i magen, alt jeg visste var at det var en baby. Jeg fikk en smart og god gutt, som snart fyller 2 år, og som snakker som en foss og gir meg klemmer og kyss herfra til månen. Han trasser og sutrer, men han gir så mye kjærlighet at det ser man lett forbi.

Hvordan vil man ikke ha flere av han?
 
Så etter den korte oppsummeringen i første innlegget kommer vi til selve veien til å bli gravid med nr 2. Vi hadde prøvd noen måneder og endelig I begynnelsen av juni kunne jeg sitte der med en positiv test; eller 1000. Jeg testa 4 ganger om dagen i flere uker. Ca 2 uker. Deretter bestilte jeg meg time til tidlig ultralyd og har bare testet innimellom siden da.

Idag var jeg på den tidlig ultralyden, og fikk se en bitteliten sirkel på skjermen, og jeg hadde tatt helt korrekt med hvor langt jeg var på vei. 6+4 er jeg idag og er så lettet av at jeg fikk både se og høre hjertelyden. Forhåpentligvis er det en terminspire!

Jeg syns det er vanskelig å holde meg i skinnet og ikke begynne å kjøpe inn babyting, jeg har hatt lyst på en baby til siden jeg fødte han vakringen min på snart 2. Men jeg skal være sterk og vente til hvertfall uke 12, kanskje vi vil vite kjønnet og da venter vi kanskje til da, men det er litt usikkert om vi vil vite det enda så vi får hvertfall vente med innkjøp :)
 
Så bra at det gikk fint på tul! Blir stas med et søsken til godgutten du har fra før.❤
 
Jeg hadde nesten glemt bort denne lille "dagboka" allerede :p Jeg er virkelig ikke flink til å loggføre noen ting :hilarious:
Nå har jeg nådd 7+2, og imorgen markerer egentlig dagen jeg fant ut at jeg var gravid med gutten min. Jeg var 7+3 på den ultralyden som konstaterte at jeg hadde en liten baby på vei for snart 3 år siden :nailbiting: Nå er han snart 2 år! :nailbiting: Hvor har tiden blitt av!? Og nå nesten 3 år senere sitter jeg her igjen :hilarious: Denne gangen har jeg allerede visst om graviditeten I 4 uker og 1 dag, 1 måned I morgen :p

Jeg er fortsatt kvalm, småuggen hele dagen og super trøtt hele tiden :sour: og denne gangen legger jeg merke til symptomer jeg IKKE hadde før jeg var laaaangt ut i graviditeten med S :rolleyes: halsbrann, en god del ligamentsmerter, voksesmerter i beina!?

Er det egentlig mulig å vokse enda? Jeg vet jeg er ung, men jeg må da være for gammel til å vokse nå. Har hatt samme høyde i hvertfall 4 år :hilarious:fysen på forskjellig rar mat og en oppblåsthet som VIRKELIG ikke skulle vært mulig :hilarious: Med S hadde jeg ingenting før jeg nådde uke 30. Vel vel, kanskje det betyr det er en jente? :p

Med S visste jeg umiddelbart at han var en gutt til tross for at jeg "ønsket" meg en jente. Overlykkelig nå for at jeg ikke fikk en jente, men der og da så jeg for meg at jeg var en jentemamma :rolleyes:

Så feil kan man ta :hilarious:

Nå har jeg ingen formening om hva det er :hilarious: Jeg føler litt ekstra at det er jente framfor gutt, altså 49/51 til jente, men det ligger veldig likt :hilarious:
Blir spennende å se :joyful:
 
Er faktisk enda litt større sjanse for at det er gutt siden du har en fra før, tror det øker til 47/53 da ;)

Voksesmerter kan være at det trekkes kalk ut av benene dine, så husk å ta vitaminer :)
 
E
Er faktisk enda litt større sjanse for at det er gutt siden du har en fra før, tror det øker til 47/53 da ;)

Voksesmerter kan være at det trekkes kalk ut av benene dine, så husk å ta vitaminer :)
Det kan nok stemme, men tenkte sånn følelsesmessig! Med sønnen min var jeg 110% sikker på at det var gutt, men nå så ifølge magefølelsen bikker det mer mot 51/49 mot jente :hilarious:

Men det kan fint være feil :p Blir glad uansett jeg :D

Jeg tar heldigvis vitaminer :D
 
Så idag har jeg kommet enda lenger, og preglife lyser 7+5! Jeg klarer nesten ikke å vente til å bikke 12 uker, og begynner å bli litt mer gira på å finne ut om det er en gutt eller jente i magen. Er fortsatt mange uker igjen til jeg kan finne det ut, men er gøy å spekulere litt allikevel.

Tatt alle disse kjerringrådene og kalendere i fleng :hilarious: Alle sier jente, som egentlig gjør meg mer sikker på at det ligger en gutt inne der :hilarious:

Lille Spira er velkommen uansett! Men jeg gleder meg så mye til å kunne kjøpe inn både det ene og det andre :D
Allikevel prøver jeg å bite tenna sammen og tenke at jeg må slutte å tenke på denne graviditeten for da går tiden så sakte :hilarious: Bør helst bare glemme det frem til 8. August (da bikker jeg 12 uker :p) og derfra kan jeg begynne med litt småkjøp selvom 12 uker ikke betyr at det er heeeelt trygt. Men da syns jeg babyen fortjener noe uansett om det skulle gått galt... <3

Nå er jeg enda mer kvalm om morningene, og syns det stikker noe voldsomt i magen her, men jeg er ikke liiiike sulten lenger! Fortsatt sulten, men ikke like mye :cheers
 
Så idag har jeg kommet enda lenger, og preglife lyser 7+5! Jeg klarer nesten ikke å vente til å bikke 12 uker, og begynner å bli litt mer gira på å finne ut om det er en gutt eller jente i magen. Er fortsatt mange uker igjen til jeg kan finne det ut, men er gøy å spekulere litt allikevel.

Tatt alle disse kjerringrådene og kalendere i fleng :hilarious: Alle sier jente, som egentlig gjør meg mer sikker på at det ligger en gutt inne der :hilarious:

Lille Spira er velkommen uansett! Men jeg gleder meg så mye til å kunne kjøpe inn både det ene og det andre :D
Allikevel prøver jeg å bite tenna sammen og tenke at jeg må slutte å tenke på denne graviditeten for da går tiden så sakte :hilarious: Bør helst bare glemme det frem til 8. August (da bikker jeg 12 uker :p) og derfra kan jeg begynne med litt småkjøp selvom 12 uker ikke betyr at det er heeeelt trygt. Men da syns jeg babyen fortjener noe uansett om det skulle gått galt... <3

Nå er jeg enda mer kvalm om morningene, og syns det stikker noe voldsomt i magen her, men jeg er ikke liiiike sulten lenger! Fortsatt sulten, men ikke like mye :cheers
Det er jo kjempespennende å lure på om det er gutt eller jente! Jeg er 10+3 idag og det er 19 dager igjen til tidlig ultralyd! Håper de kan se kjønn da :D
Skal du på tidlig ul? :)
 
Det er jo kjempespennende å lure på om det er gutt eller jente! Jeg er 10+3 idag og det er 19 dager igjen til tidlig ultralyd! Håper de kan se kjønn da :D
Skal du på tidlig ul? :)
Jeg har allerede vært på en tidlig ultralyd i uke 6+4, og skal på en til i uke 13+4, men tviler på at de får sett kjønn da :p
 
Jeg har allerede vært på en tidlig ultralyd i uke 6+4, og skal på en til i uke 13+4, men tviler på at de får sett kjønn da :p
Ser mange på nett skriver at det skal være mulig å se kjønn fra uke 12-13, men det er selvfølgelig ikke 100% :p Men det er det jo ikke på ordinær ultralyd heller, da! Kjenner flere som har fått seg en overraskelse på fødestua :laughing002
 
Hei igjen!
nå er det litt å oppdatere :) på fredag feiret vi 2 årsdagen til sønnen min! Da fikk jeg også en liten blødning som jeg var sikker på betydde at jeg kom til å miste Spira på dagen som skulle være lykkelig og god.

Bestilte time til ultralyd midt i festen :hilarious: Og der fikk vi se et bankende hjerte :D Ble også satt 1 dag fram, så nå er jeg 8+4 :D Syns tiden går litt sakte, og merker at jeg er litt mer nervøs nå enn tidligere merkelig nok..

Håper at tiden kan gå litt fort frem til 07.08 for da bikker jeg 12 uker :joyful: alt man skal beskymre seg for... Men det hjelper på at det "bare" er 3 uker og 3 dager til den "trygge" sona hvor ting blir litt mer spennende for hver dag. De første 12 ukene er jo bare nervepirrende :nailbiting:

Det kom noen flere gode nyheter med den ultralyden da! Livmora mi har kommet seg over skambeinet og jeg mistenkte det selv, men han kjente etter og sa at denne gangen går det nok fort å kjenne liv for morkaka ser ut til å legge seg bak! :D Dette kan selvfølgelig endre seg på de neste 5 ukene det hvertfall kommer til å ta før jeg kjenner liv, men det er spennende allikevel :p

La de neste 3 ukene gå fort :nailbiting::joyful:
 
Så herlig å få se et bankende hjerte!❤ Blir godt å passere 12uker! Og veldig spennende å se når man kan kjenne liv.
 
Hei igjen!
nå er det litt å oppdatere :) på fredag feiret vi 2 årsdagen til sønnen min! Da fikk jeg også en liten blødning som jeg var sikker på betydde at jeg kom til å miste Spira på dagen som skulle være lykkelig og god.

Bestilte time til ultralyd midt i festen :hilarious: Og der fikk vi se et bankende hjerte :D Ble også satt 1 dag fram, så nå er jeg 8+4 :D Syns tiden går litt sakte, og merker at jeg er litt mer nervøs nå enn tidligere merkelig nok..

Håper at tiden kan gå litt fort frem til 07.08 for da bikker jeg 12 uker :joyful: alt man skal beskymre seg for... Men det hjelper på at det "bare" er 3 uker og 3 dager til den "trygge" sona hvor ting blir litt mer spennende for hver dag. De første 12 ukene er jo bare nervepirrende :nailbiting:

Det kom noen flere gode nyheter med den ultralyden da! Livmora mi har kommet seg over skambeinet og jeg mistenkte det selv, men han kjente etter og sa at denne gangen går det nok fort å kjenne liv for morkaka ser ut til å legge seg bak! :D Dette kan selvfølgelig endre seg på de neste 5 ukene det hvertfall kommer til å ta før jeg kjenner liv, men det er spennende allikevel :p

La de neste 3 ukene gå fort :nailbiting::joyful:
Sniker fra oktober. Hvordan gikk det?? Snart noe baby hos deg? Jeg er selv 18, og gravid nå. 4+2 idag :)
 
Back
Topp