Hvordan velge en forlover?

Agnete

Forumet er livet
Jeg må finne meg en forlover snart (plutselig skulle vi giftet oss:eek:) , har mange venner, men ingen jeg liksom ser for meg som en forlover for meg.
Jeg har liksom ingen helt, helt nære. Det er min skyld, jeg har nok blitt litt lukket på mine år som voksen. Hva skal en forlovere gjøre? Og hvordan landet dere på valget om dere trengte å velge da? Jeg har nok litt høye forventinger til en jeg ønsker som forlover så valget er vanskelig
 
Gratulerer med bryllup på gang :)

Jeg hadde to forlovere, og det var mine to eldste venninner. De har vært i livet mitt siden vi var helt små og de kjenner meg ut og inn. Selv om jeg har flere andre nære venninner var det for meg naturlig å velge disse.

Ang. forventninger til deres rolle, så hadde jeg ikke så mange utover at de var der for meg som støtte på selve dagen og at de hjalp meg litt med praktiske ting (dandere kjole, friske opp sminke og hårfrisyre etc). Og at de ordnet et utdrikkingslag som var etter min smak :p

Mitt beste tips er å gå for en person du føler kjenner deg, som du kan være deg selv sammen med og som betyr mye for deg å ha i livet, enten det er en venn/venninne eller et søsken.
 
Gratulerer med bryllup på gang :)

Jeg hadde to forlovere, og det var mine to eldste venninner. De har vært i livet mitt siden vi var helt små og de kjenner meg ut og inn. Selv om jeg har flere andre nære venninner var det for meg naturlig å velge disse.

Ang. forventninger til deres rolle, så hadde jeg ikke så mange utover at de var der for meg som støtte på selve dagen og at de hjalp meg litt med praktiske ting (dandere kjole, friske opp sminke og hårfrisyre etc). Og at de ordnet et utdrikkingslag som var etter min smak :p

Mitt beste tips er å gå for en person du føler kjenner deg, som du kan være deg selv sammen med og som betyr mye for deg å ha i livet, enten det er en venn/venninne eller et søsken.

Det er litt det at de eldste vennene mine er ikke de som kjenner meg lenger, og de forventingene dine er slik som mine. Jeg vet ikke helt om vi er der, jeg har ikke vært så flink til å pleie slike vennskap etter jeg ble samme min mann. Så føler alt er liksom overfladisk. Sikkert bare en følelse altså, men derfor synes jeg det er så vanskelig :p
Og akkurat dette med utdrikningslaget er jeg redd for, jeg orker ikke sånn vilt. Jeg er kanskje den roligste i vår gjeng. Velger jeg en som vil jeg tro den jeg velger tar rollen seriøst, det bare ligger langt inne å finne noen. Skulle helst giftet meg uten. Jeg er kanskje litt sær :p
Takk for mange veldig fine råd, godt man har litt tid på seg på å tenke :)
 
Her var utfordringen at vi har vært lite med andre venner etter vi fikk barn. Så jeg vurderte en av minde tidligere bestevenninner og et par andre. Jeg endte opp med å invitere den ene personen jeg følte jeg kunne stole på skulle stille. En som bor litt unna, men som stiller opp på tross av dette, som vi innimellom omgås men ikke ofte.
 
Det er litt det at de eldste vennene mine er ikke de som kjenner meg lenger, og de forventingene dine er slik som mine. Jeg vet ikke helt om vi er der, jeg har ikke vært så flink til å pleie slike vennskap etter jeg ble samme min mann. Så føler alt er liksom overfladisk. Sikkert bare en følelse altså, men derfor synes jeg det er så vanskelig :p
Og akkurat dette med utdrikningslaget er jeg redd for, jeg orker ikke sånn vilt. Jeg er kanskje den roligste i vår gjeng. Velger jeg en som vil jeg tro den jeg velger tar rollen seriøst, det bare ligger langt inne å finne noen. Skulle helst giftet meg uten. Jeg er kanskje litt sær :p
Takk for mange veldig fine råd, godt man har litt tid på seg på å tenke :)

Skjønner! Du er nok ikke alene om å føle det sånn og du fremstår ikke sær i mine øyne, i alle fall :) Jeg har også vennskap som har blitt mer perifere med årene etterhvert som vi fikk menn og barn, og det er ikke alltid så lett å sette av tid til venner. Håper du finner ut av det etter hvert :) Så lenge du velger en person du liker, og du vet liker deg og du vet vil deg vel, kan det ikke bli feil, tenker jeg :) Når skal bryllupet stå da?
 
Jeg må finne meg en forlover snart (plutselig skulle vi giftet oss:eek:) , har mange venner, men ingen jeg liksom ser for meg som en forlover for meg.
Jeg har liksom ingen helt, helt nære. Det er min skyld, jeg har nok blitt litt lukket på mine år som voksen. Hva skal en forlovere gjøre? Og hvordan landet dere på valget om dere trengte å velge da? Jeg har nok litt høye forventinger til en jeg ønsker som forlover så valget er vanskelig
Jeg valgte min manns søster. Han brukte min søster. Tenkte det var søtt.
Gratulerer forresten :)
 
Skjønner! Du er nok ikke alene om å føle det sånn og du fremstår ikke sær i mine øyne, i alle fall :) Jeg har også vennskap som har blitt mer perifere med årene etterhvert som vi fikk menn og barn, og det er ikke alltid så lett å sette av tid til venner. Håper du finner ut av det etter hvert :) Så lenge du velger en person du liker, og du vet liker deg og du vet vil deg vel, kan det ikke bli feil, tenker jeg :) Når skal bryllupet stå da?

Vi er ikke helt landet der enda, men lurer på neste år engang :)
Har vært forlovet snart i ti år, så vi får vel få det unna. Høres litt uromantisk ut, men hadde vært koselig kanskje å gjøre noe for oss nå som barna begynner å bli store. :)
Ja, har vennerpar med barn som vi er med. Har så liten tid til å prioritere annet og kjenner nå at det er litt dumt. For det er ingen naturlige valg for forlover kom jeg plutselig på. Tenker alle vennene vil meg vel, og er nok glade i meg, men vi er ikke sånn nære som vi var engang. Men det spiller kanskje ingen rolle for vi har jo noe når vennskapet har vært siden vi var 7
 
Her var utfordringen at vi har vært lite med andre venner etter vi fikk barn. Så jeg vurderte en av minde tidligere bestevenninner og et par andre. Jeg endte opp med å invitere den ene personen jeg følte jeg kunne stole på skulle stille. En som bor litt unna, men som stiller opp på tross av dette, som vi innimellom omgås men ikke ofte.

Litt i samme situasjon da :)
Det er kanskje noe i det å velge en som stiller opp uansett når.
 
Så koselig at dere har så nære bånd med søsken, jeg kunne valgt min søster. Men Samtidig så er jeg usikker :)

Har alltid ønsket meg en søster og sett for meg å ha søster som forlover.. fikk aldri en søster, så det er ingen mulighet her..
 
Vi er ikke helt landet der enda, men lurer på neste år engang :)
Har vært forlovet snart i ti år, så vi får vel få det unna. Høres litt uromantisk ut, men hadde vært koselig kanskje å gjøre noe for oss nå som barna begynner å bli store. :)
Ja, har vennerpar med barn som vi er med. Har så liten tid til å prioritere annet og kjenner nå at det er litt dumt. For det er ingen naturlige valg for forlover kom jeg plutselig på. Tenker alle vennene vil meg vel, og er nok glade i meg, men vi er ikke sånn nære som vi var engang. Men det spiller kanskje ingen rolle for vi har jo noe når vennskapet har vært siden vi var 7

Mente å ha lest at dere hadde vært forlovet en stund, ja :) Håper dere får en nydelig dag når den kommer!

Det er jo en grunn til at dere har holdt kontakten, ja. Du får la magefølelsen lede deg :)
 
Jeg valgte min beste venninne fra barndommen, hun jeg har kjent lengst utenom familie :) men vet mange velger søsken eller søskenbarn også :) gratulerer!
 
Back
Topp