Rolf

20. November

Tirsdag. I seng 23.30. Mat klokken 01.30-02.15. Opp klokken 05.45. Poliklinikk hele dagen. Ikke tid til pumpepause. [emoji13] Det var min dag i korte trekk. Da er det herlig å komme hjem til flokken min [emoji170][emoji170][emoji170][emoji170].

IMG_6476.JPG

I følge Wonder weeks appen er Rolf nå inne i utviklingstrinn 4. Det skal angivelig vare i over en måned. La oss håpe den appen tar feil. Rolf har testet ut pappaens tålmodighet i dag. Han har sovet sånn ca 10 minutter av gangen, og spist 10-30 ml av flaske med samme intervall som han krever puppen. Det vil si sånn ca hver time. Legg til litt surmuling, gjesping og klaging et kvarters tid inni hver syklus der, så har du et bilde av dagen i dag.

IMG_6479.JPG

Jeg hadde jo ikke sett Rolf hele dagen, så evighetspupping var bare koselig. Dessuten sovnet Rolf liggende på magen på brystet mitt. Lenge siden han har godtatt det nå. Veldig koselig. Om enn litt varmt. Vi ble begge to kliss klass.

Prøvde å legge Rolf i sengen, mens det var voksenkveld i stuen. Pizza, TV, avslapping på sofaen. Men Rolf ante raskt at han var i ferd med å gå glipp av noe. Han prøvde først å sitre seg ut i stuen, deretter rope seg ut i stuen, men da heller ikke det førte frem, valgte han sikreste vei. Han sparket av seg sensoren så alarmen ulte. Sånn gikk det til at Rolf fikk en ekstra runde kos og pupp i stuen. Det medførte seriøs melkekoma, og han var slappere enn kokt spaghetti da jeg la han i sengen for natten.

IMG_6481.JPG

Ellers er Rolf egentlig lett å underholde om dagen. Lille Petter edderkopp er en stor hit. Han ser og ser på fingeredderkoppen som klatrer, og ler hjertelig når edderkoppen faller ned (gode tendenser der altså).
IMG_6477.JPG
 
20. November

Tirsdag. I seng 23.30. Mat klokken 01.30-02.15. Opp klokken 05.45. Poliklinikk hele dagen. Ikke tid til pumpepause. [emoji13] Det var min dag i korte trekk. Da er det herlig å komme hjem til flokken min [emoji170][emoji170][emoji170][emoji170].

Vis vedlegget 281094

I følge Wonder weeks appen er Rolf nå inne i utviklingstrinn 4. Det skal angivelig vare i over en måned. La oss håpe den appen tar feil. Rolf har testet ut pappaens tålmodighet i dag. Han har sovet sånn ca 10 minutter av gangen, og spist 10-30 ml av flaske med samme intervall som han krever puppen. Det vil si sånn ca hver time. Legg til litt surmuling, gjesping og klaging et kvarters tid inni hver syklus der, så har du et bilde av dagen i dag.

Vis vedlegget 281096

Jeg hadde jo ikke sett Rolf hele dagen, så evighetspupping var bare koselig. Dessuten sovnet Rolf liggende på magen på brystet mitt. Lenge siden han har godtatt det nå. Veldig koselig. Om enn litt varmt. Vi ble begge to kliss klass.

Prøvde å legge Rolf i sengen, mens det var voksenkveld i stuen. Pizza, TV, avslapping på sofaen. Men Rolf ante raskt at han var i ferd med å gå glipp av noe. Han prøvde først å sitre seg ut i stuen, deretter rope seg ut i stuen, men da heller ikke det førte frem, valgte han sikreste vei. Han sparket av seg sensoren så alarmen ulte. Sånn gikk det til at Rolf fikk en ekstra runde kos og pupp i stuen. Det medførte seriøs melkekoma, og han var slappere enn kokt spaghetti da jeg la han i sengen for natten.

Vis vedlegget 281097

Ellers er Rolf egentlig lett å underholde om dagen. Lille Petter edderkopp er en stor hit. Han ser og ser på fingeredderkoppen som klatrer, og ler hjertelig når edderkoppen faller ned (gode tendenser der altså).
Vis vedlegget 281095
Herlige Rolf! SÅ SØT!!!
 
21. November

Onsdag. En dag hvor jeg har fått merke at Rolf ikke er helt som de andre babyene mine var. Vi måtte opp tidlig for å rekke sykehuset til klokken 8. M skulle på kontroll. Rolf fikk mye å se på. Masse nye inntrykk. Lyder, lys, bevegelse. Nye ansikter. Inn og ut av bil og vogn. Vel hjemme, litt mat før vi dro videre på shopping. Mer inn og ut av bil og vogn. Konstant støy. Rolf begynte å sutre. Jeg trodde han var sulten, og søkte dekning på en café, kjøpte meg litt å drikke og gjorde meg klar for pupping. Men Rolf sov. Og sov. Og sov. Og da shoppingen var slutt og vi skulle hjem, sov han ennå.

Det luktet bæsj fra bleien, men kjøreturen hjem var beregnet til 5-6 min, så jeg tenkte at det beste var å utsette skiftingen til vi var hjemme på vårt eget bad. Da hadde jeg ikke tatt med i beregningen at det skjedde tre trafikkulykker i Bergen by omtrent på samme tid, så trafikken sto bom stille. Jeg kjørte til slutt en gigantisk omvei for å unngå veien med kø. Endte med å bruke nesten 50 min på turen hjem. Kunne altså gått hjem raskere... Følte meg som verdens verste mamma da vi endelig kom inn dørene. Fortsatt med en sovende Rolf. Ikke hadde han fått mat på mange timer, og nå hadde han sittet nesten en time med bæsjebleie... Heldigvis var han ikke sår, og bleien hadde utrolig nok holdt all bæsjen innenfor kantene. [emoji1303] La Rolf til en sprengt pupp. Han spiste et par tak - og sovnet - igjen. Og sånn har store deler av kvelden gått. Rolf tåler visst ikke så mye inntrykk på en dag. Men i stedet for å sutre og bli urolig, bare slår han seg av. Går inn i sparemodus. Alarmen har ult flere ganger i dag enn de siste 3–4 dagene til sammen. Lille vennen min...

Dagen ble ikke akkurat bedre av at «Helene sjekker inn på Nyfødtintensiv» gikk på TV i kveld. Det kom litt for nært på kjente jeg. Litt for tidlig. Først gikk det bra. Jeg ble oppriktig misunnelig på de som holder til i Trondheim, som kan få ha seng inne hos den lille. Tenkte på hvor mange flere timer jeg kunne fått sammen med Rolf hvis jeg kunne lagt litt i stedet for å sittet i vonde stoler, for så å være tvunget tilbake på barsel fordi jeg ikke klarte sitte mer. Men så kom det... Det skilte to -2- dager mellom Rolf og den bittelille gutten som døde i TV-programmet. Alle følelsene fra de første ukene på nyfødt kom veltende tilbake, og jeg kjente på kjempeklumpen i magen da de holdt på med gjenoppliving av den lille kroppen, mens pappaen gikk rundt i bakgrunnen. Det kunne like gjerne vært oss...

Jeg ble sittende å se på Rolf mens tårene trillet. Livet er så skjørt og urettferdig. Det begynner å gå opp for meg hvor fantastisk heldige vi har vært med Rolf. Hvor nært han har vært å bli en himmelskatt. Hvor usannsynlig det er at akkurat han trakk vinnerloddet. Ingen hjerneblødning, ingen kollapsede lunger, ingen opererte tarmer, ingen infeksjoner. Plutselig kjenner jeg at den lille trådløsbiten ikke er så viktig...

Har ingen passende bilder for dagens hendelser. Det eneste jeg har, er Rolf som er redd sitt eget speilbilde...
IMG_6485.JPG
 
Jeg så også programmet og tenkte på dere. Det var brutalt, det lille vi så. Så godt at alt er gått bra med lille Rolf. Han er nok en skikkelig robust liten kar. Synes det høres ut som en fornuftig strategi å melde seg litt ut når det blir for mye inntrykk. :Heartred
 
Stor klem! Dere er heldige som har Rolf her, programmet var sykt tøft :sorry:
 
Det var tøft å se, gråt meg gjennom hele programmet.. Spesielt når de filmet moren på vei inn på operasjonsbordet, da knakk jeg sammen. Det var kjempeskummelt og noe kroppen har fortrengt fra dag 1.

Vi er heldige. Trakk vinnerloddene og fikk med oss småskattene hjem. Det kan man ikke ta for gitt ❤️
 
[emoji169][emoji169][emoji169]
 
Oi, nå kom tårene her. Hadde tenkt å se det programmet, blir nok tøft selv for meg. Gode, fine, tøffe Rolf. ❤ Resten av familien hans også. ❤
 
Tror jeg skal styre lang unna det programmet. Har det jo på en måte oppi hodet mitt allerede, så trenger ikke å «gjenoppleve» NFI..

Rolf er så fin og det bildet fra noen dager siden, der han har på seg skjorte og penbukse var skikkelig fint ❤️ :)
 
Tror jeg skal styre lang unna det programmet. Har det jo på en måte oppi hodet mitt allerede, så trenger ikke å «gjenoppleve» NFI..

Rolf er så fin og det bildet fra noen dager siden, der han har på seg skjorte og penbukse var skikkelig fint [emoji173]️ :)

Det var en søt liten som ligner veldig på din historie der også. Du hadde blitt rammet direkte i hjerteroten... [emoji173]️
Jeg angrer. Skulle aldri sett det programmet...
 
Skjønner at det traff "rett hjem". :Heartred

Glad jeg leste om programmet her først, tror ikke jeg hadde fiksa det enda vi ikke kom til NFI med hjerteskatten vår. Jeg sleit jo bare da en unge på fødeavdelingen trengte litt ekstra hjelp for å komme i gang med pustingen, så tror dette hadde blitt for kraftig kost.

Men lille Rolf har virkelig klart seg bra ut fra forutsetningene, og det er så godt å se at selv så ekstremt premature kan klare seg fint. Ekstra godt å vite når jeg går inn i svangerskap med merkelappen "risiko" på også en neste gang (denne gangen gikk det jo aldeles strålende, og jeg håper det også skjer neste gang).
 
Jeg tenkte mye på dere når jeg så det programmet. Takk igjen for å ha fått muligheten til å følge dere på veien ❤
... også er jeg så himla glad for at Rolf har det så bra som han har det.
 
Det var en søt liten som ligner veldig på din historie der også. Du hadde blitt rammet direkte i hjerteroten... [emoji173]️
Jeg angrer. Skulle aldri sett det programmet...

Da tror jeg nok jeg skal styre veldig unna den ja! :) Men hørtes ut som et fint(i den grad man kan bruke det ordet) program som viser hvor brutalt livet kan være.. Håper bare ikke at noen blir redde av å se på det, men heller tenker at man faktisk er i de beste hender hvis noe skulle skje. Det følte i hvert fall vi, selv om utfallet ble som det ble.

Kos litt ekstra på Rolf og de to andre guttene dine i dag ❤️ Man lærer seg virkelig å sette pris på ting når man har vært igjennom det dere har vært og det vi har vært.
 
Jeg tenkte også på Rolf da jeg så programmet. Jeg hulket på meg hodepine, og beundrer dere som har klart å komme dere igjnenom noe sånt. Det virker som et sant helvete,
 
Jeg hulket og gråt, spesielt med den lille gutten som ble en himmelskatt [emoji24] og jeg syns så synd på den mammaen som hadde falt.. stakkars stakkars [emoji17][emoji17]
 
Ok wish me luck- nå skal jeg se dette programmet! Skal føde via pks før jul, men for 8 år siden var vi fast inventar på NFI. Følelsene er utenpå kroppen, så jeg gruer meg. Men jeg må liksom se[emoji173]️
 
Ok wish me luck- nå skal jeg se dette programmet! Skal føde via pks før jul, men for 8 år siden var vi fast inventar på NFI. Følelsene er utenpå kroppen, så jeg gruer meg. Men jeg må liksom se[emoji173]️

Nope- jeg gråter allerede såpas mye at jeg får kynnere[emoji27][emoji24] Tror jeg må slå av.
Er såå glad for å lese om alt det fine som skjer med Rolf[emoji173]️ Tusen takk for at du deler, Krølle[emoji173]️
 
22. November

Torsdag. Det ble bra lite med søvn i natt. Ble liggende å se på Rolf mens tankene kvernet. Lang dag på jobb.

Resten av dagen har jeg tilbragt halvt i svime på sofaen. TV har vist sjakk-VM. Mannen kom hjem fra jobbreise og tok hånd om de to eldste. Rolf har sett sånn her ut de siste fire timene:
IMG_6488.JPG

Deilig med sånne kosedager innimellom [emoji7]. Dager hvor vi ikke får gjort noe fornuftig, og middagen blir en grandis... [emoji1303] Snart helg[emoji170][emoji1303]
 
Back
Topp