Flere av partienes ungdomslag har gått inn for utvidelse.
Men er dette et ønske fra folket, eller er det bare noe de selv synes høres bra ut?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Flere av partienes ungdomslag har gått inn for utvidelse.
Kan jeg spørre, hadde du møte med de? Hvor mange uker var du på vei?
Jeg hadde ikke møte med de, jeg trodde det var noe legene tok seg av for legen bare satt meg opp til senabort dagen etter ultralyden og sa at nemda var kun er formalitet.
Jeg er uenig i det siste, jeg tenker at er barn med downs er en utrolig mye større livsendring enn å få funksjonsfriske barn, og det finnes utrolig mange tillegssykdommer til downs, som desverre er helt vanlige. Så om et par ikke har en livssituasjon hvor det lar seg gjøre å ta vare på et barn med downs og alt som følger med mener jeg de burde få lov til å ta det valget. Også er det ikke bare bare å få hjelp med barna når man trenger det, selv om man har krav på det.Synes faktisk at 12 uker er mer enn nok. 10 uker hadde vært mer passelig, unntaket er ved alvorlig sykdom, da synes jeg det er grunnlag for senere abort. Synes heller ikke man bør tukle for mye slik at man får vite for mye om fosteret heller. Synes egentlig ikke at man bør få muligheten til velge abort ved downs heller.
Ja, men det var bare en person der. Var 15 uker på vei.
Det er ikke på plass noe rundt «maksgrense» ved aborter, men om man tar mange, vil helsepersonell begynne å undres og kan finne på å stille spørsmål.
Ikke fordi man fordømmer det som skjer, er i mot det som blir gjort eller ønsker å «blande seg» i andres liv, men fordi man er pliktig til å kartlegge om pasientene har det bra. Og at de da ikke utsettes for fysisk eller psykisk vold, presses til sex, tvinges til å unngå beskyttet sex osv.
Så rart, kanskje ikke jeg fikk det gjennom en nemnd da? [emoji848]
Det er ikke godt å si. Babyen min var jo levende, og kunne leve litt lenger. Kanskje dager, ikke godt å si. Men det var ikke slik at vi fikk noe håp om et mirakel heller. Men det ble ikke noen diskusjon heller, jeg fikk det innvilget der og da. Kanskje det var litt tidspress, for å rekke det før helgen. Fælt å tenke på, å skulle rekke å aborterte før helgen, men sånn var det jo.
Mitt var også levende, og ville ha levd etter fødsel også, men ikke ett liv. Jeg var jo også mye lenger enn deg (uke20) og jeg fikk kun en natt til å avgjøre hva jeg ville. Men fikk ikke snakke med andre enn akkurat den legen som oppdaget mitt syke barn. Ja, det er grusomt og jeg tenker ingen utsetter seg for sånt frivillig.
Kanskje forskjellige praksis for hvor man bor? [emoji848]
Kanskje. Min ville ikke ha fått leve uansett, men om det var forskjellen så hadde vel du vært den som hadde møtt dem? Eller?
Det kommer helt an på kommunen dessverre om man får denhjelpen man skal.Jeg er uenig i det siste, jeg tenker at er barn med downs er en utrolig mye større livsendring enn å få funksjonsfriske barn, og det finnes utrolig mange tillegssykdommer til downs, som desverre er helt vanlige. Så om et par ikke har en livssituasjon hvor det lar seg gjøre å ta vare på et barn med downs og alt som følger med mener jeg de burde få lov til å ta det valget. Også er det ikke bare bare å få hjelp med barna når man trenger det, selv om man har krav på det.
Et par på hjemstedet mitt måtte faktisk legge ut om livene sine i media for at nav skulle få press på seg slik at de fikk hjelpen de hadde krav på iflg lover og regler.
En annen greie er at da vil jo også alle de som tar lett på abort, som får "feil kjønn" på ultralyd f.eks. uke 17 gå og ta abort.
Åjo, det gjør det så absolutt. Det er mange kvinner det, som sier "det er bare en celleklump", og så er de ferdige med det. Tenker ikke mer på det. Var kanskje litt stress å få vondt i magen og dra til legen. Mest synd på dem selv.Jeg tror faktisk ikke det finnes kvinner som tar lett på abort, og det å ta abort i uke 17 gjøres ikke på samme måte som uke 12. Man føder barnet i uke 17, alle menneske vil bli påvirket av det. Om ikke så er det kanskje like greit at de ikke får barn for da mangler man vesentlige ting for å oppdra ett barn mener jeg da.
Da tror du feil dessverreJeg tror faktisk ikke det finnes kvinner som tar lett på abort, og det å ta abort i uke 17 gjøres ikke på samme måte som uke 12. Man føder barnet i uke 17, alle menneske vil bli påvirket av det. Om ikke så er det kanskje like greit at de ikke får barn for da mangler man vesentlige ting for å oppdra ett barn mener jeg da.
Ja, men så kan man få et relativt fint liv med downs også. Og jeg tenker at velger man å sette barn til verden så er det en sjanse man tar. Man kan få barn med psykiske sykdommer også, som kan kreve mer enn en med downs. Skal man ta gentester for å finne ut om fosteret er disponibelt for å utvikle psykiske sykdommer også, og da få lov til å velge abort? Jeg er kun for testing om både mor og far er bærere av et gen som kan gi alvorlig sykdom hos barnet, og i slike tilfeller får parene som regel hjelp til assistert befruktning . Jeg synes det er feil å velge bort et liv etter uke 12 som kan få et fint liv selv med sykdom og er i mot utvidet screeninger. Man får det barnet man får også legger man om livene sine etter det og gjør det beste ut av det, tenker jeg.Jeg er uenig i det siste, jeg tenker at er barn med downs er en utrolig mye større livsendring enn å få funksjonsfriske barn, og det finnes utrolig mange tillegssykdommer til downs, som desverre er helt vanlige. Så om et par ikke har en livssituasjon hvor det lar seg gjøre å ta vare på et barn med downs og alt som følger med mener jeg de burde få lov til å ta det valget. Også er det ikke bare bare å få hjelp med barna når man trenger det, selv om man har krav på det.
Et par på hjemstedet mitt måtte faktisk legge ut om livene sine i media for at nav skulle få press på seg slik at de fikk hjelpen de hadde krav på iflg lover og regler.
Aner ikke, jeg synes det var litt rart å lese at du var i møte med de, men ikke jeg. Trodde ikke det var slik det fungerte når jeg ikke måtte det så sent i svangerskapet. Jeg ble vel egentlig presset til abort av legen den gangen, og jeg etterlyste den gangen noen å snakke med. Nemda hadde da kanskje vært en fin ting.
Og siden mitt barn ville overlevd svangerskapet så burde det jo vært jeg og ikke du som burde være i samtale med de.
Kanskje de burde få på plass retningslinjer for hvordan nemda bør opptre isteden for å forlenge grensen? [emoji848]
Åjo, det gjør det så absolutt. Det er mange kvinner det, som sier "det er bare en celleklump", og så er de ferdige med det. Tenker ikke mer på det. Var kanskje litt stress å få vondt i magen og dra til legen. Mest synd på dem selv.
Jeg mener ikke at det å drepe et barn kan rasjonaliseres med "da egnet de seg ikke til å få barn uansett, så det var like greit". Det er veldig, veldig mange som vurderer abort fordi de har fått et kjønn de ikke ønsker seg. Å sette grensen til 18 uker vil gjøre det mye lettere for sånne.
Da tror du feil dessverre
Helt klart! Det er 7 år siden for min del, kanskje det har endret seg siden?
Det vet jeg, først knuser de hodet til babyen, så klipper de av armene og bena. Så blir det lettere å få barnet ut. Det skjer også tidligere i svangerskapet, det.Men det er ingen celleklump med uke 17, det vil de fort finne ut av. Man er som sagt gjennom en fødsel så det er like smertefullt, så jeg har ingen tro på at noen bare tenker sånn. Jeg har litt mer tro på kvinner jeg da, så kjenner jeg at når man bruker ordet drap i en abort diskusjon så står vi veldig forskjellig sted og ingen vits å diskutere videre. Bare ville informere at abort så seint utfører ikke på samme måte som tidlig i svangerskapet og de fleste kvinner blir påvirket av hva som skjer med egen kropp. [emoji4]