Mistet uke 17

Melia

Betatt av forumet
VIP
Hei dere. Hører til her etter å ha mistet uke 17+0 for litt over en uke siden. Selv om jeg ikke en gang var halvveis i svangerskapet føler jeg på en ubeskrivelig stor sorg. Har vært dum nok til å tro at det å miste aldri kom til å skje meg, og nå står jeg plutselig midt opp i det hele. Har ingen rundt meg som har mistet så føler meg veldig alene nå. Håper å finne litt støtte her.
 
Uff, så utrolig trist! :( Sender en stor klem! ❤️

Fikk dere se babyen og tatt bilder og gjort det dere ville med den lille?
 
Stor klem, ta vare på hverandre i tiden fremover
 
Uff, så utrolig trist! :( Sender en stor klem! ❤️

Fikk dere se babyen og tatt bilder og gjort det dere ville med den lille?
Tusen takk ♥
Ja, det fikk vi. Utrolig tøft, men veldig glad for at vi valgte å gjøre det.
 
Stor klem til deg, like trist hver gang noen nye skriver her inne.
Håper du kan få litt trøst av å møte andre som også har mistet.
 
Hei dere. Hører til her etter å ha mistet uke 17+0 for litt over en uke siden. Selv om jeg ikke en gang var halvveis i svangerskapet føler jeg på en ubeskrivelig stor sorg. Har vært dum nok til å tro at det å miste aldri kom til å skje meg, og nå står jeg plutselig midt opp i det hele. Har ingen rundt meg som har mistet så føler meg veldig alene nå. Håper å finne litt støtte her.
Hei! Du er (dessverre) ikke alene. Jeg har opplevd det samme, i uke 16, og det var som du beskriver en ubeskrivelig sorg og vanvittig vondt. Men det er utrolig hva man kommer seg gjennom - det blir bedre! Sorgen vil du alltid bære med deg og babyen vil alltid finnes i hjertet ditt, men så klarer man på et vis å leve videre, uten at man glemmer eller fortrenger. Jeg husker at jeg leste her på forumet om andre som hadde opplevd det samme og hvor neste svangerskap gikk bra, noe som hjalp meg og som jeg fant trøst i. I dag sitter jeg med en baby på 4 måneder❤️ Jeg er lei meg for å høre om hva som har skjedd og ønsker deg alt godt, ta vare på hverandre i sorgprosessen og ta den tiden du trenger før hverdagen starter igjen, det er sant som de sier at tiden leger sår❤️
 
Hei dere. Hører til her etter å ha mistet uke 17+0 for litt over en uke siden. Selv om jeg ikke en gang var halvveis i svangerskapet føler jeg på en ubeskrivelig stor sorg. Har vært dum nok til å tro at det å miste aldri kom til å skje meg, og nå står jeg plutselig midt opp i det hele. Har ingen rundt meg som har mistet så føler meg veldig alene nå. Håper å finne litt støtte her.
Vi var heller ikke forberedt på miste så sent, datteren vår ble født i uke 19 etter å ha oppdaget komplikasjoner uforenelig med liv.

Det er dødstøft å plutselig få alle drømmene revet bort, men det blir bedre :Heartred
Jeg brukte nesten et år på å komme meg etter vi mistet datteren vår, jeg var i jobb etter 8 uker, men jeg kjente ikke igjen meg selv før det hadde gått nesten et år.
For meg har det hjulpet å være åpen om det, gjennom Landsforeningen for Uventet Barnedød har vi deltatt i sorggrupper og jeg har funnet en venn gjennom foreningen :Heartred
Her vil du også kunne finne noen som forstår
 
Stor klem til deg [emoji173]️[emoji173]️
 
Back
Topp