Klare seg aleine

Majja83

Glad i forumet
Høsthjerter 2017
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Er bare på "besøk" her på forumet, men det kan vere jeg flytter inn snart. Ser mørkt på å få til et fungerende forhold til BF.
Lurer på hvordan jeg skal klare meg aleine. Økonomisk er ok, men praktisk. Kan ikke flytte så langt i første omgang pga jobb. Da har jeg ingen familie i nærheten, og de vennene jeg har er stort sett i mannens omgangskrets. Altså jeg vet ikke hvor mange jeg har av de heller om jeg bryter med han. Så i praksis har jeg ingen hjelp med ungen og så godt som ingen mulighet for barnevakt utenom når ungen skal være hos far. Han er 10 mnd og har enno noen mnd til barnehagestart.

Hvordan klarer dere dette aleine? Er det forsvarlig å legge opp til å klare absolutt alt selv? Skal nevnes at ungen er aktiv og krever mye, og jeg har ikke verdens beste helse.
 
Er bare på "besøk" her på forumet, men det kan vere jeg flytter inn snart. Ser mørkt på å få til et fungerende forhold til BF.
Lurer på hvordan jeg skal klare meg aleine. Økonomisk er ok, men praktisk. Kan ikke flytte så langt i første omgang pga jobb. Da har jeg ingen familie i nærheten, og de vennene jeg har er stort sett i mannens omgangskrets. Altså jeg vet ikke hvor mange jeg har av de heller om jeg bryter med han. Så i praksis har jeg ingen hjelp med ungen og så godt som ingen mulighet for barnevakt utenom når ungen skal være hos far. Han er 10 mnd og har enno noen mnd til barnehagestart.

Hvordan klarer dere dette aleine? Er det forsvarlig å legge opp til å klare absolutt alt selv? Skal nevnes at ungen er aktiv og krever mye, og jeg har ikke verdens beste helse.

Jeg har ikke erfaringer på dette området, ville bare si at jeg håper det ordner seg mellom deg og barnefar. [emoji173]
Du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å besøke oss her, og eventuelt "flytte inn" senere om det går den veien.

Og som en sidekommentar vil jeg bare si at jeg mener (på generelt grunnlag) at det er mer forsvarlig å legge opp til å greie alt selv, enn at mamma og pappa har det dårlig. (Aner jo ikke hvor aktiv gutten din er, og hvor omfattende helseproblemene dine er, men sånn generelt altså.) Som alenemor vil du også kunne søke om støtte til barnepass, dvs at du kan kanskje skaffe en fast barnevakt som kan avlaste deg noen timer en/to dager i uken?

Men som sagt; ingen erfaring (enda, en uke til termin i dag!). Regner med noen andre her inne har mer relevant informasjon å komme med. [emoji4]
 
Jeg har ikke erfaringer på dette området, ville bare si at jeg håper det ordner seg mellom deg og barnefar. [emoji173]
Du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å besøke oss her, og eventuelt "flytte inn" senere om det går den veien.

Og som en sidekommentar vil jeg bare si at jeg mener (på generelt grunnlag) at det er mer forsvarlig å legge opp til å greie alt selv, enn at mamma og pappa har det dårlig. (Aner jo ikke hvor aktiv gutten din er, og hvor omfattende helseproblemene dine er, men sånn generelt altså.) Som alenemor vil du også kunne søke om støtte til barnepass, dvs at du kan kanskje skaffe en fast barnevakt som kan avlaste deg noen timer en/to dager i uken?

Men som sagt; ingen erfaring (enda, en uke til termin i dag!). Regner med noen andre her inne har mer relevant informasjon å komme med. [emoji4]
Takk!
Det er jo plan A å få ting i orden med BF, men er desverre komt dit at jeg også må ha en plan B.
 
Man klarer alt alene om man må. Og det blir litt tid alene/avlastning da om evt ungen skal til faren sin. Selvfølgelig er det best å ha noen som kan stille opp til tider, men det er utrolig hva man får til om man bare biter tenna sammen.

Masse lykke til. :happy: En lykkelig mor er bedre enn 2 foreldre som ikke funker sammen.
 
Hei hei,
Skal ikke gi noen råd om å forsøke m/bf, for der er ikke jeg noe god.
Jeg fant ut jeg var gravid etter at forholdet var over. Gikk gjennom hele svangerskapet alene og har hatt lille alene 100% siden. Bf bor på en annen kant av landet og er ikke involvert. Det er utrolig hva vi klarer når vi må[emoji171]
 
Hei!
Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, og vil gjerne dele min erfaring:

Jeg flyttet fra bf da sønnen min var 9 mnd gammel. Jeg hadde forsøkt, siden før fødsel, å redde forholdet ved å gå i familieterapi etc, men forholdet var rett og slett en større belastning, enn det ville være å klare meg selv alene med lillegutt.
Han og jeg hadde det veldig mye bedre alene. Jeg ordnet meg bil og fikk ordnet meg husleiegaranti på leilighet, etter å ha bodd midlertidig hos familie i et hus som stadig stod tomt.
Og vet du, jeg hadde svært svak økonomi den gangen, men for meg var det ingen tvil om at det var bedre for gutten å ha det godt med sin mamma og pappa - hver for seg.
Pappaen og jeg har et veldig godt samarbeid i dag, og sønnen vår er vant til at slik skal det være - og at mamma og pappa er gode venner.
Ønsker deg masse lykke til [emoji256][emoji813]️
 
Men hva om en blir syk, altså bare omgangssyke, influensa eller kink i nakken? Vet ikke om jeg her noen jeg kan ringe som kan hjelpe på kort varsel. Vertfall ikke om BFs familie snur ryggen til.

Som sagt så tror jeg økonomien ikke vil være noe problem, så lenge jeg beholder den jobben jeg har. Det er det praktiske og sosiale som er mest utfordrende.

Finnes det forresten noen en kan snakke med om alt dette? (Altså valget/konsekvenser ved å gå eller å bli)
 
Men hva om en blir syk, altså bare omgangssyke, influensa eller kink i nakken? Vet ikke om jeg her noen jeg kan ringe som kan hjelpe på kort varsel. Vertfall ikke om BFs familie snur ryggen til.

Som sagt så tror jeg økonomien ikke vil være noe problem, så lenge jeg beholder den jobben jeg har. Det er det praktiske og sosiale som er mest utfordrende.

Finnes det forresten noen en kan snakke med om alt dette? (Altså valget/konsekvenser ved å gå eller å bli)

Du kan snakke med familievernkontoret, i alle fall. Og kanskje også psykolog? Her har kommunen et tilbud som heter "rask, psykisk helse" hvor man bare kan gå inn og bestille time, og så får man det ganske raskt.

Angående avlastning på kort varsel; dersom bf vil være involvert, kan det jo være en mulighet å ringe ham. En annen løsning kan være å ha en fast barnevakt du benytter f.eks. noen timer i uken/annenhver uke både for å få noen timer egentid, og for å venne barnet til denne andre personen.

Og selv om det virker som om du føler du ikke har så mange venner rundt deg akkurat nå, kan det jo hende mannens venner ser på deg som en bedre venn enn du tror?

Og mitt beste råd; meld deg på babyaktiviteter og få deg noen nye venner! [emoji173] Vær aktiv i barselgruppe, babysvømming, babysang osv. Og ikke minst; om du skaffer deg en fast barnevakt, begynn med en hobby du alltid har hatt lyst til men ikke tatt deg tid til. Tror det er ekstra viktig at vi som alenemødre ikke glemmer oss selv i babyrusen. Har faktisk gitt min mor streng beskjed om å kidnappe ungen om jeg ikke forlater henne i en halvtime en gang de første månedene. [emoji23]
 
Men hva om en blir syk, altså bare omgangssyke, influensa eller kink i nakken? Vet ikke om jeg her noen jeg kan ringe som kan hjelpe på kort varsel. Vertfall ikke om BFs familie snur ryggen til.

Som sagt så tror jeg økonomien ikke vil være noe problem, så lenge jeg beholder den jobben jeg har. Det er det praktiske og sosiale som er mest utfordrende.

Finnes det forresten noen en kan snakke med om alt dette? (Altså valget/konsekvenser ved å gå eller å bli)
Man kan som andre har skrevet ha en fast barnevakt som enten kommer noen timer i uka eller når du har behov for det.
Men ved sykdom, så biter man tenna sammen og så går det over etterhvert selv om det er tungt for og da.

Så blir det vel noe samvær med bf og da vil du få litt avlastning og tid til å gjøre ting du har lyst til.
 
Ikke meining å kverulere, men om en er sengeliggende pga smerter eller en kaster opp så hjelper det lite å bite tenna sammen for å passe på en unge som er over alt.

Hvordan finner jeg denne barnevakten når jeg ikke kjenner noen?
 
Ikke meining å kverulere, men om en er sengeliggende pga smerter eller en kaster opp så hjelper det lite å bite tenna sammen for å passe på en unge som er over alt.

Hvordan finner jeg denne barnevakten når jeg ikke kjenner noen?
Her har vi en gruppe på facebook som heter "Småjobber" for vårt område, og der er det ofte folk som ser etter eller tilbyr jobb som dagmamma/barnevakt. Kanskje dere har noe lignende? Og finn.no har vel også en side for slikt? Kanskje du har en kollega med en tenåring som vil tjene noen kroner? Eventuelt hør med NAV, kanskje det finnes noe barnevaktformidling i området? Røde Kors har ulike formidlingstjenester (som å tilbringe tid med eldre), kanskje også noe for kontakt med eventuelle barnevakter? Ellers er der jo den gode, gamle "henge lapp på butikken".

Uansett hvordan du finner barnevakten, be om referanser. Så kan du ringe til andre som benytter samme barnevakten og høre hvordan de er i jobben. [emoji5]
 
Ikke meining å kverulere, men om en er sengeliggende pga smerter eller en kaster opp så hjelper det lite å bite tenna sammen for å passe på en unge som er over alt.

Hvordan finner jeg denne barnevakten når jeg ikke kjenner noen?

Til tider må man faktisk bite tenna sammen selv om man er sengeliggende og eller har sjau etc...man blir oppfinnsom av slikt. Det er hardt, men går heldigvis over.
 
  • Liker
Reactions: TPL
Ikke meining å kverulere, men om en er sengeliggende pga smerter eller en kaster opp så hjelper det lite å bite tenna sammen for å passe på en unge som er over alt.

Hvordan finner jeg denne barnevakten når jeg ikke kjenner noen?

Tja ungen må jo taes av, Og når man ikke har andre valg må man bare bite tenna sammen. Jeg sier ikke at det er morsomt å løpe mellom doskåla og en unge som våkner om natta og trenger kos. Men for mange av oss er det realiteten,
 
Tja ungen må jo taes av, Og når man ikke har andre valg må man bare bite tenna sammen. Jeg sier ikke at det er morsomt å løpe mellom doskåla og en unge som våkner om natta og trenger kos. Men for mange av oss er det realiteten,
Ser den altså. Jeg er alene med mini de fleste netter så vet jo litt hva det går i.
Men når f.eks rygg streiker og en rett og slett ikke kommer seg opp... Vet at dette er veldig hypotetisk.
 
Ser den altså. Jeg er alene med mini de fleste netter så vet jo litt hva det går i.
Men når f.eks rygg streiker og en rett og slett ikke kommer seg opp... Vet at dette er veldig hypotetisk.

Om det blir så ille, så får du ringe legevakt og be de sende en bil for å hjelpe deg.
 
Back
Topp