Kan dere hjelpe meg?

Milliemoren

Flørter med forumet
    1. OBS! Langt innhold, men håper dere tar dere tid til å lese, jeg trenger hjelp. Ikke så lett å forklare situasjonen her heller.

      Først litt bakgrunnsinformasjon om min samboer:

      Min samboer er 12 år eldre enn meg, han er 38 og jeg er 26.
      Min samboer er forretningsmann med mange ansatte - og har mange som ser opp til han.
      Min samboer eier et hus til 7 millioner.
      Min samboer er veldig opptatt av å være maskulin, ha mye makt og han drømmer om økonomisk frihet.
      Min samboer har opp igjennom årene brukt flere 100 tusen kroner på å utdanne seg innen psykolgi og personlig utvikling.

      Jeg og min samboer har i dag ett felles barn på 1 år og han har en datter på 10 år.


      Jeg og min samboer har vært sammen i fem og et halv år. Vi traff hverandre på julebordet i hans bedrift hvor jeg på den tiden akkurat hadde begynt å jobbe for han. Vi ble sammen kort tid etter dette og jeg flyttet inn til han etter et par uker(på hans oppfordring). Jeg visste allerede før jeg gikk inn i forholdet med han hva jeg hadde begitt meg ut på, jeg hadde sett og erfart at han hadde et stort temperament, fordi at på arbeidsplassen hadde han ofte hissige og høylytte møter med oss ansatte om vi ikke hadde levert salgstallene han hadde satt opp og salgssjefene fikk gjennomgå times lange møter på hans kontor hvor vi ansatte hørte skrikingen gjennom veggene. Jeg visste at han slet med temperamentet sitt, men han er utrolig flink å prate for seg så uansett hvor sint han er eller har vært så får han det til å virke riktig og han får det til å være han det er synd på..

      Allerede de første seks månedene av forholdet skjedde det mye som skurret, han kontrollerte hvem jeg var med. Han kontrollerte kontoene mine, han kunne eksplodere av den minste lille ting og holde kranglingen gående hele natten på et utrolig intenst nivå. Selvom jeg vet at dette ikke er et bra forhold blir jeg værende i ett helt år før jeg går fra han.. Men det går ikke lang tid før jeg blir fisket tilbake i forholdet.

      Kranglingen bare eskalerer og eskalerer. Han forteller meg at jeg har psykiske problemer, at jeg har en bipolar lidelse og at det er derfor jeg opplever alle disse følelsene, han forteller at jeg har feil virkelighetsoppfatning, at grunnen til at han er sint er fordi at jeg provoserer han, med blant annet grining og at jeg er vinglete på avgjørelser osv.. han forteller at jeg trakasserer han, at jeg prøver å ta fra han manndommen om jeg tar opp enkle ting med han som om at det er viktig at han husker å gi vår datter på ett år frokost.

      Samboeren min liker ikke at jeg er med vennene mine, og når jeg tar dette opp med han forteller han meg at han aldri har sagt det direkte til meg og at dette er bare noe som er i mitt hode. Det vet jeg at det ikke er for hver gang jeg har vært med venner(noe jeg aldri gjør lengre) blir det kjefting, enten fordi jeg snakker på en annen måte enn jeg pleier, eller som han sier "at jeg forventer at jeg skal få kjeft"

      Samboeren min har noen ganger holdt meg nede, slått meg i ansiktet, tatt kvelertak på meg og dunket hodet mitt mot flisegulvet. Samboeren min holder meg noen ganger for munn og nese og forteller meg hvilken jævla egokjerring jeg er og hvilken dårlig mor jeg er som behandler faren deres så stygt. (denne fysiske volden har han utfør før vi fikk barn, nå føyer jeg meg mye mer etter han slik at dette ikke skal oppstå).


      Etter vi har fått barn har han: holdt meg i ansiktet, holdt meg fast, kastet ting etter meg, fiket til meg osv...

      Jeg syns synd på han for han er også en veldig god person som bryr seg veldig mye om meg og hvordan jeg har det når han er ikke er sånn, han holder rundt meg om natten, er flink å stryke på meg og fortelle meg mange fine ting osv...

      Det blir så mye tekst dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal få frem alt sammen og hvordan det faktisk er.

      Jeg klarer ikke å gå fra denne mannen, jeg er bundet til han på en helt syk måte, kanskje jeg føler en slags trygghet hos han fordi at han styrer alt i livet mitt, jeg tror at jeg elsker han, men vet at jeg må komme meg vekk.

      Han eier bedriften jeg jobber i, han eier huset jeg bor i, og selvom jeg har vært med å pusse opp huset for rundt100 000 kroner av mine penger sier han at jeg ikke er med i eventuell verdistigning og at jeg heller ikke vil få tilbake pengene mine om eventuelt brudd, hver eneste måned har jeg også satt inn 17 000 kroner på et felleskort som vi har brukt på mat og fellesutgifter, kan jeg ha krav på noe her?

      Jeg er redd for hva som skal skje med barneomsorgen for barnet mitt, jeg ser på meg selv som en ressurssterk person som er veldig opptatt av god pedagogikk for barnet mitt, vi går turer i fjellet med bæremeis, vi ser på maur og blomster. Vi koser oss på lekeplassen og synger og danser.. - Min samboer har flere ganger truet meg at om jeg går fra han så skal han si til politi osv at det er jeg som er den voldelige personen slik at jeg ikke skal få hovedomsorgen for barnet vårt.

      I dag tar jeg meg av alt med barnet vårt, og jeg kan sikker telle på en hånd hvor mange bleier han har tatt. JEg legger barnet, står opp med barnet, leker med barnet osv...

      Jeg har den siste tiden i den forbindelse begynt å ta opptak av hans sinne, hvordan han skriker til meg og undertrykker meg foran våre barn slik at jeg skal ha bevis i en eventuell rettsak.

      Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg bryte ut og hvilke rettigheter har jeg? Det er så mye her og jeg klarer ikke å få ut hvordan situasjonen er i dette innlegget heller..
Takk for hjelpen
 
Det eneste riktige her er jo helt klart å gå fra han. Du må tenke på ditt barns beste her og selvfølgelig deg selv. Han truer deg, det er ikke sikkert han vil gjennomføre det han sier. Du må rett og slett stole på at domstolen er til å stole på. Du må stå oppreist i stormen, han kan ikke ta deg på noe.
 
Det eneste riktige her er jo helt klart å gå fra han. Du må tenke på ditt barns beste her og selvfølgelig deg selv. Han truer deg, det er ikke sikkert han vil gjennomføre det han sier. Du må rett og slett stole på at domstolen er til å stole på. Du må stå oppreist i stormen, han kan ikke ta deg på noe.


Tusen takk. Det som også bekymrer meg er at han er så utrolig flink å snakke for seg. Han er så dyktig at han kan få hvem som helst til å tvile i enhver situasjon, så det jeg frykter er at han kan få en rettssal til å tvile på min psyke..
 
Tusen takk. Det som også bekymrer meg er at han er så utrolig flink å snakke for seg. Han er så dyktig at han kan få hvem som helst til å tvile i enhver situasjon, så det jeg frykter er at han kan få en rettssal til å tvile på min psyke..

Men du sier også at flere på arbeidsplassen har fått en «overhøvling» av han. De kan da også stille som vitner. Tror ikke det er normalt av en sjef å stå å skrike å gaule til sine ansatte. Min mann har også eget selskap, tror ikke de ansatte der har opplevd det du forklarer her. Han høres ut til å være ustabil, det tror jeg retten også vil få inntrykk av.
 
Men du sier også at flere på arbeidsplassen har fått en «overhøvling» av han. De kan da også stille som vitner. Tror ikke det er normalt av en sjef å stå å skrike å gaule til sine ansatte. Min mann har også eget selskap, tror ikke de ansatte der har opplevd det du forklarer her. Han høres ut til å være ustabil, det tror jeg retten også vil få inntrykk av.

Godt poeng. Jeg har tenkt på det samme. Han har hatt over tusen ansatte, men ingen har turt å melde verken han eller bedriften til arbeidstilsynet, selvom flere han snakket om det. Men kanskje jeg får dem med meg likvel
 
    1. OBS! Langt innhold, men håper dere tar dere tid til å lese, jeg trenger hjelp. Ikke så lett å forklare situasjonen her heller.

      Først litt bakgrunnsinformasjon om min samboer:

      Min samboer er 12 år eldre enn meg, han er 38 og jeg er 26.
      Min samboer er forretningsmann med mange ansatte - og har mange som ser opp til han.
      Min samboer eier et hus til 7 millioner.
      Min samboer er veldig opptatt av å være maskulin, ha mye makt og han drømmer om økonomisk frihet.
      Min samboer har opp igjennom årene brukt flere 100 tusen kroner på å utdanne seg innen psykolgi og personlig utvikling.

      Jeg og min samboer har i dag ett felles barn på 1 år og han har en datter på 10 år.


      Jeg og min samboer har vært sammen i fem og et halv år. Vi traff hverandre på julebordet i hans bedrift hvor jeg på den tiden akkurat hadde begynt å jobbe for han. Vi ble sammen kort tid etter dette og jeg flyttet inn til han etter et par uker(på hans oppfordring). Jeg visste allerede før jeg gikk inn i forholdet med han hva jeg hadde begitt meg ut på, jeg hadde sett og erfart at han hadde et stort temperament, fordi at på arbeidsplassen hadde han ofte hissige og høylytte møter med oss ansatte om vi ikke hadde levert salgstallene han hadde satt opp og salgssjefene fikk gjennomgå times lange møter på hans kontor hvor vi ansatte hørte skrikingen gjennom veggene. Jeg visste at han slet med temperamentet sitt, men han er utrolig flink å prate for seg så uansett hvor sint han er eller har vært så får han det til å virke riktig og han får det til å være han det er synd på..

      Allerede de første seks månedene av forholdet skjedde det mye som skurret, han kontrollerte hvem jeg var med. Han kontrollerte kontoene mine, han kunne eksplodere av den minste lille ting og holde kranglingen gående hele natten på et utrolig intenst nivå. Selvom jeg vet at dette ikke er et bra forhold blir jeg værende i ett helt år før jeg går fra han.. Men det går ikke lang tid før jeg blir fisket tilbake i forholdet.

      Kranglingen bare eskalerer og eskalerer. Han forteller meg at jeg har psykiske problemer, at jeg har en bipolar lidelse og at det er derfor jeg opplever alle disse følelsene, han forteller at jeg har feil virkelighetsoppfatning, at grunnen til at han er sint er fordi at jeg provoserer han, med blant annet grining og at jeg er vinglete på avgjørelser osv.. han forteller at jeg trakasserer han, at jeg prøver å ta fra han manndommen om jeg tar opp enkle ting med han som om at det er viktig at han husker å gi vår datter på ett år frokost.

      Samboeren min liker ikke at jeg er med vennene mine, og når jeg tar dette opp med han forteller han meg at han aldri har sagt det direkte til meg og at dette er bare noe som er i mitt hode. Det vet jeg at det ikke er for hver gang jeg har vært med venner(noe jeg aldri gjør lengre) blir det kjefting, enten fordi jeg snakker på en annen måte enn jeg pleier, eller som han sier "at jeg forventer at jeg skal få kjeft"

      Samboeren min har noen ganger holdt meg nede, slått meg i ansiktet, tatt kvelertak på meg og dunket hodet mitt mot flisegulvet. Samboeren min holder meg noen ganger for munn og nese og forteller meg hvilken jævla egokjerring jeg er og hvilken dårlig mor jeg er som behandler faren deres så stygt. (denne fysiske volden har han utfør før vi fikk barn, nå føyer jeg meg mye mer etter han slik at dette ikke skal oppstå).


      Etter vi har fått barn har han: holdt meg i ansiktet, holdt meg fast, kastet ting etter meg, fiket til meg osv...

      Jeg syns synd på han for han er også en veldig god person som bryr seg veldig mye om meg og hvordan jeg har det når han er ikke er sånn, han holder rundt meg om natten, er flink å stryke på meg og fortelle meg mange fine ting osv...

      Det blir så mye tekst dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal få frem alt sammen og hvordan det faktisk er.

      Jeg klarer ikke å gå fra denne mannen, jeg er bundet til han på en helt syk måte, kanskje jeg føler en slags trygghet hos han fordi at han styrer alt i livet mitt, jeg tror at jeg elsker han, men vet at jeg må komme meg vekk.

      Han eier bedriften jeg jobber i, han eier huset jeg bor i, og selvom jeg har vært med å pusse opp huset for rundt100 000 kroner av mine penger sier han at jeg ikke er med i eventuell verdistigning og at jeg heller ikke vil få tilbake pengene mine om eventuelt brudd, hver eneste måned har jeg også satt inn 17 000 kroner på et felleskort som vi har brukt på mat og fellesutgifter, kan jeg ha krav på noe her?

      Jeg er redd for hva som skal skje med barneomsorgen for barnet mitt, jeg ser på meg selv som en ressurssterk person som er veldig opptatt av god pedagogikk for barnet mitt, vi går turer i fjellet med bæremeis, vi ser på maur og blomster. Vi koser oss på lekeplassen og synger og danser.. - Min samboer har flere ganger truet meg at om jeg går fra han så skal han si til politi osv at det er jeg som er den voldelige personen slik at jeg ikke skal få hovedomsorgen for barnet vårt.

      I dag tar jeg meg av alt med barnet vårt, og jeg kan sikker telle på en hånd hvor mange bleier han har tatt. JEg legger barnet, står opp med barnet, leker med barnet osv...

      Jeg har den siste tiden i den forbindelse begynt å ta opptak av hans sinne, hvordan han skriker til meg og undertrykker meg foran våre barn slik at jeg skal ha bevis i en eventuell rettsak.

      Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg bryte ut og hvilke rettigheter har jeg? Det er så mye her og jeg klarer ikke å få ut hvordan situasjonen er i dette innlegget heller..
Takk for hjelpen
Gå fra han. PUNKTUM. Dette er ikke bra for deg eller barnet ditt/deres. Prøv å få mye skriftlig fra han, sms feks. Ta godt vare på lydopptakene. Og ta bilde av blåmerker etc, og noter datoer. Send de til esterne venner og familie. Ser for meg at han kan snoke på tlf din og slette det. Send alt av materiale til en annen for å sikre deg at det ikke går tapt.

Du har mange rettigheter, snakk med en advokat som er dreven innenfor familierett. Dette er stygt, vold i nære relasjoner! Med sine raseriuttbrudd på deg tenker jeg at det er spm om tid før det går utover datteren din. Beskytt deg selv og datteren din. Samme hvor flink han er til å snakke for seg, vil han tape dette dersom du har lydopptak/skriftlig bevis i en evt rettssal. Oft verdidtigningen har du bidratt indirekte til den gjennom oppussingen. Dette vil jeg tro vil komme betraktning i totalvurderingen. Men her også - få det skriftlig (bankutskrifter, kvitteringer osv).

Det virker som du har en magefølelse på hva som er riktig å gjøre her. Følg den, ikke se deg tilbake. Har selv brutt ut av et forhold for lenge siden som var mye psykisk spill og kontrollerende atferd hos eksen. Da jeg gikk fra han ble jeg x antall kilo lettere. :)

Lykke til!
 
Hei,
Hvordan går det med deg?
Utifra det du skriver så høres der ikke ut som ett sunt forhold det du er i..

Om du ønsker å bryte ut så er det mange som kan hjelpe deg: helsesøster, fastlege, barnevernet, familievernkontoret.

Du skriver han har fiket til deg og holdt deg fast. Det er ganske alvorlig. Det er vold. Du bør nok vurdere å anmelde han. Hva vet hva som må skje neste gang?
Krisesenteret der du vil kan også hjelpe deg.

Lykke til,håper du får det bedre :)
 
Det der fortjener du ikke! Verdsett ditt eget liv høyere enn å la noen (uansett hvem! kontrollere deg og trykke deg ned. Elsk deg selv, ikke la deg selv bli noens leketøy.

Snakker selv som barn av manipulerende og voldelig far - for deg selv og ditt barn - kom deg ut av det.

[emoji173]
 
Kontakt familievernkontoret og få hjelp til å komme deg ut [emoji173] Ikke tenk på økonomi, barnet ditt har det mye bedre med dårligere økonomi borte fra dette.
 
Back
Topp