Når det ikke er bare bare å være gravid

[Lilth]

Jeg skal ikke klage jeg altså, jeg er ikke kvalm, fortsatt 100% i jobb [emoji4]

Men, nå har jeg gått siden onsdag stresset med at henvisning til Rikshospitalet er sendt og selvfølgelig den ene lille tiden jeg ikke passer på telefon så ringer de [emoji85]
(Har ikke jobb hvor jeg egentlig kan ha telefon tilgjengelig).
Fikk heldigvis ringt dem opp og denne gangen MÅ vi inn til veiledningssamtale.
Vi bor 1.5time unna Oslo, jeg jobber midt i mellom og gubben går på skole på bostedet ‍

Så onsdag kl 9 er det veildningstime, deretter jobbe til kl 5 og så hjem.

Fredag neste uke har vi tul [emoji173]
Og jeg begynner selvfølgelig å stresse med hva om vi mister før veiledningstimen?
Jeg kjenner hvert eneste lite stikk eller murring utrolig godt, stiller spørsmål ved ALT jeg har gjort de siste dagene [emoji37]

Jeg trodde jeg hadde klart å roe meg, men nå kom selvfølgelig alle bekymringer rasene tilbake..
Kanskje den enkle kaffe moccaen jeg tok på vei hjem setter i gang en SA?? (Ja, jeg veit det er helt ulogisk)

La meg overleve til fredag og vis meg et lite krapyl med bankende hjerte [emoji173]
Det føles ut som man ber om hele verden, men det burde være så lite [emoji174]

 

[Snuppa81]

Jeg skjønner man kan bli helt gal av all tenking, bekymring etc. Men som ultralyd jordmoren sa i dag.

Den lille er godt beskyttet der inne og så lenge du ikke får harde slag mot magen eller skrittet så kan du ikke miste.

Hva du drikker og spiser er det snakk om mengder av feks kaffe, nikotin, alkohol som er skadelig. Og selvom du hadde gjort det hadde det helt sikkert gått bra.

Tenk 2 generasjoner tilbake de røyker og drakk under svangerskapet. Vi som er født etter gikk det jo bra med.

Hvis en mister sånn uten videre og det kan man gjøre uansett uke, så er det noe galt og en hadde mistet uansett.

Ikke tenk, ikke bekymre deg, ikke overanalyser det var de jeg fikk beskjed om for det siste du vil er å stresse fosteret.

Det går fint, prøv å slapp av og fin roen ved å tenke det har gått fint til nå og det er ikke vits å tenke på noe en ikke kan styre uansett.

 

[Lilth]

Jeg skjønner man kan bli helt gal av all tenking, bekymring etc. Men som ultralyd jordmoren sa i dag.

Den lille er godt beskyttet der inne og så lenge du ikke får harde slag mot magen eller skrittet så kan du ikke miste.

Hva du drikker og spiser er det snakk om mengder av feks kaffe, nikotin, alkohol som er skadelig. Og selvom du hadde gjort det hadde det helt sikkert gått bra.

Tenk 2 generasjoner tilbake de røyker og drakk under svangerskapet. Vi som er født etter gikk det jo bra med.

Hvis en mister sånn uten videre og det kan man gjøre uansett uke, så er det noe galt og en hadde mistet uansett.

Ikke tenk, ikke bekymre deg, ikke overanalyser det var de jeg fikk beskjed om for det siste du vil er å stresse fosteret.

Det går fint, prøv å slapp av og fin roen ved å tenke det har gått fint til nå og det er ikke vits å tenke på noe en ikke kan styre uansett. [emoji813]red

Takk [emoji173]
Jeg vet egentlig alt dette, men det raser så alvorlig om dagen..

Jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med det om vi mister, jeg har ikke drukket enorme mengder kaffe i dag, men litt mer anbefalt dose tror jeg..
Og egentlig tror jeg ikke at en dag med litt for mye kaffe betyr slutten, som du sier, da hadde nok ikke jeg sitti her i dag [emoji14]

 

[Krepsen89]

Jeg skal ikke klage jeg altså, jeg er ikke kvalm, fortsatt 100% i jobb [emoji4]

Men, nå har jeg gått siden onsdag stresset med at henvisning til Rikshospitalet er sendt og selvfølgelig den ene lille tiden jeg ikke passer på telefon så ringer de [emoji85]
(Har ikke jobb hvor jeg egentlig kan ha telefon tilgjengelig).
Fikk heldigvis ringt dem opp og denne gangen MÅ vi inn til veiledningssamtale.
Vi bor 1.5time unna Oslo, jeg jobber midt i mellom og gubben går på skole på bostedet ‍

Så onsdag kl 9 er det veildningstime, deretter jobbe til kl 5 og så hjem.

Fredag neste uke har vi tul [emoji173]
Og jeg begynner selvfølgelig å stresse med hva om vi mister før veiledningstimen?
Jeg kjenner hvert eneste lite stikk eller murring utrolig godt, stiller spørsmål ved ALT jeg har gjort de siste dagene [emoji37]

Jeg trodde jeg hadde klart å roe meg, men nå kom selvfølgelig alle bekymringer rasene tilbake..
Kanskje den enkle kaffe moccaen jeg tok på vei hjem setter i gang en SA?? (Ja, jeg veit det er helt ulogisk)

La meg overleve til fredag og vis meg et lite krapyl med bankende hjerte [emoji173]
Det føles ut som man ber om hele verden, men det burde være så lite [emoji174]

Jeg er også veldig nervøs og negativ. Det er vanskelig å omstille tankene mer rasjonelt. Dette er min tredje graviditet på 10 mnd, og hele den «rykk tilbake til start»-mentaliteten tar litt knekken på meg.

Jeg har fulgt HCG nå i 3 uker, og den stiger fint (var 40.000 nå uke 6+2). Det hjelper meg å ha gjort noen målinger som gir meg en følelse av kontroll.
Også har jeg fått TUL i uke 9+2. Det er uendelig lenge til! Men vil ikke ha tidligere, da jeg har mistet i uke 9+4 to ganger, så trenger liksom å se liv i uke 9.

Har også bestilt meg en TUL i uke 12+2 for å belønne meg selv. Håper virkelig jeg kommer så langt!!

 

[Lilth]

Jeg er også veldig nervøs og negativ. Det er vanskelig å omstille tankene mer rasjonelt. Dette er min tredje graviditet på 10 mnd, og hele den «rykk tilbake til start»-mentaliteten tar litt knekken på meg.

Jeg har fulgt HCG nå i 3 uker, og den stiger fint (var 40.000 nå uke 6+2). Det hjelper meg å ha gjort noen målinger som gir meg en følelse av kontroll.
Også har jeg fått TUL i uke 9+2. Det er uendelig lenge til! Men vil ikke ha tidligere, da jeg har mistet i uke 9+4 to ganger, så trenger liksom å se liv i uke 9.

Har også bestilt meg en TUL i uke 12+2 for å belønne meg selv. Håper virkelig jeg kommer så langt!!

Ååh, det håper jeg du gjør [emoji173]

Vi hadde en SA i fjor sommer og en fødsel i uke 19 i januar i fjor.
Jeg blir ikke gravid så fort og de få vi har hatt innom har det ikke gått så bra med [emoji53]
Jeg er over SA tiden fra fjor sommer, men vi er ikke helt ute av skogen før Riksen får sjekket nyrene til mini..
Vi kan ikke teste gener ettersom vi aldri fikk no diagnose på storesøster..

Så da venter man.. og venter..
Jeg er takknemlig for at vi "slipper" å gå helt til uke 19 hvis det ikke går bra denne gangen heller, men å vite om klumpen i 8uker før det eventuelt går galt er ikke akkurat perfekt heller..

Jeg håper så veldig på at dette er friske minier til oss begge som klamrer seg fast til termin [emoji173]

 

[Krepsen89]

Ååh, det håper jeg du gjør [emoji173]

Vi hadde en SA i fjor sommer og en fødsel i uke 19 i januar i fjor.
Jeg blir ikke gravid så fort og de få vi har hatt innom har det ikke gått så bra med [emoji53]
Jeg er over SA tiden fra fjor sommer, men vi er ikke helt ute av skogen før Riksen får sjekket nyrene til mini..
Vi kan ikke teste gener ettersom vi aldri fikk no diagnose på storesøster..

Så da venter man.. og venter..
Jeg er takknemlig for at vi "slipper" å gå helt til uke 19 hvis det ikke går bra denne gangen heller, men å vite om klumpen i 8uker før det eventuelt går galt er ikke akkurat perfekt heller..

Jeg håper så veldig på at dette er friske minier til oss begge som klamrer seg fast til termin [emoji173]

Huff så vondt... vi krysser fingrene for friske minier hos oss begge ja [emoji813]️ det fortjener vi!
Første jenta mi er IVF-barn, så jeg ble ikke alltid lett gravid jeg heller [emoji87] ekstra vondt når man mister da!

 

[Lilth]

Huff så vondt... vi krysser fingrene for friske minier hos oss begge ja [emoji813]️ det fortjener vi!
Første jenta mi er IVF-barn, så jeg ble ikke alltid lett gravid jeg heller [emoji87] ekstra vondt når man mister da!

Ååh, det skjønner jeg veldig godt [emoji174]
Tok oss et år å bli gravid med storesøster, skulle begynne på hjelp fra gynekolog for å ha regelmessig syklus nå, og hadde ikke det funka på 6 måneder så var IVF neste forsøk [emoji173]
På en eller annen merkelig måte klarte vi det helt selv denne gangen og, nå håper vi bare mini er frisk [emoji173]

I dag er første dagen jeg faktisk er ordentlig kvalm og har brekt meg uten noen provosering.
Jeg HATER egentlig å være kvalm, men i dag er jeg bare takknemlig for hvert eneste lite symptom [emoji173]

 

[Krepsen89]

Ååh, det skjønner jeg veldig godt [emoji174]
Tok oss et år å bli gravid med storesøster, skulle begynne på hjelp fra gynekolog for å ha regelmessig syklus nå, og hadde ikke det funka på 6 måneder så var IVF neste forsøk [emoji173]
På en eller annen merkelig måte klarte vi det helt selv denne gangen og, nå håper vi bare mini er frisk [emoji173]

I dag er første dagen jeg faktisk er ordentlig kvalm og har brekt meg uten noen provosering.
Jeg HATER egentlig å være kvalm, men i dag er jeg bare takknemlig for hvert eneste lite symptom [emoji173]

Det er godt å virkelig føle seg gravid [emoji813]️ kvalmen er jo et hodt tegn sies det... jeg var ikke kvalm med SAene mine, men så jo hjerter som slo begge gangene.

 

[Lilth]

Det er godt å virkelig føle seg gravid [emoji813]️ kvalmen er jo et hodt tegn sies det... jeg var ikke kvalm med SAene mine, men så jo hjerter som slo begge gangene.

Veldig lite svangerskapsymtomer noen av gangene egentlig..
Var veldig trøtt med storesøster også, men ho vokste jo fortsatt da vi valgte å sette i gang fødselen.
Så tenker at det var fordi kroppen min fortsatt jobba veldig [emoji4]

De sier det, men ene kollegaen min fortalte at ho ikke var særlig kvalm med noen av ungene og de er friske begge to [emoji4]

Tror det handler litt om toleranse, mengde HCG hormoner og flaks [emoji14]