Mot bedre viten så dro vi. Kvelden begynte hyggelig og jeg håpet virkelig at dette skulle fungerer.
Mange, mange forvirrende løfter ble gitt og brutt ovenfor guttungen på kort tid. Men for første gang hørte hun på meg når jeg sa stopp til kaker før middagen så jeg ble positivt overrasket og tenkte at hun kanskje begynner å forstå at det er vi som er foreldre.
Jeg håpet til siste sekund at det kom til å fungere, men resultatet var en ekstremt overstimulert, sliten, sulten og frustrert gutt. Maten var ferdig (som vanlig) 2 timer etter avtale, spesielt frustrerende fordi hun endret til en time senere i dag tidlig.
Han mistet fullstendig lysten på gavene og ba om å få slippe å pakke de ut, men farmor tvang han. Han er typen som alltid har stålkontroll på hvem gavene er fra, hvis jeg ikke husker så spør jeg bare han, men disse gavene ble bare noe negativt.
Han ble så overstimulert at han ikke viste hvor han skulle gjøre av seg, han begynte å gråte av frustrasjon, smerte, uro, redsel og sinne. Han gråt til han besvimer (har affekt anfall).
Fikk beskjed av svigermor om at vi har jo hele januar på å komme i rutiner igjen og nå er jo jula over. Nei den er ikke det for oss for vi har 2 sett til med besteforeldre som ønsker å treffe oss, uansett har vi ikke lyst til å bruke en mnd på å ordne opp i dette.
Så der kan dere se resultatet av å la ting ligge, se de beste i andre og gi faen i konflikter i jula. I bilen på vei hjem sier min mann, vi gjør aldri dette igjen under noen omstendigheter. Og hvis mamma fortsetter slik får hun komme til oss på besøk for dette orker jeg ikke.