Hvordan har livet forandret seg etter du fikk barn?

Hverdagen er blitt betraktelig mindre spontan og det krever mye planlegging når vi skal noen plass. Er liksom ikke nok å røske med seg nøkler og mobil på vei ut døra lenger! Jwg er utrolig mye mer trøtt enn før, men det er fascinerende hvordan man tilpasser seg. Både jeg og sambo er mer hjemme enn før, og vi er blitt flinkere til å prioritere å ha kveldene sammen. Før var vi ofte avgårde hver for oss, og kom hjem på ulike tider. Vil også si at vi har også blitt enda mer sammensveiset og litt nyforelska igjen.
 
Er alene hele tiden. Ingen venner som har barn. Og de få vennene jeg hadde kommer aldri på besøk. Familien er som vanlig, kommer aldri på besøk. Så sitter nå her alene :) derfor har vi bestemt oss for å flytte til utlandet neste år
 
For meg så har livet forandret seg drastisk! Alt må planlegges ig forberedes, men ofte går ting i vasken allikevel! Det å dra noen plass er nesten umulig i forhold til før! [emoji23]
Mannen har fått null forandringer mener jeg! Han kan fortsatt gjøre som han ønsker! Han jobber fortsatt like lange dager og har igrunn ikke opplevd at livet er noe annet! Jeg har full forståelse for at forhold ryker i denne perioden, for kjenner at jeg kan bli en smule forbannet på hans manglende evne til å vokse opp og ta ansvar! Samtidig som jeg har forståelse for at han synes det er vanskelig å bidra noe særlig med lillegutt! Jeg er maten, jeg er trøsten og omsorgen, mens mannen er den som kan tulle! Forstår jo at han ikke føler at han kan bidra med d meste enda, men skulle ønske han var mye mer hjemme! Dagene blir lange alene når han prioriterer å jobbe! Men mitt liv med lillegutt er egentlig veldig bra! Godt vi har en gutt som sover godt og ikke har kolikk!
 
Blitt en helt annen hverdag, alt dreier seg om dem og deres beste :happy: Positivt med at man tenker på noen andre enn en selv og hvor mye kjærlighet og beskytelsestrang man har til dem:) Negativt er kanskje den frykten over at det skal skje dem noe vondt , men slik er det å være foreldre. Livet har ivertfall for min del fått en helt ny mening (selv om livet hadde en mening før jeg fikk barn også ), og kjærligheten bare dobler seg for hvert man jeg får❤️
 
Blitt en helt annen hverdag, alt dreier seg om dem og deres beste :happy: Positivt med at man tenker på noen andre enn en selv og hvor mye kjærlighet og beskytelsestrang man har til dem:) Negativt er kanskje den frykten over at det skal skje dem noe vondt , men slik er det å være foreldre. Livet har ivertfall for min del fått en helt ny mening (selv om livet hadde en mening før jeg fikk barn også ), og kjærligheten bare dobler seg for hvert barn jeg får❤️
 
Nå har jeg vært mamma siden 2 uker etter 18 års dagen min, så kan ikke si at livet er så forandret :p

Eneste er at jeg ikke lenger kan jobbe turnus med 3 små og mann som jobber turnus, så må velge en litt annen rettning når det gjelder utdanning!
Når jeg kun var alene med 1 barn som var hos far annenhver helg så kunne jeg jobbe når hun var der, og det var lettere å få barnepass.
Er ikke mange i min familie som vil ha kapasitet til å passe 3 unger f.eks en onsdag ettermiddag!

Er godt vant med å sitte andre forran meg selv nå, og har med ungene over alt, treffer venninnen og slikt :)
Er stortsett alene med alle 3, så er godt rutinert etterhvert :p

Hadde selvsagt vært deilig å ta en dusj når jeg har lyst, og en tur på treningssenteret, men er ikke så store tap :p
 
Totalt! Og ville aldri ha vært foruten!! Jeg elsker å være mamma og alt kaoset det innebærer :p:D:hilarious:
 
Er alene hele tiden. Ingen venner som har barn. Og de få vennene jeg hadde kommer aldri på besøk. Familien er som vanlig, kommer aldri på besøk. Så sitter nå her alene :) derfor har vi bestemt oss for å flytte til utlandet neste år

Hvor bor du nå? :)
 
Ååh, synd det ikke var i nærheten :(
Bor i Trondheim, å føler det litt samme som deg. Derfor jeg spurte :)

Ting blir ofte litt tøft når man er helt alene :/ har en fantastisk samboer som jeg ikke ville vært foruten, men kjedelig når man ikke har noen venner man kan være med :)
 
Ting blir ofte litt tøft når man er helt alene :/ har en fantastisk samboer som jeg ikke ville vært foruten, men kjedelig når man ikke har noen venner man kan være med :)

Ja, det er sant :sorry: godt å høre at du har samboer da :) men er som du skriver, det blir fryktelig kjedelig å langsomt når man ikke har noen i nærheten eller venner man kan være med..

Har selv mann, men han jobber mye lengere unna, og vi møtes knapt.. Og familien bor alt for mange mil unna.. :sour: og venner har jeg ikke i nærheten, kjenner ingen her så. Man kjenner det på seg at det tar på :(
 
Positivt: Jeg kan alltid skylde på babyen. F. eks. dersom jeg blir stående å prate med noen, men helst ikke vil, kan jeg si at oisann jeg må hjem til babyen min, eller oi vi må hjem med babyen nå ellers blir hun helt umulig resten av dagen osv. Hehe!

Negativt: alt er mer stress.
 
Total endring! Var på forhånd forberedt på at ting ville bli annerledes etter at man har fått barn så gikk inn i dette med et åpent sinn (førstegangsfødende). Jeg nøt graviditeten og savner innimellom magen min og sparkene. Men vi er så takknemlige og føler oss så heldige over at vi har henne. Vi har vært heldig fått en rolig baby. Men ja å gå ut av huset er ikke lett lenger. Spes når man bor i blokk uten heis ‍ [emoji849] litt stress med barnevogn opp og ned trappene. Jeg oppdaget stadig nye sider ved meg selv som jeg ikke trodde jeg hadde [emoji23] jeg elsker å være mamma og jeg trodde aldri at jeg skulle være så overbeskyttende og elske noen så høyt! Men det føles fantastisk!
 
Back
Topp