Ventetid ved senabort

Igloo

Elsker forumet
Himmelbarn
❤ Aprilbarna19 ❤
Er det noen som vet ca. Hvor lenge man må vente etter man har bestemt seg?

Vi ta den endelige avgjørelsen på mandag, me har fått med meg at det må opp i abortnemnd. Så er det kanskje litt ventetid etterpå? Har jo ikke lyst til å dra dette lengre ut i tid. Er 20 uker pp vei i morgen...
 
Kommer nok an på. Vi kom inn hos abortnemnda samme dag eller dagen etter at vi bestemte oss. Jeg fikk den første pillen fra abortnemnda. Det var ingenting å vente på, babyen var jo ikke levedyktig uansett så det var ingen vurderingssak sånnsett. Så kom vi inn 2 dager senere og fullførte aborten.
 
Vi måtte vente en uke på nemnd, pga ferieavvikling. Men fikk første tabletten der og da og inn for fødsel to dager senere.
 
Takk for svar ☺
 
Ene familiemedlemmet mitt måtte gå gjennom slikt, mener de var inne til nemda mandagen, og torsdagen ble ting satt i gang og unnagjort. :Heartred
 
Var på siste kontroll i går, I nemnd i dag, og skal legges inn i morgen kveld, så ventetiden ble heldigvis kort.

Det hele er en ganske surrealistisk opplevelse.
 
Var på siste kontroll i går, I nemnd i dag, og skal legges inn i morgen kveld, så ventetiden ble heldigvis kort.

Det hele er en ganske surrealistisk opplevelse.

Ja det er det. Jeg syntes ting ble bedre etter aborten. Må kunne sørgingen begynne. Før det gikk jeg og vekslet mellom å ville ha babyen ut, det ville ikke gå bra uansett, og å tro at det kanskje kunne skje et mirakel. Det var godt å få et punktum.
 
Ja det er det. Jeg syntes ting ble bedre etter aborten. Må kunne sørgingen begynne. Før det gikk jeg og vekslet mellom å ville ha babyen ut, det ville ikke gå bra uansett, og å tro at det kanskje kunne skje et mirakel. Det var godt å få et punktum.

Det er "godt" å høre. Håper jeg ikke kommer til å dvele så voldsomt på om jeg har gjort det rette eller ei. Den siste uken har bare vært et eneste stort kaos i hodet mitt. Selv om vi bestemte oss i sist uke har jeg hatt den der fantasien om at det på en eller annen måte skulle se mye bedre ut på den siste ultralyden i går. Det gjorde selvfølgelig ikke det. Jeg gruer meg noe voldsomt, men jeg må bare få akkurat den delen av dette unnagjort.
 
Det er "godt" å høre. Håper jeg ikke kommer til å dvele så voldsomt på om jeg har gjort det rette eller ei. Den siste uken har bare vært et eneste stort kaos i hodet mitt. Selv om vi bestemte oss i sist uke har jeg hatt den der fantasien om at det på en eller annen måte skulle se mye bedre ut på den siste ultralyden i går. Det gjorde selvfølgelig ikke det. Jeg gruer meg noe voldsomt, men jeg må bare få akkurat den delen av dette unnagjort.

Jeg lurer fortsatt på om jeg gjorde det riktige, men når jeg tenker slik så må jeg bare legge vekk tankene. For det var ingenting jeg kunne ha gjort. Det var til det beste, selv om det ikke var slik det skulle gå :(
Lykke til. Håper de tar godt vare på deg. Og du, vil du ta bilde så bare gjør det. Jeg angrer sånn på at vi ikke gjorde det.
 
Jeg lurer fortsatt på om jeg gjorde det riktige, men når jeg tenker slik så må jeg bare legge vekk tankene. For det var ingenting jeg kunne ha gjort. Det var til det beste, selv om det ikke var slik det skulle gå :(
Lykke til. Håper de tar godt vare på deg. Og du, vil du ta bilde så bare gjør det. Jeg angrer sånn på at vi ikke gjorde det.

Tusen takk. Med en gang tenkte jeg at jeg absolutt ikke ville ta bilder, men har forstått at mange som ikke gjør det angrer etterpå. Så jeg tar nok bilder, og så får jeg se om jeg noen gang klarer å se på dem.
 
Tusen takk. Med en gang tenkte jeg at jeg absolutt ikke ville ta bilder, men har forstått at mange som ikke gjør det angrer etterpå. Så jeg tar nok bilder, og så får jeg se om jeg noen gang klarer å se på dem.
Ta bilder eller få noen til å gjøre det for deg... er jo første og siste gang dere får se lilleskatten deres. Du sier du var kommet til uke 20... det er jo halvveis og h*n er et ferdig lite menneske [emoji7] jeg tok bilder av min bittelille skatt... han ble født i uke 15 men fløy nok 1-2uker før. Er så uendelig takknemlig for at jeg så ham og for at jeg har bilder. Vet ikke hvorfor dere må ta dette hjerteknusende valget, og om kroppen har noen skader pga dette... om så er... fokuser på de små detaljene. En fingernegl, ei lita hånd, små perfekte tær, føttene. Et lite øre eller ei nese. Mest sannsynlig er det for dere den nydeligste skatten. Tøft og knusende blir det... men nyt den lille tida dere får til å lage minner. Er det mulig få noen på sykehuset til å ta hånd og fotavtrykk og de minnene dere har mulighet til å få. Bedre å angre på noe en har gjort enn noe en ikke har gjort og aldri kan få muligheten til igjen.

Håper dere møter et dyktig team av omsorgspersoner på sykehuset og at dere blir godt tatt vare på både nå og fremover om det trengs... varme tanker og klemmer sendes i lassevis!
 
Takk for gode råd :Heartred

Han ble født i går. Jeg tok masse bilder (og har sett på de flere ganger) og fikk hånd- og fotavtrykk. Holdt han lenge og sang nattasang før jeg måtte gi han fra meg igjen. Opplevde faktisk dagen i går som ganske fin. Det er verre i dag... Men det hjelper å høre fra andre i samme situasjon, og vite at det ikke alltid vil være like vondt. :angel7
 
Kjære deg[emoji173]️ jeg tok senabort for 2 uker og 2 dager siden[emoji25] jeg holdt den lille gutten min, hadde han i armene mine og tok flere bilder[emoji170][emoji170][emoji170][emoji170] jeg klarte ikke se på bildene de første dagene etter at jeg kom hjem men nå ser jeg på de flere ganger hver dag[emoji173]️ å ta bilder har jeg ikke angret et sekund på[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️ føler virkelig med deg[emoji173]️
 
Stor klem til dere som akkurat har mistet deres små :( :( ❤️❤️❤️❤️
Livet blir bedre, men det tar tid og i blant kan det kjennes ut som at ingenting noen gang vil bli bedre.
Sender varme tanker for tida fremover ❤️
 
Takk for gode råd :Heartred

Han ble født i går. Jeg tok masse bilder (og har sett på de flere ganger) og fikk hånd- og fotavtrykk. Holdt han lenge og sang nattasang før jeg måtte gi han fra meg igjen. Opplevde faktisk dagen i går som ganske fin. Det er verre i dag... Men det hjelper å høre fra andre i samme situasjon, og vite at det ikke alltid vil være like vondt. :angel7

For en fin avslutning <3
La deg selv få tid til å sørge på din egen måte. Skrik om du må, gå deg en tur, farg håret rosa. Men ikke begrens deg, for det du har vært igjennom er utrolig hardt! Støtt dere til hverandre <3
 
Som Veivalsa sier, livet blir bedre, men det tar tid. Og det tar den tiden det tar uansett hva folk rundt måtte mene.
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Ingen vil kunne erstatte den dere mistet, men det er også helt naturlig å ønske å bli gravid igjen.
Om/ når dere blir klare for å prøve igjen så håper jeg det går raskt og at dere får den oppfølgingen dere trenger.
 
Takk snille dere :Heartpink

Nå er den neste utfordringen begravelsen i slutten av uken... Vi har valgt minnelund, og skal gjøre det veldig enkelt. Jeg gruer meg, men merker at jeg trenger å ta et siste farvel med gutten min.

I helgen skal jeg prøve å komme meg ut på stranden for å finne en sten vi kan male navn og dato på for å ha på minnelunden.
 
Takk snille dere :Heartpink

Nå er den neste utfordringen begravelsen i slutten av uken... Vi har valgt minnelund, og skal gjøre det veldig enkelt. Jeg gruer meg, men merker at jeg trenger å ta et siste farvel med gutten min.

I helgen skal jeg prøve å komme meg ut på stranden for å finne en sten vi kan male navn og dato på for å ha på minnelunden.

Det høres fint ut. Det er fælt å tenke på at du har det vondt. Ingen skal måtte miste sine barn :crybaby2:crybaby2
 
Takk for gode råd :Heartred

Han ble født i går. Jeg tok masse bilder (og har sett på de flere ganger) og fikk hånd- og fotavtrykk. Holdt han lenge og sang nattasang før jeg måtte gi han fra meg igjen. Opplevde faktisk dagen i går som ganske fin. Det er verre i dag... Men det hjelper å høre fra andre i samme situasjon, og vite at det ikke alltid vil være like vondt. :angel7
Så leit å høre. Det er en forferdelig opplevelse du er i, og det vil være vondt lenge. Men det blir bedre, eller-det gjør like vondt, men en lærer seg å leve med den sorgen på et vis. Det er nesten ni måneder siden min senabort nå. Fremdeles kan jeg ha blytunge dager der jeg bare må sove, men de er det heldigvis langt mellom. Forrige måned glemte jeg bort datoen han ble født, og tar det som et tegn på at sorgen har tatt et skritt videre.

Så fint med hånd- og fotavtrykk og bilder. Jeg har sett masse på bildene, men ikke klart å fremkalle noen enda. Vi vil lage en fotobok (tok mange bilder) og så vil jeg ha et bilde på veggen.
 
Back
Topp