Dummeste/morsomste du har hørt?

Tjohoo123

Flørter med forumet
tenker på alle disse mammapolitiene der ute, eller de som klarer å lire av seg de rareste ting om svangerskap og oppdragelse. Noen som vil dele sine erfaringer med dette? Er selv i uke 31 med første barn. Har fått så mange «dumme» kommentarer, alt fra : «huff så stor du er! Du ser ut som en flodhest» til : «du vet at når babyen kommer kan du glemme alt som er moro. Da handler alt om babyen»
 
Jeg fikk ei stor jente første gang og fikk høre av jordmødrene på sykehuset at jeg kom til å være konstant ammeku og måtte passe på å amme minst hver tredje time døgnet rundt. Dette for at dette store pikebarnet skulle få nok næring og legge på seg.
Jeg hørte på de første natta, men så gadd jeg ikke mer ungen virket fornøyd. Jentungen la på seg vel og bra (jeg var ofte på helsestasjonen og veide den første tiden for å sjekke akkurat dette) og sov natta igjennom fra hun var 7 dager.. og jeg ammet kanskje hver tredje time på dagtid, men det var på langt nær så krise som de jordmødrene skulle ha det til!
 
Med min første så skremte jordmor meg veldig ved å si at om min samboer røyket og barnet lå i vår seng så kom det til å dø av krybbedød, fordi hun mente at barnet da ble utsatt for passiv røyking gjennom ånden til far. Jeg våknet hver eneste natt de to første ukene etter fødsel hysterisk og overbevist om at nå var barnet dødt.
 
Med min første så skremte jordmor meg veldig ved å si at om min samboer røyket og barnet lå i vår seng så kom det til å dø av krybbedød, fordi hun mente at barnet da ble utsatt for passiv røyking gjennom ånden til far. Jeg våknet hver eneste natt de to første ukene etter fødsel hysterisk og overbevist om at nå var barnet dødt.

Huff. Jeg var livredd for krybbedød. Når barnet var ett sa jeg at nå kunne jeg roe ned litt. Da sa svogeren at den faren ikke var over før barnet var tre. Så da fortsatte jeg å sjekke på han mange ganger om nettene i to år til!
 
Ei jordmor har nevnt (ikkje til meg) men at ho synst det er viktig at foreldra veit kjønnet slik at dei får knytta seg skikkelig til den lille i magen...
 
Jeg hater alt av kommentarer som starter med «bare vent, du kommer til å...», akkurat som at alle blir like/tenker likt og syntes det samme bare for at de får barn.. greit med råd altså, men ikke kom å fortell meg hvordan JEG kommer til å oppleve/tenke om ting bare fordi du gjorde det [emoji13]
 
Huff. Jeg var livredd for krybbedød. Når barnet var ett sa jeg at nå kunne jeg roe ned litt. Da sa svogeren at den faren ikke var over før barnet var tre. Så da fortsatte jeg å sjekke på han mange ganger om nettene i to år til!

Krybbedød er forferdelige greier. Denne gangen har jeg kjøpt meg bedside crib, så kanskje jeg klarer å være litt roligere :)
 
«Blir du større enn det du er nå sprekker du!» sa svigerfar. Jeg hadde på det tidspunktet 3,5 mnd igjen..
 
Jeg hater alt av kommentarer som starter med «bare vent, du kommer til å...», akkurat som at alle blir like/tenker likt og syntes det samme bare for at de får barn.. greit med råd altså, men ikke kom å fortell meg hvordan JEG kommer til å oppleve/tenke om ting bare fordi du gjorde det [emoji13]
Ja, jeg også får mange sine synspunkter på hvordan jeg kommer til å oppleve tilværelsen som mor både på godt og vondt. Blir provoserende fordi jeg føler de forsøker å plante negative og positive forventninger i hodet mitt. Jeg får ikke lov til å ha et åpent sinn og ta det som det kommer fordi alle andre skal forutse hva jeg skal tenke og føle...
 
«Blir du større enn det du er nå sprekker du!» sa svigerfar. Jeg hadde på det tidspunktet 3,5 mnd igjen..
Jøjje meg! Minner om de kommentarene jeg får av familie, koleger og venner også ... «Er helt umulig at det bare er 1 inni der! Må være minst et kull» ... nei.. vi har vært på 3 ultralyder... det er en normal baby helt alene inni der. Ikke har jeg lagt på meg noe særlig heller. I følge lege er jeg under «normalen» så at magen er stor er ikke noe annet enn at det er forskjell på folk..
 
Ja, jeg også får mange sine synspunkter på hvordan jeg kommer til å oppleve tilværelsen som mor både på godt og vondt. Blir provoserende fordi jeg føler de forsøker å plante negative og positive forventninger i hodet mitt. Jeg får ikke lov til å ha et åpent sinn og ta det som det kommer fordi alle andre skal forutse hva jeg skal tenke og føle...

Ja akkurat det tenker jeg også! Kan man ikke få lov til å ha litt åpent sinn, å ta ting litt som det kommer? Jeg skjønner jo at ikke alt blir fryd og gammen hele tiden, men jeg orker jo ikke sitte her å fokusere på de negative/slitsomme tingene nå! Det vil jeg jo heller ta som det kommer. og finner jeg ikke ut av det da, så spør jeg heller om råd når vi kommer så langt [emoji4]

Merkelig det med alle magekommentarene også.. her er det litt 50/50, noen sier «herregud nå kan du vel ikke bli større», mens et par faktisk har sagt «si meg, blir ikke den magen din noe større??»
 
Har også noen morsomme kommentarer/ spørsmål fra barna:

"How can you still bike mom? It`s a miracle!" Eldste som synes magen begynner å bli stor..

"Is it more painful than a flu shot?" Yngste som spurte om fødsel.
 
Jeg fikk den fantastiske "husk at graviditet er ingen sykdom!" Kommentaren idag på jobb etter å ha stått og brekket meg på toalettet så jeg var helt svett. Etterfulgt av "når man bærer på livets mirakel må man tåle å være litt dårlig"....
Tror ansiktsuttrykket mitt var svar nok.. :wtf:
 
Jeg fikk den fantastiske "husk at graviditet er ingen sykdom!" Kommentaren idag på jobb etter å ha stått og brekket meg på toalettet så jeg var helt svett. Etterfulgt av "når man bærer på livets mirakel må man tåle å være litt dårlig"....
Tror ansiktsuttrykket mitt var svar nok.. :wtf:

Haha, for SÆRLIG at mannfolk ville gått på jobb om de stod opp, var så svimmel at han ikke kunne reise seg, kasta opp en tre-fire ganger, hadde bankende hodepine og et bekken som skrangla. SÆRLIG at de ville gått på jobb..
 
Ja akkurat det tenker jeg også! Kan man ikke få lov til å ha litt åpent sinn, å ta ting litt som det kommer? Jeg skjønner jo at ikke alt blir fryd og gammen hele tiden, men jeg orker jo ikke sitte her å fokusere på de negative/slitsomme tingene nå! Det vil jeg jo heller ta som det kommer. og finner jeg ikke ut av det da, så spør jeg heller om råd når vi kommer så langt [emoji4]

Merkelig det med alle magekommentarene også.. her er det litt 50/50, noen sier «herregud nå kan du vel ikke bli større», mens et par faktisk har sagt «si meg, blir ikke den magen din noe større??»

Lever i intens naivitet om dagen og STORTRIVES!!! Som om vi ikke vet at det blir en omveltning [emoji23]
 
«Blir du større enn det du er nå sprekker du!» sa svigerfar. Jeg hadde på det tidspunktet 3,5 mnd igjen..
Åh det er herlig! Mora til samboern sier også sånt. "Eg syns du blir større for hver gang eg ser deg" det var rart... Og selvfølgelig : Herregud, tenk så svær du kommer til å bli!!
Takk. [emoji6]
 
Jeg fikk den fantastiske "husk at graviditet er ingen sykdom!" Kommentaren idag på jobb etter å ha stått og brekket meg på toalettet så jeg var helt svett. Etterfulgt av "når man bærer på livets mirakel må man tåle å være litt dårlig"....
Tror ansiktsuttrykket mitt var svar nok.. :wtf:
Bite me. [emoji1]
 
Back
Topp