Tusen takk for at du tok deg tid til oversiktlig oppsummering og gode råd. Setter stor pris på slik saklig tilbakemelding <3
Jo mer jeg hører fra dere på forumet jo sikrere blir jeg på at privat kanskje er veien for oss å gå. Vi har flere utfordringer; Vi er jo heller ikke gift og bor i hvert vært land (selv om vi er sammen så ofte det lar seg gjøre, egentlig som ektepar/samboere som må være fra hverandre en stund pr mnd pga jobb) og det at vi ikke kan komme inn i kategorien samboere eller gift er jo også et viktig aspekt, men som du sier er de private mer fleksible på flere områder.
I tillegg til høy alder og bmi
Jeg er igang med trening osv for å gå ned i vekt, men det tar også tid, noe jeg har mangel på.
Penger er vi så heldige å ha spart litt selv om det ikke er all verdens, derfor sier også gubben at hva er større skatt en det å bli velsignet med et barn, dermed mener han vi bare skal kjøre på privat, også pga alle utfordringene som står i veien (samlivsform, bmi, alder osv osv)
Gubben spurte meg her om dagen om jeg var redd for ivf ettersom han begynte å forstå på min reaksjonsmåte at det var noe mer bak...
Saken er at jeg også er bare så redd for ivf :´( Har angst. Så må jeg ha en kvinne også, har allerede mange problemtanker til at jeg skal takle at det står en mann for utførelsen av egguttaket. Jeg har spurt litt generelt om de kan bedøve meg helt når de skal "pirke oppi der nede" men har fått til svar at det ikke går an. Jeg tror angsten har sammenheng med at jeg hadde kjempevond fødsel for mange, mange år siden, noe som har satt sine spor. Fins det virkelig ikke noen medisiner som kan hjelpe på noen som helst måte så jeg slipper ivf...