Abort hvis Downs syndrom?

Selvsagt vanskelig å ta stilling til før man evt har fått beskjeden, men min samboer er helt klar på at han ikke bevisst ville satt seg i situasjonen med å ha et barn med veldig krevende forutsetninger da han har vokst opp med det i familien, og derfor ville nok jeg også tatt det tunge valget å avslutte svangerskapet da jeg ønsker meg barn med han, og ikke bare barn i seg selv. Samtidig er det ofte andre alvorlige tilstander som følger med en slik diagnose.
Men det hadde ikke vært lett, verken for meg eller samboeren.

Men all respekt til de som står i det :)
Og veldig glad for at alle kan respektere andres valg :)
 
Man vet ikke på forhånd hvilken grad av funksjonshemming et barn med Downs vil ha (noen er i aller høyeste grad velfungerende mens andre har lite språk og dårlig motorikk), og heller ikke hvilke eventuelle følgesykdommer barnet vil ha. Derfor bør man ikke stikke under en stol at det kan være ekstra krevende å få et barn med Downs selv om det også er mange solskinnshistorier der ute. Ikke minst har jeg inntrykk av at mange sliter med å få den hjelpen de har krav på gjennom det offentlige til tross for at Downs syndrom jo er en kjent diagnose, og at dette ofte kan bli en tilleggsbelastning for foreldre til handikappede barn.

Da er det etter min mening også en ærlig sak at noen familier erkjenner at de ikke har det overskuddet som trengs for å skulle gi et barn med Downs et godt liv og derfor velger abort; dette avhenger av ressurser, livssituasjon, hvilket omsorgsansvar man har fra før (andre barn i familien, gamle foreldre), osv. Det å ha et handikappet barn kan også være en stor belastning for parforholdet selv om mange familier i stedet blir mer sammensveiset av det.

Jeg kan derfor med stor sannsynlighet si at jeg nok hadde tatt abort dersom det viste seg at barnet jeg bar på hadde Downs syndrom eller en annen medfødt tilstand som kan påvises med ultralyd. Det betyr ikke at jeg hadde gjort det med lett hjerte, eller at jeg ikke har forståelse for at andre velger annerledes (tvert imot syns jeg det er flott at så mange uttrykker at de ville ha beholdt barnet uansett), men jeg tror nok at abort ville være det rette for oss, ikke minst av hensyn til de to døtrene våre som jeg ikke ønsker å gi ansvaret for et handikappet barn den dagen sambo og jeg er borte.

Av samme grunn syns jeg at tidlig ultralyd i uke 12 bør bli en del av det offentlige tilbudet for alle gravide slik at det ikke bare er de som har råd til å betale for privat ultralyd, som vil kunne benytte seg av det. Dette vil gi familiene bedre tid til å kjenne etter hva som er rett for dem, før de må ta det endelige valget med tanke på abort.
 
Last edited:
Jeg vet ærligtalt ikke for det er noe helt annet å tenke det nå enn når man har fosteret inni seg. Men jeg tror jeg hadde valgt abort siden jeg vet hvor mye ekstra det krever.
Må også tenke på de barna vi har først og fremst.
Om det hadde vært første hadde jeg ikke tatt abort.
 
Det er et meget vanskelig spørsmål å svare på når jeg ikke selv har vært i dem situasjonen, men iom at vi har 3 barn hvorav 2 av de sliter med kroniske sykdommer og den ene atypisk autisme i tillegg, Så hadde jeg nok valgt å ta abort. Vet hvor tungt det har vært mht å få innvilget mange av de tingene som egentlig skulle ha vært en selvfølge som hører med angående personlig assistent i skolen, spespedagogikk osv.
 
Nei, jeg hadde ikke tatt abort pga det
 
Nei, det hadde jeg ikke gjort. Men jeg håper at det oppdages før fødsel om det skulle være tilfelle med hensyn til å mentalt forbedre oss og resten av familien :)
 
Nope.

Vet faktisk ikke om jeg hadde klart å avslutte et svangerskap med alvorlige misdannelser på babyen engang, selv om fornuften i meg skjønner at det er det beste når det feks ikke er forenelig med liv utenfor livmoren, så tror jeg ikke jeg følelsesmessig hadde klart å godkjenne en abort av babyen min.
 
Vi tok tidlig UL for å vite det tidligst mulig dersom alt ikke var som det skulle. Det er vanskelig å si hva man hadde gjort uten å ha vært i situasjonen, men vi hadde tatt abort dersom barnet ikke var levedyktig og med stor sannsynlighet dersom det ikke ville fått et verdig liv. Og da tenker jeg ikke bare på downs syndrom, det er så mange andre ting som er verre enn det.
 
Vi tok tidlig UL for å vite det tidligst mulig dersom alt ikke var som det skulle. Det er vanskelig å si hva man hadde gjort uten å ha vært i situasjonen, men vi hadde tatt abort dersom barnet ikke var levedyktig og med stor sannsynlighet dersom det ikke ville fått et verdig liv. Og da tenker jeg ikke bare på downs syndrom, det er så mange andre ting som er verre enn det.

Ja ikke sant. Det er så mye som er verre :(
 
Jeg kan forstå de som gjør det... om det gjøres innen rimelighetens tid. En abort er ett psykisk tøft valg uansett.
 
Nå har ikke jeg vært i den situasjonen, men jeg veier mot abort ja, om det er før uke 12. Tenker likt som andre, man vet ikke om barnet har tilleggssykdommer.
Jeg vet at vi ikke hadde hatt kapasitet til å ta vare på et barn med downs med mulig flere tilleggssykdommer.
 
Ja det hadde jeg gjort. Ikke flau over å si det heller, har tatt organrettet ul med nakkefold og nesebenmåling i alle svangerskapene av den grunn.

Utføres dette med nesebensmåling på tidlig ultralyd? Der jeg var tok de bare en rask titt på nakkefolden og sa at den så fin ut. Så gikk han videre i undersøkelsen ..
 
Synes det er vanskelig å svare på det uten å ha vært i situasjonen selv. Jeg har hatt tre spontanaborter og det tærer veldig på psyken, så tror ikke jeg hadde klart å gjøre det "frivillig". Samtidig hadde jeg nok vurdert det, spesielt av hensyn til barnet vi allerede har. Ber om at jeg aldri må ta et sånt valg.
 
Jeg hadde nok tatt abort, ja.

Jeg leste nettopp en undersøkelse som viste at i Danmark valgte 97% av dem som fikk påvist at fosteret hadde Downs abort.

En tilsvarende undersøkelse viste at i Norge tar 9 av 10 abort (litt mer unøyaktige tall der, hater når de ikke bare kan skrive prosenten).
 
Last edited:
Utføres dette med nesebensmåling på tidlig ultralyd? Der jeg var tok de bare en rask titt på nakkefolden og sa at den så fin ut. Så gikk han videre i undersøkelsen ..

Vi var i uke 11 og han målte nakkefold, neseben og så etter noe i leppen (som visst er tegn på downs) han brukte god tid på dette, nærmere halve tiden vi var der, nå bestilte vi organrettet da så mulig derfor.
 
Jeg hadde nok tatt abort, ja.

Jeg leste nettopp en undersøkelse som viste at i Danmark valgte 97% av dem som fikk påvist at fosteret hadde Downs abort.

En tilsvarende undersøkelse viste at i Norge tar 9 av 10 abort (litt mer unøyaktige tall der, hater når de ikke bare kan skrive prosenten).

Tallene er nok tilsvarende i norge, derfor mange protesterer mot at alle gravide skal få ul tidlig i svangerskapet, de er rett downs skal bli utryddet. Jeg er for å gi folk et valg.
 
Tallene er nok tilsvarende i norge, derfor mange protesterer mot at alle gravide skal få ul tidlig i svangerskapet, de er rett downs skal bli utryddet. Jeg er for å gi folk et valg.

Ja, jeg tror nok også det er temmelig likt mellom Danmark og Norge. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så fælt om det ikke blir født flere barn med downs, jeg da... Jeg er også for å gi folk et valg. Om man velger å beholde, så har man da mer tid å forberede seg på, og man går inn i det vel vitende om at dette er noe man har valgt, ikke noe man har blitt "tvunget" til.
 
Ja, jeg tror nok også det er temmelig likt mellom Danmark og Norge. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så fælt om det ikke blir født flere barn med downs, jeg da... Jeg er også for å gi folk et valg. Om man velger å beholde, så har man da mer tid å forberede seg på, og man går inn i det vel vitende om at dette er noe man har valgt, ikke noe man har blitt "tvunget" til.

I slike diskusjoner som dette (både her og andre steder) kommer det alltid personlige historier, typ «se min sønn, han har downs og fortjener å leve» da blir det jo nesten umulig å svare ærlig på en slik problemstilling, jeg ser bort i fra slike personlige innlegg og historier, jeg ser heller på positive og negative sider, jada, man kan leve godt med downs men det er ikke til å stikke under en stol at mange av de sliter med andre sykdommer og desverre aldrig vil være 100%selvstendie mennesker. Da kommer jo spørsmålet, er det riktig å bære fram noe som kommer til å være avhengig av andre i hele sitt liv? Bare fordi man leste en historie om noen som allerede har blitt glad i sin sønn/datter med downs? Altså man blir jo alltid glad i barnet sitt, om man så aborterer et friskt foster så kan man jo med sikkerhet si at man hadde elsket barnet om det hadde blitt født. Ser ikke helt hvorfor det er stuerent å abortere bort friske fostre men ikke syke, utrolig synd at dette har blitt et tabubelagt tema der mange føler de må svare etter en fasit.
 
I slike diskusjoner som dette (både her og andre steder) kommer det alltid personlige historier, typ «se min sønn, han har downs og fortjener å leve» da blir det jo nesten umulig å svare ærlig på en slik problemstilling, jeg ser bort i fra slike personlige innlegg og historier, jeg ser heller på positive og negative sider, jada, man kan leve godt med downs men det er ikke til å stikke under en stol at mange av de sliter med andre sykdommer og desverre aldrig vil være 100%selvstendie mennesker. Da kommer jo spørsmålet, er det riktig å bære fram noe som kommer til å være avhengig av andre i hele sitt liv? Bare fordi man leste en historie om noen som allerede har blitt glad i sin sønn/datter med downs? Altså man blir jo alltid glad i barnet sitt, om man så aborterer et friskt foster så kan man jo med sikkerhet si at man hadde elsket barnet om det hadde blitt født. Ser ikke helt hvorfor det er stuerent å abortere bort friske fostre men ikke syke, utrolig synd at dette har blitt et tabubelagt tema der mange føler de må svare etter en fasit.

Ja, jeg synes det er så merkelig med sånne reaksjoner. Det er da ikke noen som har foreslått å utrydde og drepe de som faktisk blir født med downs. Så det er ingen som sier at sønnen til indignert person ikke fortjener å leve. Det er heller ikke noen som har foreslått tvangsabort om det viser seg at et foster har downs. Så hva de ønsker oppnå av positive ting ved å skulle gjøre det vanskelig for folk å velge abort ved downs skjønner jeg ikke.
 
Last edited:
Back
Topp