Det der er helt forferdelig å gå gjennom! Alle tankene, følelsene, tenk om, hva hvis, hvordan, men jeg da?
Å kjenne på, og erkjenne følelsene er veldig viktig. La deg selv få være sint, lei deg, men ha i bakhodet at det er ikke din feil! Det er ikke deg det er noe galt med.
Tenk fremover når du kan. Og gled deg over små ting som skjer, og tenk hvor mye bedre de små gledene blir etterhvert. Og virkelig kjenn etter på de små gledene, og få dem til å bli større. Og tenk at ja kan jeg være glad nå midt oppi dette, så kan jeg være enda mer glad etterhvert!
Prøv å si til deg selv at han ikke er verdt smerten du føler, men at du er verdt den. For du har brukt din tid, ditt liv, din energi på et forhold, og nå har du lov å være skuffet over at det ikke gikk slik du ville. Hvordan han har det, er deg likegyldig. Om han er glad eller om han er lei seg, om han har dårlig samvittighet.. ikke ditt problem. Nå er det DU som teller.
Tenk at om tre uker har det verste sjokket lagt seg. Om tre mnd, så har du kontroll. Om 6 mnd, så er elt mye lettere, og det er faktisk ikke så veldig lenge til..
Masse lykke til! Som du sier selv, det går over!