Ranmas garnnøster

[Ranma]

God morgen alle sammen!

Idag viser appen at jeg er 5+2. Jeg er ny i forumet babyverden og forsøker ennå å finne ut av hvordan jeg skriver innlegg å svarer på de osv.

Er det flere som er 5+2? Hva merker dere til nå?
Jeg kjenner noe stikkinger å er litt øm både her og der. Noe kvalme har jeg også men ikke slikt at jeg konstant spyr. Springer mye på do og tisser.

Jeg kjenner også på at jeg er nervøs, da jeg har mange veninner som ikke greier og slutte og bable om SA. Jeg skjønner jo at dette er mulig.

Har ei som har sottet og sagt til meg at jeg må slutte og glede meg, og ikke bry meg om det i det hele. Måtte ikke planlegge og kjøpe noe mamma klær de første 5 mnd fordi det alltid kom til og være stor sjangse for at jeg mister.
Hvilke tanker gjør dere om dette? Jeg kjenner jo at det gjør jo ikke nervene noe bedre akkurat..

Er det noe spesielt jeg bør tenke på de her første månedene? Tar folsyre hver dag, tenker om det kan være noe annet også.

Setter stor pris på tips

 

[Håpefull☺️]

Hei! Det er jo dessverre alltid en mulighet for at det skal gå galt, men statistikken er nå heldigvis på vår side! det er uflaks at det går galt, ikke flaks at det går bra! sjansen for at det skal gå galt reduseres dessuten kraftig ettersom tiden går.. før positiv test er det vel rundt 50% som ender i abort, etter positiv test ca 10%, og fra uke 12 ca 1%.. så de første 5 mnd synes jeg nå var en kraftig overdrivelse! og om du nå skulle være så uheldig at det ikke skulle gå er det ingenting du får gjort hverken fra eller til uansett.. er ikke fosteret levedyktig stopper utviklingen.. det er jo egentlig flott at kroppen kan ordne opp i sånt selv! Det eneste du kan gjøre annet enn å ta folat er å leve sunt og lytte til kroppen og du.. det er selvfølgelig bare å glede seg!! Det her går helt sikkert kjempefint!

 

[Ranma]

Hei! Det er jo dessverre alltid en mulighet for at det skal gå galt, men statistikken er nå heldigvis på vår side! det er uflaks at det går galt, ikke flaks at det går bra! sjansen for at det skal gå galt reduseres dessuten kraftig ettersom tiden går.. før positiv test er det vel rundt 50% som ender i abort, etter positiv test ca 10%, og fra uke 12 ca 1%.. så de første 5 mnd synes jeg nå var en kraftig overdrivelse! og om du nå skulle være så uheldig at det ikke skulle gå er det ingenting du får gjort hverken fra eller til uansett.. er ikke fosteret levedyktig stopper utviklingen.. det er jo egentlig flott at kroppen kan ordne opp i sånt selv! Det eneste du kan gjøre annet enn å ta folat er å leve sunt og lytte til kroppen og du.. det er selvfølgelig bare å glede seg!! Det her går helt sikkert kjempefint!

Tusen takk for svar Merker at jeg gleder meg kjempe masse, synes bare hun var teit ved og legge slik vekt på at jeg måtte gå med innstillingen om at det kom til og gå galt.

 

[Cloe]

Det er litt av noen venninner.. de tråkker deg jo ned ved å si slike ting.
Du må bare ignorere de.. heller ha fokus på deg og lille i magen[emoji173]️
Dette skal gå fint [emoji3]

 

[Håpefull☺️]

Tusen takk for svar Merker at jeg gleder meg kjempe masse, synes bare hun var teit ved og legge slik vekt på at jeg måtte gå med innstillingen om at det kom til og gå galt.

Veldig dårlig gjort! Bekymringer bidrar jo ingenting - hverken i den ene eller andre retningen! Folk sier så mye rart til gravide.. vi får prøve å la det gå inn det ene øret og ut det andre

 

[KaliMa]

God morgen alle sammen!

Idag viser appen at jeg er 5+2. Jeg er ny i forumet babyverden og forsøker ennå å finne ut av hvordan jeg skriver innlegg å svarer på de osv.

Er det flere som er 5+2? Hva merker dere til nå?
Jeg kjenner noe stikkinger å er litt øm både her og der. Noe kvalme har jeg også men ikke slikt at jeg konstant spyr. Springer mye på do og tisser.

Jeg kjenner også på at jeg er nervøs, da jeg har mange veninner som ikke greier og slutte og bable om SA. Jeg skjønner jo at dette er mulig.

Har ei som har sottet og sagt til meg at jeg må slutte og glede meg, og ikke bry meg om det i det hele. Måtte ikke planlegge og kjøpe noe mamma klær de første 5 mnd fordi det alltid kom til og være stor sjangse for at jeg mister.
Hvilke tanker gjør dere om dette? Jeg kjenner jo at det gjør jo ikke nervene noe bedre akkurat..

Er det noe spesielt jeg bør tenke på de her første månedene? Tar folsyre hver dag, tenker om det kan være noe annet også.

Setter stor pris på tips

Jeg er 5+3 i dag

Du er slett ikke alene om å bekymre deg!
Ikke greit av venninnene dine å holde på sånn syntes jeg. En ting er å være klar over at det kan skje, men det er jo ikke sånn at man bare kan skru av en bryter og ikke bry seg om hvordan det går. Heller ikke sånn at man ikke bli skuffa eller lei seg fordi om noe skjer bare fordi man var forberedt på det. Nei vettu, pust rolig og prøv å skyv alle destruktive tanker til side. Det er aldri noen garantier, men håpet må vi da få lov til å ha på vår side!

Her har ømheten i puppene avtatt veldig, og syntes jeg en siste uka faktisk har følt meg bedre enn jeg gjorde uka før. Men i dag har jeg vært i elendig form, skikkelig uggen. Småkvalm, ør i hodet og skikkelig trøtt. Syntes egentlig formen har variert ganske mye fra dag til dag.

Var veldig kvalm i forrige svangerskap, jeg håper så inderlig jeg skal slippe det en gang til.
En ting jeg har opplevd denne gangen som jeg ikke opplevde forrige gang er hodepine. Ikke veldig ekstremt, men hadde det en del i uke 4, og jeg har aldri hodepine til vanlig.

Jeg tenker at det beste du kan gjøre de første månedene er å ta godt vare på deg selv, prøve å slappe av og ikke være for nevrotisk. Barnet er godt beskyttet mot det aller meste og tåler nok mye mer enn vi har en tendens til å tro. Jeg ante ikke at jeg var gravid med datteren min da jeg endte på tidenes heftigste fyllekule i noe jeg antar var uke 4. Det er jo virkelig noe man IKKE skal gjøre som gravid, jeg hadde totalt angst, men det gikk da bra det også!

PS: jeg kjøpte inn noen mammaklær 6 mnd FØR jeg ble gravid

 

[Ranma]

Det er litt av noen venninner.. de tråkker deg jo ned ved å si slike ting.
Du må bare ignorere de.. heller ha fokus på deg og lille i magen[emoji173]️
Dette skal gå fint [emoji3]

Tusen takk for gode ord

 

[Ranma]

Jeg er 5+3 i dag

Du er slett ikke alene om å bekymre deg!
Ikke greit av venninnene dine å holde på sånn syntes jeg. En ting er å være klar over at det kan skje, men det er jo ikke sånn at man bare kan skru av en bryter og ikke bry seg om hvordan det går. Heller ikke sånn at man ikke bli skuffa eller lei seg fordi om noe skjer bare fordi man var forberedt på det. Nei vettu, pust rolig og prøv å skyv alle destruktive tanker til side. Det er aldri noen garantier, men håpet må vi da få lov til å ha på vår side!

Her har ømheten i puppene avtatt veldig, og syntes jeg en siste uka faktisk har følt meg bedre enn jeg gjorde uka før. Men i dag har jeg vært i elendig form, skikkelig uggen. Småkvalm, ør i hodet og skikkelig trøtt. Syntes egentlig formen har variert ganske mye fra dag til dag.

Var veldig kvalm i forrige svangerskap, jeg håper så inderlig jeg skal slippe det en gang til.
En ting jeg har opplevd denne gangen som jeg ikke opplevde forrige gang er hodepine. Ikke veldig ekstremt, men hadde det en del i uke 4, og jeg har aldri hodepine til vanlig.

Jeg tenker at det beste du kan gjøre de første månedene er å ta godt vare på deg selv, prøve å slappe av og ikke være for nevrotisk. Barnet er godt beskyttet mot det aller meste og tåler nok mye mer enn vi har en tendens til å tro. Jeg ante ikke at jeg var gravid med datteren min da jeg endte på tidenes heftigste fyllekule i noe jeg antar var uke 4. Det er jo virkelig noe man IKKE skal gjøre som gravid, jeg hadde totalt angst, men det gikk da bra det også!

PS: jeg kjøpte inn noen mammaklær 6 mnd FØR jeg ble gravid

Takk for gode ord

Forsøker og ikke la meg påvirke så veldig, klart at det sikkert har gjort det på en måte når jeg drømmer om slikt om natta

Kjenner at det her med og ha ømme pupper har avtatt litt her også. Og når jeg nå virkelig "prøver og kjenne etter, så "kjenner" jeg liksom ingenting :'D
Av og til opplever jeg jo kvalme, men ikke så jeg spyr. Og tisser jo en god del også.

Jeg sjekket akkurat og er jo også 5+3 idag Synes det var artig at vi var så likt
Nå forsøker jeg og ta dagene helt med ro og slappe av i kroppen. Satser på at alt går greit. Har prøvet litt i overkant av 2 år. Og etter hsg-røntgen small det til.

Har sett på mammaklær selv og gleder meg jo noe vanvittig.

 

[Ranma]

Veldig dårlig gjort! Bekymringer bidrar jo ingenting - hverken i den ene eller andre retningen! Folk sier så mye rart til gravide.. vi får prøve å la det gå inn det ene øret og ut det andre

Det har du nok helt rett i ☺☺

 

[KaliMa]

Ja, moro at vi har kommet like langt!

Jeg hadde faktisk mareritt om at jeg mistet i natt selv, har ikke vært meg selv helt i dag gitt

Det er jo ikke rart at man blir nervøs og helt tullerusk når man har prøvd så lenge! Huffe, unner deg virkelig at alt går helt utmerket. Vi prøvde i 10 mnd (7 aktive pp). Det er jo ingenting i forhold til deg, men jeg holdt på å gå på veggen og syntes det tok på så mye til slutt at jeg bare ville gi meg.

Mange blir jo ikke kvalme, og det er jo ikke uvanlig at man ikke kjenner så mye. Lillesøsteren min er 5 uker lenger på vei enn oss og hun har ikke vært plaget med stort annet enn at hun har vært litt ekstra slapp og trøtt

Håper tiden går fort frem mot 12 uker og ordinær UL

 

[Sia]

Hei på deg og gratulerer så mye med graviditeten[emoji173]️ Vil gjerne følge deg videre på vegen mot baby[emoji2]
Hmm det var da merkelig oppførsel av venninnene dine.. Altså ja SA kan oppstå om man er gravid, MEN det betyr neimen ikke at det skjer. Jeg kjener flere damer som har flere barn men aldri fått SA eller noe slikt i det heletatt.

Nei huff håper du lukker ørene for sånn tullsnakk og gleder deg masse over lille spiren som vokser i magen din. For du er gravid og dette skal gå så bra[emoji2]

 

[Ranma]

Ja, moro at vi har kommet like langt!

Jeg hadde faktisk mareritt om at jeg mistet i natt selv, har ikke vært meg selv helt i dag gitt

Det er jo ikke rart at man blir nervøs og helt tullerusk når man har prøvd så lenge! Huffe, unner deg virkelig at alt går helt utmerket. Vi prøvde i 10 mnd (7 aktive pp). Det er jo ingenting i forhold til deg, men jeg holdt på å gå på veggen og syntes det tok på så mye til slutt at jeg bare ville gi meg.

Mange blir jo ikke kvalme, og det er jo ikke uvanlig at man ikke kjenner så mye. Lillesøsteren min er 5 uker lenger på vei enn oss og hun har ikke vært plaget med stort annet enn at hun har vært litt ekstra slapp og trøtt

Håper tiden går fort frem mot 12 uker og ordinær UL

Ja det der med mareritt har vært meget utmattende, man er ikke seg selv når man våkner opp etter noe slikt. Heldigvis så gleder jeg jo meg også hver dag så det veier jo litt opp for det på en måte.

Vi skjønte ingenting det første 1,5 året da det ikke skjedde noe. Trodde vi timet det bare helt feil. Så drev jeg og fulgte med på en slik app jeg hadde som tracket menstruasjonssyklusen min og eggløsningen. Og vi prøvet jo i forhold til den da.
Det ble jo til slutt en rutine, all kos "forsvant" inni denne rutinen, men vi greide jo og finne tilbake. Så gikk jeg jo til blodprøver regelmessig og der viste de 5 første ingenting. Det fantes ikke progestron(?) hormoner eller vad det heter. 6 og 7 prøven viste det.
Hsg undersøkelsen viste jo tette eggledere, og da de heldigvis åpnet seg under undersøkelsen small det plutselig til. Noe jeg er kjempe glad for, fordi vi også kjente på og gi opp.

Trøttheten er veldig kjent her i huset. Skal vi se på tv/film kan de bare sitte og telle ned fra 10 til jeg har stumpet av

Men vi trenger jo all den hvilen vi får har jeg hørt

 

[Ranma]

Hei på deg og gratulerer så mye med graviditeten[emoji173]️ Vil gjerne følge deg videre på vegen mot baby[emoji2]
Hmm det var da merkelig oppførsel av venninnene dine.. Altså ja SA kan oppstå om man er gravid, MEN det betyr neimen ikke at det skjer. Jeg kjener flere damer som har flere barn men aldri fått SA eller noe slikt i det heletatt.

Nei huff håper du lukker ørene for sånn tullsnakk og gleder deg masse over lille spiren som vokser i magen din. For du er gravid og dette skal gå så bra[emoji2]

Hei og først av alt tusen takk

Jeg blir kjempe glad av at du vil følge meg videre, jeg forsøker og finne ut hvordan jeg skal bruke forumet når det kommer til og skrive oppdateringer osv. Er det her på denne tråden jeg bare fortsetter videre når jeg skal skrive?

Ja det har vært litt merkelig stemning rundt dette, er jo snakk om nære veninner. Samboer mener det kan være liten snev av sjalusi som er ute og går. Hvem vet, kanskje det?
Min mor og min søster har hatt flere SA, jeg lar meg jo ikke skremme pga det, men det sveiper jo tankene av og til.
Søsteren min fødte et dødfødt barn da hun var 6 måneder på vei, og noe var jo galt da legene først sa at barnet bare virket og være 15 uke gammelt. Så noe hadde jo skjedd der. det var da barn nr 2. Nå har hun jo fått 2 etter dette som har vært helt friske og raske.

Nei, jeg har bestemt meg for at ikke og bry om de og det de sier. Skal konsentrere meg om og glede meg over den lille spiren, slappe av og ikke stresse av tulle ting.
Gleder meg til de første 12 ukene har passert.

 

[Ranma]

Idag er jeg 5+6

Legger merke til at jeg for det meste er veldig sliten, sovner av i tide og utide, og det føles så kjempe godt med hvile selv om jeg ikke føler meg helt uthvilt. Har da fått til og vaske litt idag, noe som føltes veldig bra ut. Tok meg kjempe god tid og passet på at jeg ikke stresset noe unødvendig.

Har også vært kjempe øm i brystene idag, slik at jeg faktisk måtte ta til " vett " og kle av meg bh'n i bilen på vei hjem ifra byen. Gud hvor deilig når ikke noe trykker mot brystene.
Springer veldig mye på do, men har ikke hatt like mye utflod som jeg hadde for noen dager siden, trodde jo at jeg blødde. Så jeg gikk jo med nerver når det var mye. Nå har det jo heldigvis roet seg.
Noe stikkinger har jeg også opplevd, kanskje mer idag enn de andre dagene. Der det stikker i underlivet så det gjør vondt. Kan jo hende det er dette som er at det strekker seg? kroppen tilpasser seg? I alle fall at forandringer skjer. Hjelper med en god varm dusj, så det har blitt en rutine for meg om kvelden.

Har også snakket med kontordama på legekontoret idag, der jeg fikk beskjed om at jeg ikke har noe der og gjøre enda. Måtte ringe for time når jeg er i uke 8, så kunne de fikse time til meg til uke 11-12 *piiip piiip piiip*.... Dama var som en illsint klegg. Vurderte en stund om jeg skulle slippe hormonene fri på henne, men hehe.. jeg lot være. For leter hun etter humørsvingninger, er det værsegod bare og komme til meg
Dette med og legge merke til kroppens forandringer er helt fantastisk, selv om det innebærer at humøret skifter, puppene er vonde osv. Jeg elsker tilværelsen og jeg stor gleder meg over spiren i magen min
Leser på Appen hver dag og uke som går om hva som skjer der inne. Sånn smått glemmer jeg bort all bekymringer og nervøsiteter.
Tror det skjer mest underbevist da jeg drømmer veldig ekle drømmer.

Merker også at jeg må sove på siden, da jeg får en sånn rar pulsering i magen om jeg ligger på rygg. Noe av det beste er jo at samboer er veldig flink til og holde rundt og spørre meg om hvordan det går å hvordan dagen min har vært.
Han er heldigvis vant til hormoner og det som medfølger da han er 3 barns far ifra før av.
Det er en trygghet også å vite at dette har han vært igjennom før.
Å se at han gleder seg til og bli pappa igjen er jo bare helt fantastisk. Og han tar veldig godt vare på meg, det føles godt ut.

Til neste år skal vi gifte oss, mest sannsynlig på høsten. Jeg gleder meg så veldig
Er det flere her som planlegger giftemål?

En annen ting jeg lurer veldig på, er det noen av dere som er like tidlig som meg som har noe " regelmessig " samleie? Eller eventuelt hadde du det i den tidlige fasen?
Vi har jo det, men mye mer skånsomt og rolig enn før.. Også merker jeg jo at jeg er litt nervøs og redd for at noe skal skje under akten.

Nå får jeg runde av og komme meg i seng, har vært så tidlig oppe og selv om jeg sikkert har sovet " 40 " ganger idag er jeg like trøtt

Godnatt allesammen og Sov så godt.

Ranma

 

[Sia]

Hurra for 5+6[emoji173]️
Godt å høre at det ikke kun er jeg som har ømme bryst... Altså jeg trodde de var ømme før IKM, men nå så ER de ømme[emoji47]

Jeg tror også at det plutselig har kommet blod da jeg har murringer og samtidig kjenner det er småvått der nede, heldigvis bare økt utflod. Etter SA sist så er jeg heeeelt paranoid:/ Men det går nok bra denne gangen[emoji7]

Jøss, hun kontordamen må ha hatt en dårlig dag, går faaaktisk an å være blid og

Gleder meg til å følge deg videre!

 

[Håpefull☺️]

Så koselig at dere skal gifte dere! gratulerer så mye! Vi planlegger også bryllup! <3 men tenker det blir sommeren 2019 da.. får ta en ting om gangen

Kjenner igjen frykten for at noe skal skje under samleie.. vi tør ikke i det hele tatt.. hadde det kun en gang i forrige svangerskap, og da spontanaborterte jeg dagen etter.. sikkert helt tilfeldig, men det gjør jo at man tenker sitt! på ett eller annet tidspunkt må vi vel bare tørre, ellers blir det 9+ lange måneder!

 

[Sia]

Jeg kjenner meg forresten også igjen med dette å være redd for samleie akkurat nå. Vi har faktis ikke hatt det etter jeg fant ut at jeg var gravid (5 dager siden..) Fordi jeg rett og slett er kjemperedd det skal skje noe med lille spiren. Kjenner også mye murringer osv så er så redd. Men det er så fælt at deg skal være sånn og jeg får dårlig samvittighet.. Vi må jo kunne kose oss sammen uten at jeg skal være redd:/

 

[Stardust]

Jeg og kjenner meg igjen ang samleie. Har hatt det en gang siden vi fant det ut (4 dager siden), og det gikk jo helt fint, men klarte ikke akkurat nyte det på samme måte Redd for at det skal skje noe. Men har jo lest mye rundt det, og det skal jo ikke skade fosteret. Men tenker å ikke ta de stillingene som går dypest i starten, og heller ta det litt roligere

 

[Stardust]

Vi planlegger også bryllup! Tenker å gifte oss sommeren 2019!

 

[Alma2018]

Vi planlegger ikke akkurat bryllup, men snakker veldig mye om det Han har fått beskjed om at dersom han skal fri så får han gjøre det ordentlig!
Vi er samboere, og jeg er nå 6+4.

Akkurat samleie har jeg ikke noe problemer med. Tenkte på det de første dagene etter jeg fant det ut, leste om det, og sluttet å være redd.. Vi er relativt ivrige på den biten, så vi er aktive flere ganger i uka (3-4, kan variere litt altså).
Noen ganger kjenner jeg murringer etterpå, men det er livmoren som trekker seg sammen, så helt naturlig

Har ikke noe ønske om å være overforsiktig, den lille reka er svært godt beskyttet i magen <3

Om det skulle skje noe vil det være innmari trist, men det vil også være naturens måte å fortelle at her var det noe feil.. Men likevel, nå har jeg visst det siden 7.sept, og har helt klart fått et forhold til reka <3

Blir koselig å følge deg videre