Mens vi venter ...

Pp16
Testetøsa er i dvale, og jeg har faktisk ikke kontroll på noe som helst ang syklusen min akkurat nå.. Føles litt godt at både den digitale fertilitetsmonitoren og temperaturmåleren ligger i nattbordsskuffen denne syklusen..

Igår hadde jeg første dag på jobb siden 30.juli 2015. Dritgodt! Jeg fikk jo ikke jobb videre pga mangel på fagbrev der jeg var, så fra sept2015 og frem til juni2016 studerte jeg over nett.. Så nå mangler jeg 2-3år arbeidserfaring før jeg får fagbrev. Men siden jeg ikke har fagbrev så får jeg jo heller ikke jobb, og jeg får ikke fagbrev før jeg har fått meg jobb:') Tragikomisk igrunn! Iallefall, før jul var jeg på gruppeintervju hos et bemanningsbyrå og igår ble jeg sendt ut på mitt første oppdrag! Og allerede mens jeg var på mitt første oppdrag så fikk jeg tildelt et nytt som iallefall varer ut neste uke og muligens også uken etterpå! Riktignok så har ikke oppdraget jeg er på nå noe med utdanningen min å gjøre, men etter nesten to år som hjemmeværende så tar jeg de jobbene jeg kan få! Selv om det er tungt, slitsomt og spennende å være tilbake i en arbeidshverdag, så gjør det mirakler for nattesøvnen min.. Jeg sover såå godt nå, og er faktisk så trøtt nå at jeg holdt på å sovne under en av favorittfilmene mine istad:')

Ellers har OMSIDER innkalling til celleprøve ankommet, men den er ikke før om litt under en mnd.. :p Ting tar tid, men blir greit å få det overstått. Spesielt siden jeg har gått å ventet på time siden legen sendte henvisning i sept/okt eller noe slik!

Ellers er det minimalt å meddele her, så nå skal jeg slepe skrotten ut på kjøkkenet for å bake boller til barnebursdagen til minste stebroren til min stesønn;)
 
Så kjipt at dere har prøvd så lenge :( det er virkelig tungt så skjønner godt at du må få utløp for noen tanker iblant. Og så utrolig kjipt med den vikarlegen også.. håper dere får en ventespire mens dere venter på at legen din skal komme tilbake! Det er virkelig fortjent etter 16 pp'er. Klem :)
 
Så kjipt at dere har prøvd så lenge :( det er virkelig tungt så skjønner godt at du må få utløp for noen tanker iblant. Og så utrolig kjipt med den vikarlegen også.. håper dere får en ventespire mens dere venter på at legen din skal komme tilbake! Det er virkelig fortjent etter 16 pp'er. Klem :)

Ja, det har virkelig vært vanskelige og tunge dager..:( Mannen skjuler det jo, men merker at han synes det er tungt, og spesielt når han ser hvor knust jeg blir hver eneste måned.

Er godt å ha dagboken å skrive i til tider, jeg blir gal av å holde tankene mine i hodet så når det blir for mye så må jeg skrive.. Så da blir det litt tankeoppkast her inne til tider:)

Ja, han vikarlegen er virkelig en tufs, så nå har min mann og meg bestemt oss for å bare fortsette prøvingen til fastlegen min er tilbake, og så går vi videre i prosessen da.

Tusen takk! <3Føler selv det er fortjent etter så lang tid!:eek: Både min mann og meg er overmodne for å få et nytt medlem av familien vår<3 Takk for klemmen, den varmer:) Og klem tilbake:)
 
Ny pp er i gang.. Fikk tr idag tidlig, og ligger nå i fosterstilling på sofaen mef menssmerter og ser dr.phil. Mannen er hjemme om en time og da sal vi kjøre til svigers for helgen. Orker ikke, vil ikke.. offfff.. Misforstå meg rett, jeg går godt overens med svigers, og er glad i de begge, men vil rett og slett bare være hjemme :eek:
 
Jeg er helt og holdent knust nå. Ødelagt, rett og slett.
Fastlegen min har (omsider) returnert til legekontoret etter et år med permisjon for å spesialisere seg på sykehuset. Han kom vel i teorien tilbake i mars/april, men jeg kom meg ikke til legen før i juni. På 10 dager hadde jeg to legetimer hos fastlegen min, og fikk da drøftet både gynekologopplevelsen jeg hadde i januar, prosessen videre med tanke på å bli gravid og at jeg skal medisineres for ADD.

Ifølge gynekologen så alt fint ut innvendig til meg. Så da har jeg jo fundert litt på om det er svømmerene til mannen det er noe galt med. Hans angst for å dra til legen har forhindret ham fra å dra til legen nå det siste halvåret, til min store frustrasjon. Samtidig som jeg har holdt meg unna legekontor selv ettersom vikaren til fastlegen min ikke var en match til meg, og han manglet initiativtakingen jeg er vandt med fra fastlegen. Iallefall, forrige legetime jeg var på, så sa fastlegen min klart i fra til meg om at jeg måtte få mannen til å avlevere sædprøve. Dette for at han skal kunne hjelpe oss videre, og også at jeg skal slippe å sitte alene med tankekjør om at det er min feil at vi ikke har fått det til, hvis "feilen" egentlig ligger til mannen.

Så igår, (ca en uke etter jeg kom hjem fra legen og videreformidlet hans alvorsord), så kunne mannen fortelle at han hadde kontaktet Medicus og bestilt time for å avlevere sædprøve allerede idag. Og man kan trygt si at det var en redd og nervøs mann som la seg til å sove igår, og en bekymret kone som lå våken til 3 på natten fordi hun var bekymret for mannen sin og for hva prøvene kom til å si..

For en time siden kom meldingen fra mannen, med beskjed om resultatene.. En normal sædprøve ligger på 15 millioner ++, min manns prøver lå på 5 millioner. Normal fruktbarhet lå på rundt 40%, mens min manns fruktbarhet lå på 18%.. Med andre ord, oddsene er ikke i vår favør, og disse tallene kan forklare litt av hvorfor ting ikke har klaffet til nå.. Så jeg har gitt mannen beskjed om at nå skal røyk stumpes, kosthold endres, vitaminer inntas og vi skal prøve å få opp sædkvaliteten.. Problemet er vel bare det at det føles ut som om han har gitt opp på nåværende tidspunkt..
 
Hei, så leit med nyhetene om svømmerne til mannen, hvordan går det med dere?:Heartred har legen sagt noe ang oddsen for å klare det på egenhånd?:Heartred ønsker dere all mulig lykke til!
 
Hei, så leit med nyhetene om svømmerne til mannen, hvordan går det med dere?:Heartred har legen sagt noe ang oddsen for å klare det på egenhånd?:Heartred ønsker dere all mulig lykke til!

Hei, tusen takk for det.. <3 Det går heldigvis mye bedre:) Han leverte prøvene på Medicus fertilitetsklinikk her i Trondheim, og de anbefalte inseminasjonsbehandling for å klare å bli gravid. Oddsen for å klare det på egenhånd er vel temmelig liten, så her er det bare å innstille seg på kostbar behandling. Medicus tilbyr inseminasjonsbehandling til 9000,- i tillegg kommer vel medisiner og hormoner etc.. Spiren fertilitetsklinikk tilbyr samme behandling til 6000,- og medisiner/hormoner kommer i tillegg der også tror jeg.

Fastlegen min har tatt nye blodprøver av meg, for å sende henvisning til St. Olav og fertilitetsklinikken der, men pga min BMI, så kommer vi til å bli avvist hos de. Spiren er da også klinikken jeg helst ønsker å benytte, da jeg har hørt utrolig mye positivt om de, og jeg har en god magefølelse ovenfor de som klinikk.

Vi har også fått pengene (6000,-) av min far og stemor til å kunne betale for en behandling. Og bare ved at vi kun trenger å bekymre oss for utgiftene til hormoner og etc, så føles veien videre litt mindre umulig. Forhåpentligvis er vi heldig og klarer det på første forsøk. Vi har hatt så mye uflaks i denne prosessen iløpet av disse to årene, at det fortjener vi virkelig.
 
Hei, tusen takk for det.. <3 Det går heldigvis mye bedre:) Han leverte prøvene på Medicus fertilitetsklinikk her i Trondheim, og de anbefalte inseminasjonsbehandling for å klare å bli gravid. Oddsen for å klare det på egenhånd er vel temmelig liten, så her er det bare å innstille seg på kostbar behandling. Medicus tilbyr inseminasjonsbehandling til 9000,- i tillegg kommer vel medisiner og hormoner etc.. Spiren fertilitetsklinikk tilbyr samme behandling til 6000,- og medisiner/hormoner kommer i tillegg der også tror jeg.

Fastlegen min har tatt nye blodprøver av meg, for å sende henvisning til St. Olav og fertilitetsklinikken der, men pga min BMI, så kommer vi til å bli avvist hos de. Spiren er da også klinikken jeg helst ønsker å benytte, da jeg har hørt utrolig mye positivt om de, og jeg har en god magefølelse ovenfor de som klinikk.

Vi har også fått pengene (6000,-) av min far og stemor til å kunne betale for en behandling. Og bare ved at vi kun trenger å bekymre oss for utgiftene til hormoner og etc, så føles veien videre litt mindre umulig. Forhåpentligvis er vi heldig og klarer det på første forsøk. Vi har hatt så mye uflaks i denne prosessen iløpet av disse to årene, at det fortjener vi virkelig.
Uff, høres ut som dere har hatt en slitsom vei frem til der dere er:( håper veien videre ikke er så lang før dere sitter der med den sterkt ønskede spiren deres :Heartred:Heartred
 
Uff, høres ut som dere har hatt en slitsom vei frem til der dere er:( håper veien videre ikke er så lang før dere sitter der med den sterkt ønskede spiren deres :Heartred:Heartred
Tusen takk for det, det håper virkelig jeg også❤️
 
Lenge siden sist nå..

Neste måned er det to år siden vi satte igang med hele prøveprosessen. Vi har fortsatt ikke klart å bli gravid en eneste gang, så når mensen kommer til uka så skal jeg til Spiren å ta blodprøver. Deretter skal min mann og meg inn til felles samtale og noe gynekolog-greier.. Og hvis alt ligger til rette for det så blir det oppstart av hormonbehandling og ICSI når ny syklus i september starter.. Er vi heldige så kanskje vi får en julibaby?:)
 
Pp23 nå tror jeg.. Kan kanskje stemme det ettersom vi begynte å prøve i september for to år siden. 2 dager siden mensen skulle kommet, 3 negative hcg-strimler. Ømme pupper i en uke nå, ingen mensantydninger, sånn bortsett fra pms og godtesyk. Lettrørt er jeg også, eller lett på gråten hvis jeg blir lynforbanna.. Satser på at noe skjer snart enten mensen kommer eller ei.. For kommer den ikke, så sparer vi 50k på ICSI og medisiner iallefall, og vi kan være takknemlig over å ha klart det hele på egen hånd..!
 
2 uker igjen til mens. 2 uker igjen til oppstart av hormonsprøyter. 2 uker til vi er igang med prøverør!

Når vi for snart to år siden begynte prøveprosessen hadde vi aldri sett for oss en så lang, humpete og grusom vei til drømmen om kjærlighetsbarnet. Det har vært krangling, tårer, oppgitthet, ambivalens, innesluttethet, oppgitthet og sorger. Vi vet nå at ingenting har vært galt med meg, påtross av at min BMI nå ligger på 35 (i januar var den på 37,6). Jeg er 100% frisk, og blodprøveresultatene fra i sommer sa bare at jeg fikk lavt på folat og d-vitamin (fikk beskjed igår kveld av legen som gikk gjennom prøveresultat etter sin ferie). Folat begynte jeg på igjen på i august, og idag fikk jeg tak i d-vitamin. Så blir oppstart på det imorgen.

Kjenner jeg er veldig spent på hele prøverørsprosessen. Vi vet enda ikke om det blir IVF eller ICSI. Det kommer an på svømmerene mannen leverer når det blir egguttak. I første omgang er det bare å gruglede seg på hormonsprøyter, så får vi håpe alt klaffer på første forsøk, og at doseringsplanen legene på Klinikk Spiren har satt opp fungerer bra på meg, og vi ikke trenger å bruke mer enn 12.000 på sprøytene og medisinene.. Tiden vil vise, i første omgang er det bare å håpe på at eggene mine utvikler seg fint i sprøyteprosessen og dyrkningstiden før egginnsett igjen..

Ønsk oss lykke til!!
 
Til helgen finner vi ut om tr har kommet og vi skal begynne på hormonsprøyter, eller om vi har klart det på "siste forsøk" på den naturlige måten før eventuell prøverørsbehandling.. Hele uken som var har jeg vært i dårlig form, og selv om jeg ikke har vært skikkelig dårlig så har jeg vært forkjøla og hatt feber. Nå snufser jeg bare litt av og til. MEN de siste dagene så har jeg også hatt noen plager i retning gravidsymptomer.

Hetetokter utav en annen verden. Slappet av på sofaen igår kveld med en serie på mac´en mens mannen og jr så en guttefilm, og jeg var så varm at jeg svettet! Og det var bare 19gr i stuen vår akkurat da.. Slik var det i bursdag til tantebarnet mitt idag også, plutselig var jeg så varm at det piplet i pannen, og jeg var klam over hele kroppen.. Turte ikke reise meg ifare for svetteringer og merker på rygg og under armene:O

Ømme, vonde bryster og brystvorter i en uke nå. Vondt bare jeg såvidt kommer borti de..

Stikkinger nederst i magen/eggstokkene/livmora.. Noen ganger bare på høyre side, noen ganger på venstre side, og noen ganger hele området nederst mellom hoftebeina ca..Ubehag ved sex igår kveld. "Stikkinger" inni vagina også.. Og ilinger ned innsiden av lårene.

Luftig mage, uten lukt (heldigvis)..

Treg mage ene øyeblikket, normal og "enkel" andre øyeblikket.

Mer emosjonell enn vanlig, igår kveld før sex lå min mann og meg å snakket om prosessen vi nå kanskje skal gjennom.. Og jeg nevnte presset jeg føler ligger på kroppen min for at dette skal funke, om ikke denne pp´en, så iallefall prøverørsbehandlingen.. Begynte å gråte, og gråt leeenge..

De tingene jeg kommer på nå.. Hmmmm :eek: Er det vår tur omsider?? 6 dager til testedag!
 
CD 30.. Rosa på papiret idag, og stikkingen i eggstokkene har gått over til menssmerter..
Snakket med en av sykepleierene på Spiren i 9tiden idag (før rosa på papiret), og hun sa at under GU 5. september så var eggposen 17mm, så gynekologen beregnet eggløsning til 7. sept.. Hadde egentlig IKM førstkommende fredag.. Men ser ut som det blir oppstart på hormonsprøyter imorgen og IVF/ICSI utover det... Skuffa.no.. Hadde skikkelig troa denne gangen kjente jeg, og spesielt siden vi i teorien har truffet til EL..
 
Da har TR kommet.. jeg venter på skyss til apoteket for å hente ut hormonsprøytene. Oppstart i morgen. UL for å sjekke fremgang 29.9.. Foreløbig er vi satt opp på IVF, ettersom de nyeste sædprøvene til mannen fra i sommer så kjempefine ut.. Men dersom de er dårlige gjen til egguttak og befruktning blir det ICSI...

Sykepleieren på Spiren var kjempe lei seg på våre vegne når jeg snakket med henne istad.. Spesielt siden jeg snakket med henne for noen timer siden og hadde symptomer på graviditet.. Fysøren så skuffa og lei meg jeg er nå:(
 
IMG_3574.JPG PP25-CD2:
Da ble første sprøyte med bemfola satt kl 8.10 idag:) Tok pakken ut av kjøleskapet kl 8, fant tak i infobrosjyren fra klinikken for å studere fremgangsmåten samtidig som jeg satt sprøyten og tok med meg begge deler på badet. Gikk på do og så vasket jeg hendene, desinfiserte området jeg skulle stikke på, åpnet esken og begynte å klargjøre sprøyten. Satt sprøyten når det desinfiserte området var tørt. Kjente nesten ikke nåla, kun et lite stikk. Gikk kjempegreit, og er absolutt ingenting å bekymre seg for:)
 
Lykke til med første forsøk! :Heartred Har hørt veldig mye bra om Spiren. :)
 
Lykke til med første forsøk! :Heartred Har hørt veldig mye bra om Spiren. :)

Tusen takk<3 de er veldig ydmyke og snille!:) Bare positivt å si allerede, og er godt å føle seg sett og hørt etter mye negativt som har skjedd de siste to årene som prøvere:)
 
Herlighet, nå er klokken over midnatt, noe som betyr at om noen få timer så er det allerede tid for sprøyte dag 6. De fire første dagene var det kun bemfola jeg skulle ta, men fra sprøytedag 5 tilogmed 11 skal jeg ta orgalutran også. Sprøytedag 10 er det kontroll på klinikken, så får vi se hvordan dette går.

Jeg har allerede merket mye forandringer pga hormonene, og det siste døgnet har vært veldig tungt. Jeg har ledd, grått, sovet og furtet. Jeg er veldig tung til sinns, og det kjennes «fullt», trangt og tungt ut nedi livmor/eggstokker.

Håper de siste dagene på sprøyter går fint, og at vi er klare for eggløsningssprøyten og uttak iløpet av helgen. Eventuelt begynnelsen av neste uke. Samme når det blir, bare denne runden blir vellykket og vi ender opp med et lite mirakel til neste sommer<3
 
Igår var det jo klart for kontroll og UL etter 9 dager med Bemfola og 5 dager med Orgalutran. Jeg var kjempenervøs, både for selve resultatet (enn om sprøytene ikke hadde funket slik de skal??), men også for selve ultralydundersøkelsen, spesielt siden jeg har friskt i minne den januardagen hvor alt som ikke skal skje under en GU og UL ikke skal skje, skjedde og jeg har slitt mye siden den dagen. Forrige UL som var i forbindelse med utredning til IVF/ICSI gikk kjempefint, mye pga en liten medisinsk solbærsaft-shot som jeg fikk innta før UL. Men den fikk jeg jo midlertidig hukommelsestap av, så igår valgte vi å prøve uten, men at gynekologen skulle være ekstra forsiktig samtidig som hun forklarte hva hun gjorde underveis og jeg fikk følge nøye med på skjermen.

Min mann ble stående ved siden av meg og var assistent, så han fikk skrevet opp ant eggposer og str på de på et ark. Når undersøkelsen var ferdig så var jeg stolt over meg selv, mannen følte seg inkludert, og gynekologen var fornøyd med eggstokkene og eggposene mine, men også hvor bra sprøytene hadde fungert! Vi fikk beskjed om at jeg hadde en fantastisk flott livmor, og at endometriumen var suveren, og jeg hadde hele 8 eggposer på hver eggstokk som begynte å bli klar! Vi kunne egentlig ha fått uttak allerede imorgen, men siden jeg hadde 5 eggposer som hun så potensialet i, så ville hun vente en dag, så jeg kunne ta den siste sprøyta med Bemfola og den siste med Orgalutran, for å gi eggposene den siste dytten i riktig retning. Så planen nå er uttak av eggposer og levering av mannens varer på mandag morgen (02.10.2017). Så gjør de den jobben de trenger å gjøre enten det blir IVF eller ICSI. Tirsdag får vi sms med hvor mange egg som har utviklet seg det første døgnet, og onsdag håper vi at iallefall gullegget er klart for innsett! Herlighet så spent jeg er nå! Og ikke minst: Mannen skjønner litt mer hvorfor jeg ikke har vært i super form! Jeg har som gynekologen sa: hatt over ett år med EL på en uke.. Sier seg selv at kroppen ikke er enig med meg da:p

18.10.2017 håper vi på positivt resultat på graviditetstesten, og at vi da får termin rundt slutten av juni neste sommer! :love7:notworthy:Heartred:Heartred
 
Back
Topp