Ikke klar

Nisseguri

Glad i forumet
Oktobermirakler 2013
Andre som plutselig syns det går litt for fort nå på slutten?[emoji28] misforstå meg rett, er veldig klar for å "bli ferdig", å få tilbake kroppen min! Lengter etter å bli kvitt alt det tunge, og plagene som følger med denne store magen, men ble brått ikke klar for å føde![emoji28] er 37+1 i dag, og kjenner panikken komme nå når det nærmer seg fødsel! Er så sliten, uopplagt, vondt i føtter og bekken at jeg ikke har lyst å føde i denne tilstanden her[emoji38][emoji85] flere?
 
Skjønner deg. Er i uke 39+3 i dag, og kjenner at jeg er nervøs for fødselen. Samtidig er jeg veldig klar for å bli ferdig! :-) Blir godt å få tilbake kroppen sin.
 
39+3 og klar for å bli ferdig. Vil føde nå! Meen ikke klar for baby kjenner jeg. Redd overgangen fra en til to blir tøff, redd eldste blir sjalu, redd det ikke blir nok hjelp fra mannebeinet, redd jeg får er kolikkbarn osv osv.
 
Jeg hadde en komplett meltdown i går og ble både bekymret for fødselen og ikke minst tiden etterpå. Samboeren var ute av huset i hele går med jobb og annet så fikk masse alenetid til å la tankene gå i loop på alt jeg føler jeg ikke er klar for. Og er jo en smule emosjonell om dagen så veien til tårene er ikke lang.

Skulle på kontroll i dag og visste det var en sjans for at jeg ville bli satt i gang og sov utrolig dårlig med masse bisarre drømmer som alle på et vis eller annet dreide seg om fødsel og sykehus så følte meg som ei zombie med røde øyne når vi skulle dra på sykehuset.

Men skal settes i gang på torsdag, og det hjalp å få en konkret tid. Og ikke minst få en dag i morgen jeg kan slappe av og nyte før det braker løs. Føler meg lettere til sinns i dag og litt mer kapabel. I tillegg har jeg time hos jordmor i morgen så tenkte å lufte tankene litt hos henne så jeg kanskje føler meg mer klar etter det, men ting føles ikke så skummelt og mørkt i dag som det gjorde i går :)
 
Vi skal på fødselsforberedende samtale hos jordmor i morgen. Tenker det kan hjelpe litt.
Er klar til å føde, men kjenner litt på at jeg gruer meg, spesielt om jeg blir like sliten etterpå som sist! Brukte ca 4 mnd på å komme meg! Og nå har vi jo en to-åring hjemme som også vil kreve sitt.
 
Jeg hadde en komplett meltdown i går og ble både bekymret for fødselen og ikke minst tiden etterpå. Samboeren var ute av huset i hele går med jobb og annet så fikk masse alenetid til å la tankene gå i loop på alt jeg føler jeg ikke er klar for. Og er jo en smule emosjonell om dagen så veien til tårene er ikke lang.

Skulle på kontroll i dag og visste det var en sjans for at jeg ville bli satt i gang og sov utrolig dårlig med masse bisarre drømmer som alle på et vis eller annet dreide seg om fødsel og sykehus så følte meg som ei zombie med røde øyne når vi skulle dra på sykehuset.

Men skal settes i gang på torsdag, og det hjalp å få en konkret tid. Og ikke minst få en dag i morgen jeg kan slappe av og nyte før det braker løs. Føler meg lettere til sinns i dag og litt mer kapabel. I tillegg har jeg time hos jordmor i morgen så tenkte å lufte tankene litt hos henne så jeg kanskje føler meg mer klar etter det, men ting føles ikke så skummelt og mørkt i dag som det gjorde i går :)
Så bra at de setter deg igang, da :-) Hvor langt er du på vei når du blir satt igang?
 
Jeg syns også at det går litt for fort nå, selv om jeg også er veldig klar for å bli meg selv igjen , og til å møte lillebror !
Men alt er litt annerledes denne gangen enn sist når vi fikk førstemann [emoji4]
 
Går med konstante kynnere, nedpress og smerter i rygg og bekken - gleder meg til å få kroppen min tilbake. Ikkje klar for verken fødsel eller undersøkelser av lillesøster etterpå, men kjenner det skal bli godt med noen svar og aldri mer fødsel :P

8 dager til igangsettelse [emoji1303]
 
Skjønner deg. Er i uke 39+3 i dag, og kjenner at jeg er nervøs for fødselen. Samtidig er jeg veldig klar for å bli ferdig! :-) Blir godt å få tilbake kroppen sin.

Ja, da nærmer det seg veldig! Har du begynt å "lete" etter tegn på fødsel? Nervøs jeg også, håper det starter en dag jeg er litt opplagt[emoji28] lykke til med siste innspurt![emoji177]
 
39+3 og klar for å bli ferdig. Vil føde nå! Meen ikke klar for baby kjenner jeg. Redd overgangen fra en til to blir tøff, redd eldste blir sjalu, redd det ikke blir nok hjelp fra mannebeinet, redd jeg får er kolikkbarn osv osv.

Så heldig du er som er klar for å føde! Håper jeg også blir det i løpet av de neste par ukene[emoji85] skjønner deg veldig godt, jeg tenkte også mye på sånt når jeg gikk gravid med nr 2. Ikke minst kjente jeg på sykt dårlig samvittighet overfor første[emoji849] samboer jobbet i nordsjøen, og reiste ut når minste var 2 uker, så da var det bare å kaste seg ut i det[emoji28] syns det tok litt tid å komme inn i nye rutiner med 2, men så gikk alt seg til, som om det alltid hadde vært sånn[emoji177] nå blir det nr 3 som kommer, veldig spent på hvordan det blir, da det stort sett er jeg som holder "husholdningen" i gang[emoji85]
 
Jeg hadde en komplett meltdown i går og ble både bekymret for fødselen og ikke minst tiden etterpå. Samboeren var ute av huset i hele går med jobb og annet så fikk masse alenetid til å la tankene gå i loop på alt jeg føler jeg ikke er klar for. Og er jo en smule emosjonell om dagen så veien til tårene er ikke lang.

Skulle på kontroll i dag og visste det var en sjans for at jeg ville bli satt i gang og sov utrolig dårlig med masse bisarre drømmer som alle på et vis eller annet dreide seg om fødsel og sykehus så følte meg som ei zombie med røde øyne når vi skulle dra på sykehuset.

Men skal settes i gang på torsdag, og det hjalp å få en konkret tid. Og ikke minst få en dag i morgen jeg kan slappe av og nyte før det braker løs. Føler meg lettere til sinns i dag og litt mer kapabel. I tillegg har jeg time hos jordmor i morgen så tenkte å lufte tankene litt hos henne så jeg kanskje føler meg mer klar etter det, men ting føles ikke så skummelt og mørkt i dag som det gjorde i går :)

Huff, nei det hjelper ikke akkurat på med slle hormonene[emoji15] går også å tenker masse på alt jeg ikke er klar for! Men det går seg vel til[emoji28] hvorfor skal du settes i gang? Da må jeg bare si at jeg ble satt i gang med nr 1, og hadde egentlig en kjempefin opplevelse med det! Var godt å være på sykehuset helt fra begynnelsen av, å få den hjelpa og smertestillende jeg trengte[emoji1303] håper du får en like god opplevelse[emoji177] lykke til[emoji177] snart er du i mål!
 
Vi skal på fødselsforberedende samtale hos jordmor i morgen. Tenker det kan hjelpe litt.
Er klar til å føde, men kjenner litt på at jeg gruer meg, spesielt om jeg blir like sliten etterpå som sist! Brukte ca 4 mnd på å komme meg! Og nå har vi jo en to-åring hjemme som også vil kreve sitt.

Var også veldig sliten lenge sist pga lav blodprosent, tok meg et par mnd å komme opp på normalt nivå igjen[emoji849] håper det går bedre for oss begge to denne gangen[emoji177]
 
Jeg syns også at det går litt for fort nå, selv om jeg også er veldig klar for å bli meg selv igjen , og til å møte lillebror !
Men alt er litt annerledes denne gangen enn sist når vi fikk førstemann [emoji4]

Hvor langt er du på vei? Nei det er ikke helt det samme som første gang[emoji28] (dette er min 3.[emoji38]) er generelt mer sliten denne gangen her ja! Hsr liksom ikke samme mulighet for å slappe av når man har flere barn[emoji28] gleder meg ekstremt til å bli ferdig bare!
 
Så heldig du er som er klar for å føde! Håper jeg også blir det i løpet av de neste par ukene[emoji85] skjønner deg veldig godt, jeg tenkte også mye på sånt når jeg gikk gravid med nr 2. Ikke minst kjente jeg på sykt dårlig samvittighet overfor første[emoji849] samboer jobbet i nordsjøen, og reiste ut når minste var 2 uker, så da var det bare å kaste seg ut i det[emoji28] syns det tok litt tid å komme inn i nye rutiner med 2, men så gikk alt seg til, som om det alltid hadde vært sånn[emoji177] nå blir det nr 3 som kommer, veldig spent på hvordan det blir, da det stort sett er jeg som holder "husholdningen" i gang[emoji85]

Blir alene her også, men etter 4 uker [emoji28]
 
Hvor langt er du på vei? Nei det er ikke helt det samme som første gang[emoji28] (dette er min 3.[emoji38]) er generelt mer sliten denne gangen her ja! Hsr liksom ikke samme mulighet for å slappe av når man har flere barn[emoji28] gleder meg ekstremt til å bli ferdig bare!

Ja! Merker det her også. Og skjønner det godt når du har 2 fra før!
Det er 6 dager til termin[emoji33]
Så d kan jo skje når som helst [emoji33]
 
Jeg er da 38+0, og hun er estimert til 3360 i dag :)
Lykke til!

Jeg håper på samme beskjed på fredag. Da er jeg 39+0, hun var estimert til 3260 37+4.
 
Jeg har det som deg, det går fryktelig fort nå på slutten og jeg har så blanda følelser. På ene siden kjenner jeg at lei og vil ha tilbake kroppen min, bort med bekken og ryggvondt og igang igjen med aktivitet. Og selvfølgelig gleder jeg meg til å bli kjent med lille tulla og at storesøster på 6 år skal få sitt store ønske oppfylt :-) Men, jeg gruer meg sånn til fødsel, hadde ingen god opplevelse sist og er egentlig mest redd for å bli redd og miste kontrollen. Føler meg heller ikke klar med ting her hjemme. Har vært så mye på jobben og mye hjemme også med flytting så har rett og slett ikke helt oversikt over hva vi mangler.
Går ut i permisjon på fredag og håper da at jeg i løpet av en ukes tid får på plass alt aom mangler sånn at jeg føler meg mer klar. Da er det bare det mentale igjen mtp fødselen...
 
Er det bare jeg som gruer meg mer til fødsel denne gangen enn forrige?:confused:
Klarer ikke sette fingeren på akkurat hvorfor, men tror det har med at jeg nå vet hvordan rier kjennes ut. I tillegg hadde jeg drømmefødsel sist, og tenker derfor at det aldri går like bra to ganger på rad....:hungover:
 
Ja, da nærmer det seg veldig! Har du begynt å "lete" etter tegn på fødsel? Nervøs jeg også, håper det starter en dag jeg er litt opplagt[emoji28] lykke til med siste innspurt![emoji177]
Ja, leter stadig etter tegn. Men er ikke så mye av det. Litt kynnere i blant, men mest rolig. Har du kjent noen tegn?
Lykke til, til deg også! :-)
 
Back
Topp