Hormonell

[AnneS]

Igår satt jeg i 2timer og ryddet gjennom det gamle tøyet til frøkna, og innså at det jentete tøyet blir ikke brukt mer (ikke misforstå, jeg er superglad for gutten vår)

Så jeg satt der og tenkte på når hun hadde brukt det og det plagget, mens tårene trillet litt. Samboer bare rister på hodet av meg

Så jeg la det ut til salgs (en stor og full søppelsekk) og fikk solgt det. Jeg ble litt vemodig da hun som skulle ha det hentet det

Nå skal det sies at alt hjemmestrikket (nøytralt eller jentete) er spart på, og spesielle ting som jeg likte veldig godt.

Flere som kjenner seg hormonell om dagen?

 

[Fenomen]

Uff Jeg blir ekstremt lett rørt og synes alt som tar slutt er litt vemodig så jeg skjønner veldig godt hva du mener!

Jeg er faktisk tilnærmet ikke hormonell i det hele tatt! Det overrasker meg veldig siden jeg normalt er over-hormonell. Det hjalp litt å slutte på p-piller men det hjalp faktisk enda mer å bli gravid Jeg er stikk motsatt på mange måter så det virker nesten som om graviditeten har stabilisert hormonene mine eller at + og + faktisk blir minus Men jeg klager overhodet ikke! Måtte det bare fortsette sånn

 

[Disneymamma]

Det kan jeg forstå var vemodig, og veldig lov å gråte en skvett da [emoji6]

Dere skal bare ha to?

Her blir det nok vemodig å gå igjennom tøyet vil jeg tro, men blir å spare jentetøyet en stund til. Vi vet fortsatt ikke om vi blir å gå for en tredjemann. [emoji4]

 

[AnneS]

Det kan jeg forstå var vemodig, og veldig lov å gråte en skvett da [emoji6]

Dere skal bare ha to?

Her blir det nok vemodig å gå igjennom tøyet vil jeg tro, men blir å spare jentetøyet en stund til. Vi vet fortsatt ikke om vi blir å gå for en tredjemann. [emoji4]

Planen er bare to, og vi kan ikke spare på alt så str 50/56/62 ble solgt, mens 68/74 ble gitt til svigerinna mi som har en jente i den str vi får masse guttetøy av dem igjen, siden de har gutt fra før vi har ikke sååå stort hus at vi kan spare på alt vi har fått/kjøpt

 

[AnneS]

Uff Jeg blir ekstremt lett rørt og synes alt som tar slutt er litt vemodig så jeg skjønner veldig godt hva du mener!

Jeg er faktisk tilnærmet ikke hormonell i det hele tatt! Det overrasker meg veldig siden jeg normalt er over-hormonell. Det hjalp litt å slutte på p-piller men det hjalp faktisk enda mer å bli gravid Jeg er stikk motsatt på mange måter så det virker nesten som om graviditeten har stabilisert hormonene mine eller at + og + faktisk blir minus Men jeg klager overhodet ikke! Måtte det bare fortsette sånn

Herlig med lite hormoner! samboer vet å irritere livet av meg av og til. Jeg hater at folk skal stå/gå tett inntil meg, så det gjør han. Så hvis han forfølger meg fra stue til kjøkken og så til bad, så bobler hormonene i meg

 

[Mia_mini]

Jeg føler meg ganske stabil.
Men dumme meg så på PS: I love you, i går.
Kan jo gjette hvordan det gikk.. hehe

 

[AnneS]

Jeg føler meg ganske stabil.
Men dumme meg så på PS: I love you, i går.
Kan jo gjette hvordan det gikk.. hehe

Enda verre (for min del) er Marley and me så den sist jeg var gravid og hylgråt

 

[Mia_mini]

Enda verre (for min del) er Marley and me så den sist jeg var gravid og hylgråt

Åja, den er grusom! Og fin da. Den tør jeg nesten ikke se igjen.
Selv om det snart er 8år siden hunden min døde, så er det like trist med den filmen.

 

[Therese.]

Vi vet ikke hva det blir enda, men blir det jente så gruer jeg meg til å gå gjennom alt tøyet og må selge unna det som ikke kan brukes. Jeg syns jo det var helt forferdelig å legge det bort når det ble for lite

 

[Fenomen]

Enda verre (for min del) er Marley and me så den sist jeg var gravid og hylgråt

Jeg gråter av den uten og være gravid

 

[AnneS]

Jeg gråter av den uten og være gravid

Jeg satt og hylgråt så mye at samboer kom løpende inn og lurte på hva som var galt (han hørte det utenfra) (jeg gråter av den til vanlig, men ikke på det viset)

 

[AnneS]

Åja, den er grusom! Og fin da. Den tør jeg nesten ikke se igjen.
Selv om det snart er 8år siden hunden min døde, så er det like trist med den filmen.

Den er fantastisk, syns jeg. Men grusom også

 

[AnneS]

Vi vet ikke hva det blir enda, men blir det jente så gruer jeg meg til å gå gjennom alt tøyet og må selge unna det som ikke kan brukes. Jeg syns jo det var helt forferdelig å legge det bort når det ble for lite

Jeg syntes også det var leit å pakke vekk det som ble for lite, slet veldig med å legge ved to sparkebukser som jeg elsket så å selge de nå, var vemodig

 

[Micha]

Igår satt jeg i 2timer og ryddet gjennom det gamle tøyet til frøkna, og innså at det jentete tøyet blir ikke brukt mer (ikke misforstå, jeg er superglad for gutten vår)

Så jeg satt der og tenkte på når hun hadde brukt det og det plagget, mens tårene trillet litt. Samboer bare rister på hodet av meg

Så jeg la det ut til salgs (en stor og full søppelsekk) og fikk solgt det. Jeg ble litt vemodig da hun som skulle ha det hentet det

Nå skal det sies at alt hjemmestrikket (nøytralt eller jentete) er spart på, og spesielle ting som jeg likte veldig godt.

Flere som kjenner seg hormonell om dagen?

Jeg gråt når jeg skulle rydde bort 56 str til jenta mi. For å gjøre plass til 62. Ei venninne av meg fikk barn ganske nøyaktig ett år etter så skulle gå igjennom "brukstøy " hun kunne få. Og når jeg da så str forskjell fra 56-80 begynte jeg å grine igjen for da innså jeg at hun ikke var baby mer. Men ei lita frk. Og da var jeg ikke gravid

Nå er jeg super hormonell. Kan gråte og le og le til jeg stortuter fordi jeg lo. Blir så sliten av meg selv.

 

[Micha]

Herlig med lite hormoner! samboer vet å irritere livet av meg av og til. Jeg hater at folk skal stå/gå tett inntil meg, så det gjør han. Så hvis han forfølger meg fra stue til kjøkken og så til bad, så bobler hormonene i meg

Har det sånn jeg og. Mannen min ELSKER å terge meg. Også hater jeg masse folk nå. Altså folkemengder. Eller lange besøk. Føler jeg skal eksplodere, men utenom graviditet går det kjempe fint og jeg koser meg.

 

[~Ønskebarn17&19]

Jeg føler meg ganske stabil.
Men dumme meg så på PS: I love you, i går.
Kan jo gjette hvordan det gikk.. hehe

Åååh. Den filmen Må se den ikveld!

 

[Mia_mini]

Har det sånn jeg og. Mannen min ELSKER å terge meg. Også hater jeg masse folk nå. Altså folkemengder. Eller lange besøk. Føler jeg skal eksplodere, men utenom graviditet går det kjempe fint og jeg koser meg.

Jeg har det samme.
Spessielt folk som tidligere innimellom var irriterende på jobb, er nå super irriterende absolutt hele tiden.
Blir så sliten av at dette!
Men på den positive tiden, når det skjer noe moro så ler jeg lenge. Det er lett å ha det gøy også

 

[Micha]

Jeg har det samme.
Spessielt folk som tidligere innimellom var irriterende på jobb, er nå super irriterende absolutt hele tiden.
Blir så sliten av at dette!
Men på den positive tiden, når det skjer noe moro så ler jeg lenge. Det er lett å ha det gøy også

Enig man er som en berg-og-dal-bane

 

[derma]

Igår satt jeg i 2timer og ryddet gjennom det gamle tøyet til frøkna, og innså at det jentete tøyet blir ikke brukt mer (ikke misforstå, jeg er superglad for gutten vår)

Så jeg satt der og tenkte på når hun hadde brukt det og det plagget, mens tårene trillet litt. Samboer bare rister på hodet av meg

Så jeg la det ut til salgs (en stor og full søppelsekk) og fikk solgt det. Jeg ble litt vemodig da hun som skulle ha det hentet det

Nå skal det sies at alt hjemmestrikket (nøytralt eller jentete) er spart på, og spesielle ting som jeg likte veldig godt.

Flere som kjenner seg hormonell om dagen?

Det er som å lese om meg selv, nr 1 er jente og nr 2 er gutt, og jeg fikk en skikkelig sorgreaksjon da jeg skulle rydde og pakke vekk alle klærne til hun eldste, som aldri mer skulle bli brukt.

Men jeg kan også love deg at du vil bli like glad i nr 2 [emoji173]️ Klarer ikke å se for meg hvordan livet hadde vært uten lillebror [emoji1405][emoji170]

 

[AnneS]

Det er som å lese om meg selv, nr 1 er jente og nr 2 er gutt, og jeg fikk en skikkelig sorgreaksjon da jeg skulle rydde og pakke vekk alle klærne til hun eldste, som aldri mer skulle bli brukt.

Men jeg kan også love deg at du vil bli like glad i nr 2 [emoji173]️ Klarer ikke å se for meg hvordan livet hadde vært uten lillebror [emoji1405][emoji170]

Jeg syns det er kjempevanskelig å forstå at man kan bli like glad i noen som den man har fra før, men alle sier at man ikke trenger å tvile på at man blir det
Det var bare litt vemodig å gå gjennom tøyet og se alt hun hadde brukt, og å innse at jenta mi ikke er baby lengre men takk for gode ord