Kolikk....

[Lotty]

Noen som har hatt kolikk med tidligere barn? Vi hadde ekstremkolikk (gråt 20 t per døgn) i 6 mnd, deretter " vanlig " frem til hun var året. Hadde ingen koselig permisjon, for å si det slik. I tillegg hadde hun reflux, melkeproteinallergi og låsninger. Vi bar henne i bæresele hele dagen når vi ikke trillet henne i vogn.

Jeg er kjemperedd for at han her skal være av samme sorten. Leger, jordmødre og helsesøster sier at det er ytterst sjeldent at man er så uheldig å få flere kolikkbarn, så lurer på om noen har erfaringer de vil dele?

Er så misunnelig på venner som har hatt en fin barselstid og permisjon, og håper jeg får oppleve det selv nå

 

[Noelle]

Synes du fortjener et svar på denne selv om jeg ikke har hatt kolikkbarn. Jeg hadde ei jente med fordøyelsesbesvær de første seks ukene. Der var mye gråting og bæring nattestid. Selv om det ikke er i nærheten av det du beskriver, så opplevde jeg det som fryktelig tøft, så jeg forstår litt hva du må ha følt. Jeg tenker at legene og jordmødrene har helt rett, oddsen for at dere skal oppleve det samme igjen er veldig liten, så forsøk å ikke bekymre deg for mye om dette selv om jeg vet at det er vanskelig. Jeg både håper og tror at barseltiden din vil bli koselig og fin, selv om enkelte dager selvsagt vil bli tøffe og slitsomme [emoji173]️

 

[Sasty]

Syns det var tøfft selv jeg, som bare hadde ei jente med vanlig kveldsuro. Til å begynne med sovnet vi rundt 01 på natten. Det har jeg ikke tid til nå hvis jeg kan slippe..
Jeg vet det at en (kanskje viktigere enn vi liker å tro) faktor er stress hos mor, særlig i siste trimester. Å ha begymringer og for mange ting som skal skje på en gang er ikke bra for fosteret. Da snakker jeg ikke om vanlig småstress i hverdagen, men det skjønner du kanskje =) Møtte på ei på helsestasjonen. Hun hadde rett før termin levert masteroppgaven sin, og fått en baby med kolikk...

Forstår du er bekymret for å få en like strevsom barseltid, men prøv å ro deg ned med tanken om at å være så "uheldig" er veldig sjeldent, og at to søsken kan være vidt forskjellige <3 =) Som du skjønner har jeg ingen personlig erfaring, bare masse medfølelse for at det må være utrolig tøfft..

 

[Lotty]

Syns det var tøfft selv jeg, som bare hadde ei jente med vanlig kveldsuro. Til å begynne med sovnet vi rundt 01 på natten. Det har jeg ikke tid til nå hvis jeg kan slippe..
Jeg vet det at en (kanskje viktigere enn vi liker å tro) faktor er stress hos mor, særlig i siste trimester. Å ha begymringer og for mange ting som skal skje på en gang er ikke bra for fosteret. Da snakker jeg ikke om vanlig småstress i hverdagen, men det skjønner du kanskje =) Møtte på ei på helsestasjonen. Hun hadde rett før termin levert masteroppgaven sin, og fått en baby med kolikk...

Forstår du er bekymret for å få en like strevsom barseltid, men prøv å ro deg ned med tanken om at å være så "uheldig" er veldig sjeldent, og at to søsken kan være vidt forskjellige <3 =) Som du skjønner har jeg ingen personlig erfaring, bare masse medfølelse for at det må være utrolig tøfft..

Ja, vi har forstått det i ettertid, dette med stress. Jeg hadde svangerskapspenger fra uke 20, men var veldig bekymret hele svangerskapet da jeg hadde høye celleendringer i livmorhalsen og var til kontroll hver mnd. Uroet meg for at de måtte operere mens jeg gikk gravid, noe som kunne føre til vannavgang og for tidlig fødsel. Opererte heldigvis ikke, men tror stresset og uroen førte til at jeg hadde mye stress.

Fødte prematurt i uke 36 og hun var knappe 2500g. Så kan være noe der også, ift kolikken.

Nå har jeg hatt svangerskapspenger siden uke 18, grunnet vonde kynnere og blødnigner. Psykososialt stress kalte jm grunnen. Hun forklarte at et hormon i min kropp skiller seg ut og går over i morkaken. :-o så nå prøver jeg å kose meg og ikke stresse

 

[Sasty]

Ja, vi har forstått det i ettertid, dette med stress. Jeg hadde svangerskapspenger fra uke 20, men var veldig bekymret hele svangerskapet da jeg hadde høye celleendringer i livmorhalsen og var til kontroll hver mnd. Uroet meg for at de måtte operere mens jeg gikk gravid, noe som kunne føre til vannavgang og for tidlig fødsel. Opererte heldigvis ikke, men tror stresset og uroen førte til at jeg hadde mye stress.

Fødte prematurt i uke 36 og hun var knappe 2500g. Så kan være noe der også, ift kolikken.

Nå har jeg hatt svangerskapspenger siden uke 18, grunnet vonde kynnere og blødnigner. Psykososialt stress kalte jm grunnen. Hun forklarte at et hormon i min kropp skiller seg ut og går over i morkaken. :-o så nå prøver jeg å kose meg og ikke stresse

Skjønner. Mange ting da både for deg og vesla! Ja, prøv å ikke stresse, og finn på ting som er trivelig for deg og får deg til å roe ned og slappe av =)

 

[BienMaia]

Første vår var kolikkbarn. Hun var prematur og nok ekstra sensitiv og irritabel pga det, og kolikken holdt på i ca 4-5 mnd. Det var fryktelig, men heldigvis går det over.
Nummer to hadde ikke kolikk. Han gang konstant i puppen og skulle ha mat hele natta, men vi slapp ihvertfall skrikingen. Satser på rolig sovebaby nå.