Sånn, da har jeg bestilt legetime for å få henvisning til gyn for å få sjekka egglederen.
Etter en lang samtale med mamma og noen ord med søstern som (selvom jeg har sagt det fler ganger st jeg er glad for henne) har trodd jeg ikke unner henne et barn. Jeg har kanskje trodd det ikke er plass til min sorg oppi dette, og da har det vært stengt inne og sorg og redsel har vokst seg enda større. Så nå skal jeg virkelig kreve utredning på meg i allefall, for det at exu skjer, betyr ikke at det ikke finnes en grunn til det skjedde. Vil bare ha roa i kroppen. For innser nå hvor langt nede jeg egentlig er....