Trist [emoji17]

rosedama

Gift med forumet
Fikk akurat beskjed fra ei om at hu sletta mæ fra snap for hu va redd for å åpne mine snap i tilfelle det va bilde av nå som hadd med svangerskapet mitt å gjør. Delt akurat et bilde av hunden min som passe på magen min. Har lyst til å dele ting. Æ e gla å glede mæ over alt med svangerskapet.
Men hu har mista to gang å med siste hadd d blitt termin på samme dag som æ har no. Hu mista uke 12 men var MA å ingen utvikling etter uke 9.
Æ skjønne det e tøft for hu. Men ska æ no stopp å del ting å vær gla? E æ slem om æ vise gleden min?
Vi er i samme gjeng som treffes med gjevne mellomrom å magen min vises godt å æ har ikke gjordt nå for å skjul den. Det ønske æ heller ikke å gjør å vanskelig å så stor som den e blitt. Men ska æ hold mæ hjæm fra treffene med gjengen? E det min jobb/ansvar så hu ikke får vondt?
Har hatt en kjempekos dag i dag å føltes som ei bombe slapp nå i kveld. Æ har dårlig sammvitighet for at æ har vært heldig å har ei spire.
 
Regner med at hun heller ville gi deg beskjed enn om at du bare tilfeldigvis oppdaga det. Mista selv i uke 16 i fjor høst og det gjør fremdeles veldig vondt, selv om jeg nå er gravid igjen. Hadde faktisk hatt termin i dag dersom det hadde blitt slik :Heartblue

Det går ikke på at du skal føle deg slem, men at hun ikke klarer å se det uten å bli veldig lei seg. Så klart er man glad på andres vegne, men det gjør samtidig helt forjævlig vondt å se andre være i den situasjonen som man skulle gitt alt for å være. Du skal ikke slutte å være glad eller slutte å vise det, men er selvfølgelig greit om man tar litt hensyn akkurat når vedkommende er tilstede.

Konklusjon: Gi henne tid. Når hun forhåpentligvis blir gravid igjen selv vil det nok føles lettere for henne :)
 
Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet for at du er gravid, og du skal heller ikke slutte å dele, hvis du ønsker å dele. Men på snap så dropper jeg å sende bilde til de jeg vet sliter og lignende. Jeg har kjent mye på den følelsen selv, at alle rundt meg ble gravide, mens det aldri ble min tur. Men jeg tenkte samtidig at disse personene er veldig heldige, og at jeg ikke skal la mine negative tanker gå ut over dem.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til her, Hehe. Men jeg kan vel si at jeg forstår begge to, da. Du deler selvfølgelig det du har lyst til å dele :) og du skal selvfølgelig ikke slutte å treffe vennene dine, bare fordi hun er der, det blir for dumt, syns jeg :wacky:

Vet ikke om det her var til hjelp, men :dead:
 
Æ skjønne hu VELDIG godt. Å æ har ikke delt noenting m hu på snap om graviditeten.
e407cd0e657d0c1774a4f1f106a7e55a.jpg

Men det hær bildet delt æ på mystory i dag. Å dakom meldinga fra hu. Så no e æ redd for å del på fb å.
 
Jeg tror jeg ville sagt fortsett å del som du ønsker på Facebook. Der kan man scrolle raskt forbi eller skjule det man ikje vil/orker å se :) Dette vil gå seg til etterhvert! <3 Skjønner at det er vanskelig for dere begge!

Min beste venninne hadde termin to måneder før meg når jeg mistet og jeg slet veldig med å forholde meg til graviditeten hennes. Vi skulle jo gå gravide sammen, men slik gikk det ikke. Det var veldig vanskelig for oss begge men vi holdt samtalene helt ærlige på hva jeg orket og ikke. Nå er hennes lille her og jeg er ikke noe mindre glad i han enn jeg ville vært ellers :) Ta tiden til hjelp!
 
Skjønner begge parter veldig godt men at du skal være redd for å dele synes jeg ikke. Det kan være så mange situasjoner der folk kan ha mistet noen som betydde mye at de sliter med å kjenne på sjalusi, savn å tanke på det som kunne vært men det betyr jo ikke at andre skal måtte være redde for å dele at de har nettopp denne personen/gleden i livet. Mange som har mistet sine fødte barn også men man utestenger seg jo ikke fra omverdnen å venner å familie som har barn fordet. Så at du skal ha dårlig samvittighet synes jeg IKKE..
 
Sniker frs prøvere..
Jeg er av de som synes det er forferdelig vondt å se annonseringer av graviditeter på Snap og face.. og jeg skjuler bare innleggene fra tidslinjen min når jeg ser dem for å skjerme meg selv; for jeg vet at det i såfall er øverst på face i flere dager.. annet enn det så driver jeg med litt selvpining, går og ser litt ekstra på bildene når hodet er mer på plass.. Prøver også unngå å prate så mye med gravide om det, for jeg er veldig redd for å ødelegge lykken for dem [emoji53] har to venninner som venter/nettopp har fått smått, og de unngår direkte prat om graviditeten med meg; men de endrer ikke livet sitt for min del, og de er fortsatt støttende når jeg er lei meg over prøvingen. Red: og selvfølgelig er jeg masebøtte hver gang de er på kontroller; jeg er jo såklart spent og glad på deres vegne
Så annet en å ikke sende alle Snap til henne så skal du ikke tenke på det, mener ihvertfall jeg. [emoji173] kos deg med graviditeten, og gled deg til å bli mamma, for til syvende og sist så unner hun deg det nok selv om det svir
 
Tusen takk. Flotte damer e dokker.
Det at hennes termin villa vært akurat samme som min gjør jo at det e ENDA verre for hu. Men æ har gjordt alt æ kan for å skån hu.
 
Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Jeg tenker at det er positivt at hun gir beskjed og antar at hun vil være venninne med deg videre, men er i en tøff periode og trenger å skjerme seg for det som gjør henne vondt. Har du svart henne? Hadde det vært meg trooor jeg at jeg hadde svart noe sånn som "forstår det, håper dere lykkes snart, ta kontakt om du har lyst å prate om det", evt også med en heads up på at du tenker å dele på face også og at hun kanskje ikke bør "følge deg" der dersom hu blir veldig påvirka av det.
 
Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Jeg tenker at det er positivt at hun gir beskjed og antar at hun vil være venninne med deg videre, men er i en tøff periode og trenger å skjerme seg for det som gjør henne vondt. Har du svart henne? Hadde det vært meg trooor jeg at jeg hadde svart noe sånn som "forstår det, håper dere lykkes snart, ta kontakt om du har lyst å prate om det", evt også med en heads up på at du tenker å dele på face også og at hun kanskje ikke bør "følge deg" der dersom hu blir veldig påvirka av det.

Svart hu at æ skjønt hu å at hu fikk si fra sjøl.
Virke ikke som hu ikke vil æ ska skriv nå til hu. Så må vel la hu ordne m hu ikke vil se selv.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan venninna di har det. Du vet hvilket fokus du selv har på graviditeten din. Du sprekker jo av stolthet og ønsker å fortelle alle alt om hvordan du har det Og da kan du bare tenke deg til hvordan det ville ha føltes og brått mista alt dette. Det gjør innmari innmari vondt.. Når en mister har en like masse tanker og følelser som når en er gravid - bare at det ikke er den ubetinga lykken som du kjenner på som gravid. Jeg ville ha satt stor pris på at den som var gravid hadde spurte meg om hvordan jeg ønsket å være delaktig i ting som skjedde fremover, og med det la det være opp til meg hva jeg ønsker. Hadde jeg sagt at jeg ikke ønsket å være delaktig akkurat nå fordi det føles for sårt, så går det på at sorgen en kjenner på er veldig stor. Handler på ingen måte om at en ikke gleder seg på andre sine vegner. Det er noe en må respektere - for bare handlingen i seg selv at hun velger å slette deg fra snap, tyder på at hun har det innmari tøft nå.. Helt frem til hun blir gravid igjen, så vil det kunne være sårt for henne å bli påminna hva som skulle ha vært og hvordan hun selv kanskje hadde sett ut? Så spør henne om hva hun ønsker - da viser du at du ser henne.. Og del i veg med alle andre. For selv om det på INGEN måte er slik ment fra din side, så kan det føles som salt blir strødd i sårene.. I fht og omgås - så møter du opp slik som vanlig, så kan hun styre om hun skal gå eller ei.. Og sist - oppmerksomheten du får i disse sosiale settingene er både naturlig og veldig kjekt. Men kanskje hun har like stort behov for å få spørsmålet hvordan går det med deg oppi det du har vært gjennom? Selv om hun sikkert fikk mye støtte og kjærlighet da hun mista, så legger oppmerksomheta seg fort.. Og da sitter en igjen med en veldig ensom sorg - og det gjør innmari innmari vondt.
Så gled deg stort over mirakelet som vokser i magen din, og del i veg med alle de du har rundt deg.. Og dårlig samvittighet over at du er gravid og ikke venninna di, det skal du ikke ha - for du skal glede deg på dine egne vegner. Men hør gjerne med henne om hvordan hun har det. Plutselig blir det ingen sår situasjon mellom dere lengre..og dere kan får ett nærere forhold ut av denne situasjonen..
 
Jeg syns det høres ut som ett sunnhetstegn at hun beskytter seg selv fra smerten det faktisk er for henne å bli konfrontert med deg og din situasjon i tiden fremover. Det kan være at det blir utrolig tungt for henne å følge hvordan du har det i tiden fremover, men forhåpentligvis gir det seg etterhvert. Selv om det kan ta tid. Prøv å vis forståelse for det.

Ei jeg kjenner sa feks når hun fikk høre at jeg var gravid, at hun var glad på min vegne, men hun var så himla misunnelig fordi hun slet med å bli gravid, at det var litt vanskelig for henne å uttrykke glede/snakke om temaet.
Og sånn er det bare noen ganger. Å miste eller leve med ufrivillig barnløshet er kjempevondt.
Litt av jobben vår som gravide er å ikke gni salt i såret til de folkene.
(ikke at jeg sier at du gjorde det med henne altså, bare at vi tar litt ekstra hensyn når vi vet folk har det vondt.)
 
Jeg skulle hatt termin samtidig med tre venninner(!). Jeg mistet i uke 17. Der var helt umenneskelig vondt, og jeg klarte ikke å ha noe særlig kontakt med de. Jeg slettet Facebook for å skåne meg selv. Det tok noen måneder før jeg var klar for å glede meg sammen med de igjen, og alle viste meg stor forståelse. Det gjorde veldig godt.

Venninna di gjør det eneste hun kan gjøre for å komme seg gjennom vonde følelser, nemlig å skåne seg selv. Det betyr ikke at du ikke kan legge ut ting på face eller snap, men hvis hun velger å slette deg fra snap eller slutte å følge deg på face, så ikke ta det personlig.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan venninna di har det. Du vet hvilket fokus du selv har på graviditeten din. Du sprekker jo av stolthet og ønsker å fortelle alle alt om hvordan du har det Og da kan du bare tenke deg til hvordan det ville ha føltes og brått mista alt dette. Det gjør innmari innmari vondt.. Når en mister har en like masse tanker og følelser som når en er gravid - bare at det ikke er den ubetinga lykken som du kjenner på som gravid. Jeg ville ha satt stor pris på at den som var gravid hadde spurte meg om hvordan jeg ønsket å være delaktig i ting som skjedde fremover, og med det la det være opp til meg hva jeg ønsker. Hadde jeg sagt at jeg ikke ønsket å være delaktig akkurat nå fordi det føles for sårt, så går det på at sorgen en kjenner på er veldig stor. Handler på ingen måte om at en ikke gleder seg på andre sine vegner. Det er noe en må respektere - for bare handlingen i seg selv at hun velger å slette deg fra snap, tyder på at hun har det innmari tøft nå.. Helt frem til hun blir gravid igjen, så vil det kunne være sårt for henne å bli påminna hva som skulle ha vært og hvordan hun selv kanskje hadde sett ut? Så spør henne om hva hun ønsker - da viser du at du ser henne.. Og del i veg med alle andre. For selv om det på INGEN måte er slik ment fra din side, så kan det føles som salt blir strødd i sårene.. I fht og omgås - så møter du opp slik som vanlig, så kan hun styre om hun skal gå eller ei.. Og sist - oppmerksomheten du får i disse sosiale settingene er både naturlig og veldig kjekt. Men kanskje hun har like stort behov for å få spørsmålet hvordan går det med deg oppi det du har vært gjennom? Selv om hun sikkert fikk mye støtte og kjærlighet da hun mista, så legger oppmerksomheta seg fort.. Og da sitter en igjen med en veldig ensom sorg - og det gjør innmari innmari vondt.
Så gled deg stort over mirakelet som vokser i magen din, og del i veg med alle de du har rundt deg.. Og dårlig samvittighet over at du er gravid og ikke venninna di, det skal du ikke ha - for du skal glede deg på dine egne vegner. Men hør gjerne med henne om hvordan hun har det. Plutselig blir det ingen sår situasjon mellom dere lengre..og dere kan får ett nærere forhold ut av denne situasjonen..

Har jo ikke delt noe som helst me hu. E derfor æ syns det e vanskelig. Før æ annonsert d på fb sa æ fra til hu dagen før så hu ikke skull få d slengt i ansiktet. Eneste æ delt va på mystory å det va me hunden min. Æ har spurt hu masse hvordan det går me hu. Å ikke nevt mæ i det heletatt untatt ting som at æ å mannen skull grill, at vi hadd vaska platt osv. HELT normale ting som har null m baby å gjør. Men det e ikke nok for hu. Hadd æ delt masse som hu hadd sett hadd æ skjønt det. Men æ har ikke det.
 
Ikke ha dårlig samvittighet. Synes faktisk det er dårlig gjort av henne å oppføre seg sånn. Det er ikke din skyld at hun ikke blir gravid. Man bør kunne glede seg på andres vegne og ihvertfall siden dere er venninner
 
Som æ har sagt så skjønne æ at det e tøft for hu å æ har skåna hu så my som mulig. Etter magen bynt å vises har gjengen møttes en gang å æ har delt d bildet m hunden. Å enda ikke gjordt nok. Hu kjørere noen fang bussen som går forbi hær.
Så derfor æ føle det tøft. Føle at hu legg d på mæ å ikke kom på treff, ikke del noe som helst firdi æ må skån hu å no da ikke ta buss for å kom mæ te byen heller el?
 
Som æ har sagt så skjønne æ at det e tøft for hu å æ har skåna hu så my som mulig. Etter magen bynt å vises har gjengen møttes en gang å æ har delt d bildet m hunden. Å enda ikke gjordt nok. Hu kjørere noen fang bussen som går forbi hær.
Så derfor æ føle det tøft. Føle at hu legg d på mæ å ikke kom på treff, ikke del noe som helst firdi æ må skån hu å no da ikke ta buss for å kom mæ te byen heller el?

Neineinei, SÅ mye hensyn trenger du ikke å ta. Klart du skal få dele det du vil, og ta den bussen du vil! [emoji4] Du har fått veldig mange gode svar her allerede, og jeg føyer meg inn i rekken: Det virker som om hun rett og slett bare vil være i fred, så bare la henne trekke seg unna, hvis det er det hun trenger. Jeg skjønner at det er sårt for deg også, men du har tatt masse hensyn allerede, og du kan selvfølgelig ikke stenge deg helt inne. Hun vil nok komme tilbake når hun er klar.
Jeg forstår henne veldig godt, jeg hadde det akkurat likedan selv fram til jeg ble gravid igjen nå. Det var en hel gjeng av oss som hadde termin nå i april/mai, og jeg orket ikke å snakke med dem engang, jeg måtte bare holde meg unna. Fant på masse dumme unnskyldninger for å ikke være med på sosiale ting. Jeg ville så gjerne være glad på deres vegne, men jeg klarte ikke, det gjorde så infernalsk vondt når magene begynte å vokse og min ikke gjorde det. [emoji22] Og det at jeg ikke klarte å forholde meg til dem gjorde det jo bare enda verre, jeg følte meg som et grusomt menneske! Det er også mye av grunnen til at jeg nå har valgt å være helt åpen om at vi mistet, så forstår forhåpentligvis alle hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde.
Håper det ordner seg med venninnen din til slutt. Bare gi henne tid. [emoji173]
 
Det er jo ikke du som skal holde deg unna, du skal bare være forståelsesfull på at hun tar litt avstand i ei stund. Du trenger ikke isolere deg av hensyn til henne.
Bare ikke send henne meldinger direkte av at du har vært på ultralyd feks... er mer sånn type hensyn jeg tenker på. Jeg legger feks ikke ut gravidsnapps på mystory, men sender det til de folkene/gruppene som har interesse av det.
 
Kjenner meg litt igjen i hvordan hun føler, men du får bare være ærlig og gi henne en sjanse til å komme tilbake etterpå? Syns selv det var utrolig sårt da vi ikke klarte å få det til selv mens 'alle' rundt bare ble gravide uten problem. Gråt da jeg fikk beskjed at jeg skulle bli tante feks men gratulerte selfølgelig og latet som jeg var kjempeglad selv om det bare føltes dypt urettferdig. Det var det jo ikke bare jeg som hadde det vondt og vanskelig og ble egoistisk. Da tantungen kom var jeg den første opp på sykehuset for å besøke med presang og følte oppriktig glede - selv om jeg trodde det skulle bli vondt. Forstår godt at hun kan kjenne på sjalusien og frustrasjonen over at du får en liten baby 'istedenfor' henne, om du sjønner. Hvis hun er en god venninne går det nok over, og kanskje hun blir gravid igjen snart selv? Det er ingen unnskyldning for å være en dårlig venn, men du gjør værtfall ikke noe galt, det er det hun som gjør. Hvis det blir for sårt for henne å være rundt deg, får hun holde seg borte ikke du. Det er ikke din feil at hun mistet, og selfølgelig skal du være glad det har du jo all grunn til!! Håper det ordner seg
 
Back
Topp