Ung og redd

E

Enslig og ung

Andre møte med forumet
Hei, jeg er 17 år og venter barn i desember :) eksen min sier han ikke vil ha noe med barnet og gjøre da han har nok med en datter fra før. Jeg gleder meg til tross for dette, men er selfølgelig nervøs og redd. Jeg er førstegangsfødende (naturligvis) og lurer på om det er flere som er/har vært i lignende situasjon som kan komme med råd og tips? Eller om du ikke har vært i en slik situasjon og bare vil komme med noen gode ord :) med stor takk
 
Last edited:
Velkommen og gratulerer med spire i magen [emoji173] var ikke på din alder når jeg fikk første, men 27 når snuppa ble født. Men kan love deg at man er like redd og nervøs selv da. Men samtidig så kommer alt til å falle naturlig når lille nurket kommer. Mammarollen er visst latent og klar. Synd at du ikke har barnefar med på laget, men håper du har familie og venner rundt deg?
Fordelen med å være ung er all energien og overdkuddet man har [emoji6] og det kommer godt med når man får barn [emoji12]
Jeg tror du kommer til å klare dette bare bra! Og her inne må du ikke være redd for å spørre om hva som helst, eller bare dele gleder og bekymringer.

Å bli mamma er det beste som noensinne har hendt meg. Så du har masse å se frem til [emoji173]
 
Takk for det❤ på den ene siden hører jeg hvor fantastisk det er og at alt faller naturlig. På den andre siden forteller folk meg hvor tungt det er og hvor lett det er å falle i depresjon. Jeg er så redd for å "gjøre noe galt" hvis du skjønner. for eksempel matvanene under graviditeten, er de så viktige eller er det bare blåst ekstra opp når du leser om det på nett?
 
Først og fremst gratulerer! Dette kommer til å gå fint! Eksen din er det ikke så mye å gjøre med,men man kan jo håpe at han en gang endrer mening.
Det er superflott at du tar ansvar og fullfører selv om du kanskje blir alenemor.
Det er fullt forståelig at du er redd og nervøs, jeg er selv er snart 24 og venter nummer to, og det er like skummelt som første gang.

Lurer du på noe, bruk lege og jordmor. De har mye kunnskap og gode personer å prate med. Ikke vær redd for spørre om hjelp. Alle trenger hjelp en gang i blant.

Det er skremmende å være gravid og få barn,men det er også utrolig spennende.
Jeg vet at det er mange negative fødselshistorier F.eks, men prøv å overse det. (Vet mange gruer seg til akkurat det) Jeg syns det var greit å se på jordmødrene på NRK osv. For å forbedre meg.
Jeg var 21 med førstemann, er såvidt 163 cm høy og fødselen gikk kjempebra. Vanlig fødsel og gikk kjempefort og ikke særlig vondt.
Det er veldig inviduelt. Samme gjelder gravideten såklart.

Jeg har troa på deg ❤️ Du er tøff! Du vil sikkert møte dømmende mennesker, men drit i dem! Dette går fint. Igjen, spør og snakk med folk,venner,helsevesen om du lurer på noe, ikke gå rundt å vær usikker.
Lykke til ❤️:)
 
Fikk første når jeg var 19, litt samme historie som deg, det gikk strålende altså[emoji41] masse lykke til og GRATULERER med bebbi i magem[emoji173]️
 
ung.redd skrev:
Takk for det[emoji173] på den ene siden hører jeg hvor fantastisk det er og at alt faller naturlig. På den andre siden forteller folk meg hvor tungt det er og hvor lett det er å falle i depresjon. Jeg er så redd for å "gjøre noe galt" hvis du skjønner. for eksempel matvanene under graviditeten, er de så viktige eller er det bare blåst ekstra opp når du leser om det på nett?
Klikk for å utvide …
Noen får depresjon ja, men du blir fulgt opp av hs etter fødselen. Og da forteller du hvordan du opplever din nye hverdag. Jeg tror andre rundt deg også vil merke det hvis du skulle bli deprimert. Og da får du hjelp :-)
Når det kommer til mat er det viktig at du tar kosttilskuddet folat. Du får kjøpt det reseptfritt på apoteket. Gjerne ta gravidtilskudd som du får kjøpt i egne pakker, men det er ikke noe du må gjøre. Det er lett å finne på nett hva du IKKE skal spise, og følg de retningslinjene. Finnes gode nettsider på det. Ellers så må du spise det du liker. Det beste er et sunt og variert kosthold, men det er ikke alltid like lett hvis man er litt dårlig :-)
 
Jeg spiser folat og multivitaminer hver dag :) er ikke så veldig flink å spise sunt hele tiden da jeg ofte får cravings og dermed bare stopper på nærmeste bensinstasjon og kjøper pølse eller muffins.
 
Last edited:
Når det kommer til kosthold så sier min fastlege alltid: ta vitaminer og prøv og spis sunt. Jeg har nå å sist gang slitt med oppkast, kvalme og ingen matlyst å da sier han: spis det du klarer fosteret klarer seg lenge på reserve lageret ditt. Så om du ikke spiser sunt hver dag så går det bra:) sist gang hadde jeg ekstrem svangerskapskvalme og levde på kakemenn, nøtter, epler i 9mnd :p frisk å sunn baby ble født ;)
 
Betryggende og høre, sliter selfølgelig med litt dårlig samvittighet når jeg spiser usunt.. noe som bare er bra da jeg presser meg selv til en salat til lunsj istedenfor :)
 
Last edited:
ung.redd skrev:
Hei, jeg er 17 år og venter barn i desember eksen min sier han ikke vil ha noe med barnet og gjøre da han har nok med en datter fra før. Jeg gleder meg til tross for dette, men er selfølgelig nervøs og redd. Jeg er førstegangsfødende (naturligvis) og lurer på om det er flere som er/har vært i lignende situasjon som kan komme med råd og tips? Eller om du ikke har vært i en slik situasjon og bare vil komme med noen gode ord med stor takk
Klikk for å utvide …
Hei! Jeg ble gravid da jeg var 16, fødte som 17åring. (Er i dag 23). Jeg hadde i motsetning til deg en mann som støttet meg og gledet seg. Derimot hadde jeg foreldre og familie som overhodet ikke likte at jeg var gravid så ung. Min far snakket ikke til meg på tre mnd etter at jeg fortalte om graviditeten (måtte fortelle det i uke 16), min mor og bestemor gråt, mye falske rykter og folk som sa at dette kom ikke til å gå osv.. det gjelder å stå på, ikke høre på det negative, ha ben i nesen og gå med løftet hode. Sett deg mål, et av gangen og jobb deg mot de. Ønsker deg masse lykke til! Håper du får det bedre etterhvert! :Heartred:Heartred
 
Ja de fleste rundt meg er ikke akkurat kjempeglad for at jeg skal ha barn i så ung alder, regner med de endrer mening når barnet kommer <3
 
Last edited:
Jeg var ikke like ung som deg (var 20) men jeg synes det var lettere å være gravid og få barn tidlig enn det det er nå. Jeg hadde ingen bekymringer fordi jeg tenkte det kom naturlig. Nå derimot! Bekymrer meg for alt mulig. Kan ha noe med Internetts utvikling å gjøre. Man får høre så mye både på godt og vondt. Ting man egentlig ikke behøver å tenke så mye på. Mitt tips er å ikke overtenkt det, men la ting komme naturlig... for det gjør de :happy: Kjærlighet og omsorg er det viktigste, så om du velger tøybleier, leandervugge eller ammeinnlegg har ingenting å si for hvilken mor du blir. Stress ned og nyt alt babyen lærer deg :joyful:
 
Tusen takk for motivasjon og gode ord❤ skal prøve å ta det rolig selv om det er mye som skal legges til rette og planlegges i denne tiden. Føles litt ut som at det skal være etter en bestemt fasit, men det skal det jo da slettes ikke
 
Gratulerer. Ville snakket med jordmor og evt kanskje du kunne gått kurs i regi av helsestsjonen for å bli litt mer forbredt på hva du har i vente. Jeg var 27 da første ble født og brukte mamma mye. Også lærer man og finner ut av ting underveis. Sikker på du klarer dette helt fint
 
Jeg har vært i kontakt med Amathea, men synes ikke jeg kom noen vei med hun som er kontakt i vår by. Derfor valgte jeg å ikke komme tilbake :)
 
ung.redd skrev:
Hei, jeg er 17 år og venter barn i desember :) eksen min sier han ikke vil ha noe med barnet og gjøre da han har nok med en datter fra før. Jeg gleder meg til tross for dette, men er selfølgelig nervøs og redd. Jeg er førstegangsfødende (naturligvis) og lurer på om det er flere som er/har vært i lignende situasjon som kan komme med råd og tips? Eller om du ikke har vært i en slik situasjon og bare vil komme med noen gode ord :) med stor takk
Klikk for å utvide …

Sniker fra januarforumet:) Jeg ble gravid med min første da jeg var 17 år. Bf ville ikke ha noe med oss å gjøre og fant seg raskt en ny kjæreste. Jeg bodde hjemme i svangerskapet, men fikk meg en leilighet når terminen nærmet seg. Jeg var utrolig bekymret hele svangerskapet, livredd for ma osv. Men ut kom ei sprell levende frøken to dager før termin<3 Dette kommer du til å klare:) Har du mye familie?
 
Høres veldig ut som min situasjon, han har ei som er mye på besøk hos han og det virker som han har følelser for henne. Jeg hører uansett at hun ikke vil gå videre med han siden jeg skal ha barnet hans. Bor også gjemme og skal flytte når termin nærmer seg :) stilte bf mer opp med tiden eller forble han fraværende? Jeg har en del familie ja, men jeg tror enda ikke de har forstått hva som skal skje.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp