Dersom barnet nekter samvær med far...

HappyMom**

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
Kort fortalt har jeg en sønn på 9 år fra tidligere forhold som vi har 50/50. Siste 3 årene har pappaukene vært veldig vanskelige for sønnen min. I hovedsak pga stemor med diagnose, men også fars holdninger. Det har skapt så mye usikkerhet, utrygghet og innimellom har han vært direkte redd. Mye krangling og høye stemmer foran barn. Han har periodevis tryglet om å få bo mer her, noe far ikke vil. Vi har tatt mange prater med far som er svært medgjørlig, lover bot og bedring. Det bedrer seg en periode, så er det på'n igjen.

Innimellom har det vært slutt mellom far og stemor. Pr nå er det slutt, men alt tyder på at de nå blir sammen igjen!!
Forrige uke sa sønnen min at dersom hun flytter inn igjen så flytter jeg til dere! Så til spm mitt; hva skjer dersom gutten er hos oss og han nekter å være med far? Evt kommet hit etter skolen når han skal til far, for så å nekte å bli med han hjem? Kan han fysisk ta med seg gutten? Hva skjer om jeg stopper han og sier at gutten blir her? Jeg tenker rent juridisk? Er så lei av alt de har påført han og blir dypt fortvilt. Familievernkontoret sier at de kun kan komme med anbefalinger, men dersom far ikke er enig kommer vi ingen vei... Null hjelp med andre ord. Er det sannsynlig at jeg vi nå frem i en evt rettsak?
 
så lenge dere har 50-50 kan han vel fysisk ta guten med seg, men siden han er så stor ville jeg tatt det til retten, da vil han vel få en egen sakkyndig å prate med, evnt samtale med advokat i trygge omgivelser også blir jo dine observasjoner å samtaler med gutten hørt og lakt frem..
Far vil jo få det på samme måte, men da spørs det da om hans grunnlag for 50/50 strekker til eller om han bare vil ha 50/50 fordi han personlig mener at det er sånn det skal være å ikke fordi det er best for guttens trygghet og utvikling
 
så lenge dere har 50-50 kan han vel fysisk ta guten med seg, men siden han er så stor ville jeg tatt det til retten, da vil han vel få en egen sakkyndig å prate med, evnt samtale med advokat i trygge omgivelser også blir jo dine observasjoner å samtaler med gutten hørt og lakt frem..
Far vil jo få det på samme måte, men da spørs det da om hans grunnlag for 50/50 strekker til eller om han bare vil ha 50/50 fordi han personlig mener at det er sånn det skal være å ikke fordi det er best for guttens trygghet og utvikling

Vil jeg på noen måte bli straffa dersom jeg lar gutten være hos meg? Dersom jeg klarer å nekte far å ta han med? Å sende fra seg en desperat gutt kjenner jeg stikker så inderlig i mammahjertet!
 
Kontakt barnevernet fort som
F.... de kan hjelpe, om det er psykisk belastende for gutten å være hos far kan de gjøre et haste vedtak som fratar han retten for en periode....
 
Kontakt barnevernet fort som
F.... de kan hjelpe, om det er psykisk belastende for gutten å være hos far kan de gjøre et haste vedtak som fratar han retten for en periode....

Han har til og med vært hos BUP pga ticks... De sa at det var den psykisk belastende situasjonen som utløste det. Føler barnevernet blir feil instans... De har hatt langt grovere saker uten at det har blitt satt inn tiltak...
 
Han har til og med vært hos BUP pga ticks... De sa at det var den psykisk belastende situasjonen som utløste det. Føler barnevernet blir feil instans... De har hatt langt grovere saker uten at det har blitt satt inn tiltak...

Saken vil uansett havne hos de om du nekter han samvær, hvorfor ikke kontakte de så du har det juridiske på din side? Om bup har undersøkt dette og kommet fram til at den paykiske belastningen er så stor at gutten utvikler symptomer på diagnoser og ticks da er det virkelig på tide å gjøre noe.

Familievernkontoret kan desverre ikke gjøre noe, de er der kun for veiledning.
 
Kontakt familievernkontoret og snakk med dem og rådfør deg om hva som er dine muligheter og begrensninger framover. Har en venninne som er i lignende situasjon der barna ikke ønsker å besøke far mer av diverse grunner, og de fikk stoppet det. Men begynn hos riktig instans og "forbered" deg til den dagen situasjonen skulle oppstå, da vet du akkurat hva du skal gjøre.

Familievernkontoret har også advokater som vet om loven, og de er jo godt å ha da man ønsker å gjøre alt i henhold til lover og regler, og ha sitt på det rene, både for å skåne seg selv og barna.

Det er uten tvil en kjip situasjon, men du kan ved å forberede deg komme deg unna den verste stormen.

Lykke til <3
 
Kontakt familievernkontoret og snakk med dem og rådfør deg om hva som er dine muligheter og begrensninger framover. Har en venninne som er i lignende situasjon der barna ikke ønsker å besøke far mer av diverse grunner, og de fikk stoppet det. Men begynn hos riktig instans og "forbered" deg til den dagen situasjonen skulle oppstå, da vet du akkurat hva du skal gjøre.

Familievernkontoret har også advokater som vet om loven, og de er jo godt å ha da man ønsker å gjøre alt i henhold til lover og regler, og ha sitt på det rene, både for å skåne seg selv og barna.

Det er uten tvil en kjip situasjon, men du kan ved å forberede deg komme deg unna den verste stormen.

Lykke til <3

Takk for svar! Det er nettopp det jeg prøver å gjøre. Jeg burde kanskje ringe de og høre hva som evt kan skje ift ulike scenario... Og alt det jeg antyder ovenfor er på en måte worst case! Men nå er det på høy tid at jeg står opp for gutten og må ha en plan dersom det skulle skje. Har absolutt gjort det tidligere også, men aldri vært så nær ved å koble på offentlige instanser...

Mest sannsynlige utfall er at de blir sammen igjen, som fører til at gutten ikke vil dit og at det blir slutt mellom dem nok en gang. Dermed har vi det gående... For de blir jo alltid sammen igjen....
 
Takk for svar! Det er nettopp det jeg prøver å gjøre. Jeg burde kanskje ringe de og høre hva som evt kan skje ift ulike scenario... Og alt det jeg antyder ovenfor er på en måte worst case! Men nå er det på høy tid at jeg står opp for gutten og må ha en plan dersom det skulle skje. Har absolutt gjort det tidligere også, men aldri vært så nær ved å koble på offentlige instanser...

Mest sannsynlige utfall er at de blir sammen igjen, som fører til at gutten ikke vil dit og at det blir slutt mellom dem nok en gang. Dermed har vi det gående... For de blir jo alltid sammen igjen....

Jeg støtter deg på det og ønsker dere det beste <3

Med så mye ustabilitet og helt klare symptomer på at dette påvirker barnet ditt negativt, så synes jeg du skal stå på og gjøre alt som er i din makt. Du er den eneste som kan sette en stopper for det ditt barn opplever som problematisk,og du vil være mye bedre til å takle både deg selv, din x og ditt barn dersom ting skulle gå i "verst scenario" retning.
 
Ville kontaktet advokat. Vær forsiktig med å foreta deg noe før du er sikker på at du har lov til å nekte samvær. Ville snakket med advokat, politi, bup, barnevern. Egentlig alle som kan hjelpe eller som kan komme med råd.
 
Ville kontaktet advokat. Vær forsiktig med å foreta deg noe før du er sikker på at du har lov til å nekte samvær. Ville snakket med advokat, politi, bup, barnevern. Egentlig alle som kan hjelpe eller som kan komme med råd.

Ja, det er den jeg er redd for! Som sagt; det er worst case, men tenker at denne gangen skal jeg være forberedt! Nok er nok!
 
Høres ut som en veldig ustabil situasjon for barnet ditt. Han har rett til å bli hørt, og om få år har han stor innflytelse på hvordan samværet skal være. Først og fremst ville jeg gått bort fra avtalen om 50/50, for det er ikke til barnets beste. Deretter så bør barnet få komme med sin mening om hvordan samværet skal være. Hvis far ikke går med på dette umiddelbart ville jeg tatt kontakt med alle instansene du har blitt tipset om, og jeg ville startet rettssak.
 
Back
Topp