Joda, jeg synes mye var veldig kos, men synes det bare ble bedre og bedre etter at hun bikket året og videre. jeg reagerte sterkt på å bli mor, og hadde nok en liten fødselsdepresjon. Fantes ikke rasjonell på enkelte punkter, og var ikke forberedt på hvor sterkt det var å gå rundt med hjertet utenpå kroppen. Jeg ble utslitt av alle disse sterke og store følelsene, og hadde dårlig samvittighet ovenfor babyen min som hadde fått meg til mor. Det bedret seg etterhvert, men mye av dette gjorde at jeg satt lenge på gjerdet ift. en ny babytid. Jeg tror ikke det blir fult så voldsomt denne gangen da jeg nå er i tralten som småbarnsmor, og jeg har fått mer erfaring og slipper sjokket det var å bli mor. Jeg føler meg hvertfall mer rolig og avslappet, selv om jeg vet at det blir tungt nå og da. Jeg gleder meg masse til en ny babytid hvertfall, og håper jeg slipper de tunge tankene denne gangen

hvis ikke så vet jeg at det blir bedre og at jeg slipper å gå gjennom det alene.