De som sier at de blir skuffet over kjønnet

[Sylvanas]

Hehe, man får jo heldigvis ikke en 5-åring, men en baby, og resten finner man ut underveis, pluss at barnet blir jo som det blir oppdratt, tenker jeg.
(Jeg vet du skjønner dette, jeg bare "hang meg på" den siste morsomme kommentaren.)

Hihi ^^ Jeg har nok hørt for mange historier om gutter som tisser over alt når de får skiftet bleie. Pluss at guttene i familien til min mann har vært..... utfordrende ^^ Og ikke minst er jo navn en ting! Jeg har, i et øyeblikks galskap, gått med på at min mann bestemmer guttenavn mot at jeg bestemmer jentenavn. Familien min kommer til å få bakoversveis ^^
Men det hadde vært morsomt å prøve begge kjønn, selv om jeg tenker at det blir jente denne gangen også

 

[Ransua]

Jeg var så innstilt på at jeg skulle få gutt (mine symptomer var lik min mor da hun var gravid med min bror, og andre venninner som har fått gutter), så ble veldig overrasket på OUL. Varte i toppen en dag og så var det over.

MEN; Veldig glad i bråkebøtten min!!
Det viktigste for meg var å få et frisk barn.

 

[ingeniørfrue]

Var ei her inne for ikke så lenge siden, så ja. Hvordan de får det gjennom etter 12 uker vet ikke jeg men :/

Wow, da fortjener hun ikke å bli mamma etter min mening.

 

[Vår88]

Jeg synes det er viktig at folk snakker om og jobber med følelsene uansett.

Men det jeg ikke forstår er denne påtatte holdningen om at alle damer ønsker seg jenter... Jeg har en gutt fra før og gutten i magen blir siste for oss pga kronisk sykdom. Jeg har alltid sett for meg to gutter, bare tanken på rosa, glitter, frost mani og alt som ofte følger med i dag ga meg frysninger. Å måtte irettesette slektninger og kjente som kaller barnet mitt "prinsesse" osv osv. Men jeg tror jeg ville blitt kjempeglad for jente på tross av dette
Derimot ble jeg veldig glad og lettet da jeg fikk beskjed om at det blir en gutt til og nå er jeg litt bekymret for at de skal oppdage at de har sett feil kjønn
Men det jeg reagerer så mye på er at folk ikke tror på at jeg er fornøyd, det er liksom ikke allment akseptert at damer bare ønsker seg gutter. Mange av kommentarene jeg får om at jeg sikkert er skuffet er nettopp fra damer som bare har gutter... Og det synes jeg er helt forkastelig. En ting er at man er skuffet selv, men det betyr ikke at andre føler det likt...
I dag kjøpte jeg det første babytøyet og gledet meg stort når jeg så bort på den enorme veggen med kjoler og rosa "tenk! den hylla der slipper jeg mest sannsynlig å forholde meg til" herlig følelse

 

[87'modell]

Hihi ^^ Jeg har nok hørt for mange historier om gutter som tisser over alt når de får skiftet bleie. Pluss at guttene i familien til min mann har vært..... utfordrende ^^ Og ikke minst er jo navn en ting! Jeg har, i et øyeblikks galskap, gått med på at min mann bestemmer guttenavn mot at jeg bestemmer jentenavn. Familien min kommer til å få bakoversveis ^^
Men det hadde vært morsomt å prøve begge kjønn, selv om jeg tenker at det blir jente denne gangen også

Tiss overalt takler man fint når det en sjelden gang skjer.
Jenter tisser også rundt omkring når de går uten bleie, bæsjen lekker utenfor bleien uansett, og de tisser på seg uansett.
Man blir jo immun mot alt sånt når man har små.

Jeg tenker at det er ens eget barn uansett, og det er oppdragelsen som bestemmer hvordan barna blir, så du hadde nok fått en gutt som var av ganske likt lynne som sin storesøster.
Skal dere vite kjønnet før fødselen?

 

[Sylvanas]

Tiss overalt takler man fint når det en sjelden gang skjer.
Jenter tisser også rundt omkring når de går uten bleie, bæsjen lekker utenfor bleien uansett, og de tisser på seg uansett.
Man blir jo immun mot alt sånt når man har små.

Jeg tenker at det er ens eget barn uansett, og det er oppdragelsen som bestemmer hvordan barna blir, så du hadde nok fått en gutt som var av ganske likt lynne som sin storesøster.
Skal dere vite kjønnet før fødselen?

Jeg har en bitteliten fobi mot væsker og klissete ting Det høres tåpelig ut, jeg vet det. Jeg kan fint plukke opp en kaninbæsj uten problemer, men syltetøysøl.... Fysj! Var veldig heldig med lillemor, hun tisset aldri på meg. Gulpet på meg hele 1 gang. Men man hører jo historier om gutter på stellebordet som tisser og får det i ansiktet (svigers synes den historien er kjempefestlig). Men ja, man blir jo temmelig immun heldigvis

Jeg blir ikke lei meg om vi ikke får vite kjønnet denne gangen, men min mann vil vite. Han har lyst på en gutt. Han blir like glad om han får jente (det er han som kjøper det meste av kjoler her i huset <3 ), men sånn på forhånd så ønsker han gutt. Jeg kunne tenkt meg å ikke spørre om de ser det, men når han har lyst til å vite så føler jeg ikke at jeg kan nekte han det.

 

[Vår88]

Jeg har en bitteliten fobi mot væsker og klissete ting Det høres tåpelig ut, jeg vet det. Jeg kan fint plukke opp en kaninbæsj uten problemer, men syltetøysøl.... Fysj! Var veldig heldig med lillemor, hun tisset aldri på meg. Gulpet på meg hele 1 gang. Men man hører jo historier om gutter på stellebordet som tisser og får det i ansiktet (svigers synes den historien er kjempefestlig). Men ja, man blir jo temmelig immun heldigvis

Jeg blir ikke lei meg om vi ikke får vite kjønnet denne gangen, men min mann vil vite. Han har lyst på en gutt. Han blir like glad om han får jente (det er han som kjøper det meste av kjoler her i huset <3 ), men sånn på forhånd så ønsker han gutt. Jeg kunne tenkt meg å ikke spørre om de ser det, men når han har lyst til å vite så føler jeg ikke at jeg kan nekte han det.

Jeg har en gutt som aldri har tisset utenfor bleia før han begynte med pottetrening eneste unntaket var i dusjen så det tror jeg er veldig individuelt

 

[Cosacita]

Jeg synes det er viktig at folk snakker om og jobber med følelsene uansett.

Men det jeg ikke forstår er denne påtatte holdningen om at alle damer ønsker seg jenter... Jeg har en gutt fra før og gutten i magen blir siste for oss pga kronisk sykdom. Jeg har alltid sett for meg to gutter, bare tanken på rosa, glitter, frost mani og alt som ofte følger med i dag ga meg frysninger. Å måtte irettesette slektninger og kjente som kaller barnet mitt "prinsesse" osv osv. Men jeg tror jeg ville blitt kjempeglad for jente på tross av dette
Derimot ble jeg veldig glad og lettet da jeg fikk beskjed om at det blir en gutt til og nå er jeg litt bekymret for at de skal oppdage at de har sett feil kjønn
Men det jeg reagerer så mye på er at folk ikke tror på at jeg er fornøyd, det er liksom ikke allment akseptert at damer bare ønsker seg gutter. Mange av kommentarene jeg får om at jeg sikkert er skuffet er nettopp fra damer som bare har gutter... Og det synes jeg er helt forkastelig. En ting er at man er skuffet selv, men det betyr ikke at andre føler det likt...
I dag kjøpte jeg det første babytøyet og gledet meg stort når jeg så bort på den enorme veggen med kjoler og rosa "tenk! den hylla der slipper jeg mest sannsynlig å forholde meg til" herlig følelse

Ingen her har sagt at det gjelder alle damer.
---
Før jeg fikk barn hadde jeg alltid lyst på en gutt fordi: 1) det er nesten bare jenter i slekta, 2) jeg ønsket meg en lillebror som liten(har en storebror) og 3) jeg har alltid vært dratt mot gutter. Ville ha guttevenner mer enn jentevenner.

Førstemann ble ei jente. Ble ikke skuffet, men ønsket om en gutt var fremdeles der. Nestemann ble gutt og jeg skjønner fortsatt ikke helt at jeg har en gutt ett og et halvt år senere. Det føltes rart og uvirkelig i et helt år. Det blir vel tydeligere at han er gutt når han blir eldre. Det har vel litt med at jeg er så vant med å ha ei jente.

Jeg får litt vond av den lille babyen når jeg leser om kvinner som er skuffet over kjønnet. Folk må selvfølgelig få føle det de vil, de ønsker jo ikke å gå rundt å være skuffet, og tema bør ikke være tabu slik at disse kvinnene har det dårlig med seg selv. Samtidig håper jeg at de kan være like glad i barnet uansett kjønn når det kommer ut og aldri viser barnet skuffelsen de følte.

 

[Vår88]

Ingen her har sagt at det gjelder alle damer.
---
Før jeg fikk barn hadde jeg alltid lyst på en gutt fordi: 1) det er nesten bare jenter i slekta, 2) jeg ønsket meg en lillebror som liten(har en storebror) og 3) jeg har alltid vært dratt mot gutter. Ville ha guttevenner mer enn jentevenner.

Førstemann ble ei jente. Ble ikke skuffet, men ønsket om en gutt var fremdeles der. Nestemann ble gutt og jeg skjønner fortsatt ikke helt at jeg har en gutt ett og et halvt år senere. Det føltes rart og uvirkelig i et helt år. Det blir vel tydeligere at han er gutt når han blir eldre. Det har vel litt med at jeg er så vant med å ha ei jente.

Jeg får litt vond av den lille babyen når jeg leser om kvinner som er skuffet over kjønnet. Folk må selvfølgelig få føle det de vil, de ønsker jo ikke å gå rundt å være skuffet, og tema bør ikke være tabu slik at disse kvinnene har det dårlig med seg selv. Samtidig håper jeg at de kan være like glad i barnet uansett kjønn når det kommer ut og aldri viser barnet skuffelsen de følte.

Jeg sa heller ikke at noen her har sagt det, jeg bare konstanterer at det er den holdningen jeg har møtt de siste to ukene etter at jeg fant ut at det var gutt og begynte å dele det Omtrent alle damer jeg har snakket med har "synes synd på meg" fordi det er en gutt og det gjør meg fysisk kvalm at så mange har denne holdningen...

 

[Cosacita]

Jeg sa heller ikke at noen her har sagt det, jeg bare konstanterer at det er den holdningen jeg har møtt de siste to ukene etter at jeg fant ut at det var gutt og begynte å dele det Omtrent alle damer jeg har snakket med har "synes synd på meg" fordi det er en gutt og det gjør meg fysisk kvalm at så mange har denne holdningen...

Åja, da misforstod jeg.
At folk går rundt og sier slikt til andre er helt tragisk. :/ Det er da virkelig ikke synd på deg, eller noen for den saks skyld. Når du sier du er fornøyd så burde de jo tro på det.

 

[Pseudomamma]

Er det virkelig folk som tar abort pga 'feil' kjønn???!!!

Ja, i Sverige har de ikke lov til å gi beskjed om kjønn på oul fordi for mange har tatt/prøvd å ta abort om de er skuffet over kjønn man må betale for privat ultralyd om man skal få vite kjønn!

 

[Sylvanas]

Ja, i Sverige har de ikke lov til å gi beskjed om kjønn på oul fordi for mange har tatt/prøvd å ta abort om de er skuffet over kjønn man må betale for privat ultralyd om man skal få vite kjønn!

For ikke å snakke om i de landene der de foretrekker gutter fordi jenter koster mye i medgift e.l.
Det er helt horribelt

 

[Kengumamma<3]

Altså, helt greit å bli skuffet når man hører 'feil' kjønn ift hva man har sett for seg. Skuffet er en følelse og det kan man ikke noe for. Ble skuffet selv jeg på oul! Men ikke ved fødsel for da er jo babyen der og det er jo fantastisk! Lov å bli lei seg ved fødsel også selvsagt, av alle slags grunner, har heldigvis aldri hatt fødselsdepresjon.. Poenget mitt er, del følelser, vær greie med hverandre og greit å si fra hvis man går over grensen. Blir også ganske sur over at noen sier til meg 'tenk at du er så heldig å få en jente'. Blir fornærmet for den gutten det kunne ha vært! Han hadde sikkert vært best i verden, folk aner virkelig ikke hva andre føler og det er ganske teit med stereotyper og legge sine egne følelser over på andre..

 

[Februarprinsesse16]

Vi håper på gutt denne gang da vi har jente fra før, pappaen blir litt skuffet vis det er jente igjen Det skal være lov å ønske seg ett kjønn, men jeg håper inderlig at ikke noen barn blir mindre elsket pga kjønn.!!

 

[Netta-Mor]

For ikke å snakke om i de landene der de foretrekker gutter fordi jenter koster mye i medgift e.l.
Det er helt horribelt

Tror ikke det er det det står på lenger, mer det at jentene drar sin vei en dag og joiner mannens familie, så man "mister" jentene. Mens guttene blir og tar med seg kona inn i familien sin..

 

[Stamtbaby]

Man kan ikke styre det man føler, men jeg klarer likevel ikke å la være å mene at det er helt ugreit og bli skuffet over kjønn. Det relevante er at barnet er friskt.

Blir du skuffet over kjønnet i magen så er det dumt, og det er ikke din feil.

Men ikke sitt og klag over det i nettforumer og/eller til andre. Det er bare forkastelig.

 

[Zickaa]

Man kan gjerne ikke styre hva man føler, men for min del så tenker jeg at så lenge min bebi (faktisk første gang jeg sier bebi, er kun 5+4) er frisk, så spiller det ingen rolle hvilket kjønn lille frø er.
Jeg antar dog at det er steder hvor man kan søke trøst og hjelp til å bearbeide skuffelsen dersom det skulle melde seg for dem som måtte bli skuffet?

 

[Morforførstegang2017]

Jeg tenker at man skal være forsiktig med å dømme andre sine følelser, for ingen vet hva som ligger bak eller hvor oppriktig/frustrasjonsfylt innlegget/teksten er. Jeg skjønner at for noen her inne så er det å få barn hele verden og livets sanne mening, og jeg skjønner at mange sliter med å få barn. Likevel må andre "mer heldige" få lov til å vise følelser og frustrasjon som kanskje ikke gir like mye mening eller mersmak. Jeg er sikker på at alle er glade for en frisk unge, og da uansett kjønn, men før den tid kommer må det også gå an å vise følelser knyttet til forventninger og ønsker

 

[Tvillingmamma91]

Jeg venter 2 gutter nå. Jeg ble litt skuffet fordi jeg var så sikker på en av hver. Men nå er jeg kjempeglad og gleder meg masse

 

[sogn78]

Eg var skikkelig skuffa over at nummer to var gut. Hadde rosasorg i lang tid etter ordinær ul. Har to fantastiske gutar, som eg aldri ville vore uten, men drømmer fortsatt om jenta. Ein av grunnene til dette er eit veldig sterkt ønske om å oppkalle mi, og mannen si mormor. Ein anna grunn er at eg alltid har sett for meg å få ei jente.
Eg skammar meg på ingen måte over at eg har lyst på ei jente, men innser at toget nok har gått for min del, og tenker at det er greit