Jobbe fullt eller søke om redusert???

Nornene:)

Elsker forumet
Snart er det på tide å komme tilbake i jobb igjen, og jeg merker jeg både gleder meg og gruer meg. Tenker at i starten skal det bli helt greit, for da veit jeg minsten er hjemme med pappan sin og har det helt supert med det:) Det jeg gruer meg til er barnehagestart, og lange barnehagedager. Både mannen min og meg jobber i utgangspunktet 100%, men jeg merker jeg blir kvalm av tanken på å sende minsten i barnehagen i minst 8 timer av gangen. Akkurat nå er jeg der at hvis ikke jeg får mulighet til å jobbe redusert, så tror jeg kanskje jeg må si i fra meg drømmejobben.. Er ikke bare bare å skulle starte i ny jobb i januar og søke om redusert stilling fra august (da han starter i barnehage), men jeg må følge det jeg føler er rett for oss. Håper bare vi har råd til det? Uff, ikke lett.. Hvordan gjør dere det??
 
Jeg skal ikke jobbe 100% fra august. Vi har en som starter i bhg og en som starter på skolen og jeg vil være der for de :)
Har enda ikke avklart med jobben hvordan det blir, men jeg skal ikke jobbe fulltid, det er helt sikkert
 
Skjønna deg så godt! Eg ser ikkje fram til det heller.
Eg jobba i bhg sjølv, så det blir vanskelig å ha kortare dagar uten at det går utover dei andre som jobbar der, men eg har tenkt å søke om fri ein dag midt i veka der eg og mini berre kan vere heime og kose oss :)
 
Dette er jo vår første, men etter vi får andremann også (og det blir med to), så kommer jeg til å gå ned i prosent til enten 80 eller kanskje til og med 60 hvis det føles ok.. er mange aspekter å ta hensyn til, men jeg vil anta at det å få nok tid med barna mens de er små vil trumfe både samvittighet overfor jobben, karriereutsikter og lønn. Tror jeg da, vet jo ikke sikkert før det blir aktuelt :)
Hvis dere kan få det til økonomisk så ville jeg ikke nølt med å jobbe noe redusert, men hvis det er valget mellom Drømmejobben med stor D eller en annen jobb hvor du kan jobbe redusert og heller bruke tid på barna så er det jo værre...
Er det på noen måte mulig å enten jobbe redusert i Drømmejobben, eller tenke om du kanskje kan få denne jobben tilbake igjen på et senere tidspunkt når barna er større og du har mer tid til å fokusere på karriere?
 
Vet det er mange som ønsker å jobbe kortere dager for å kunne tilbringe mest mulig tid med sine barn/hjemme. Noe som etter min mening er helt supert at man gjør dersom man får økonomien i huset til å gå rundt. Kan også være lurt å tenke litt på pensjonen. Skader ikke å ha regnet litt på det:)
 
Vet det er mange som ønsker å jobbe kortere dager for å kunne tilbringe mest mulig tid med sine barn/hjemme. Noe som etter min mening er helt supert at man gjør dersom man får økonomien i huset til å gå rundt. Kan også være lurt å tenke litt på pensjonen. Skader ikke å ha regnet litt på det:)
De fleste er yrkesaktive fulltid i 30 år uansett, men ja, er et poeng.

Edit: omsorgspermisjon for små barn gir pensjonspoeng også da, men ikke for så mye som du ville ha tjent i jobb kanskje

For min del er jeg litt yolo og tenker at jeg heller vil være med barna nå og spare til pensjon privat. Vi sitter uansett godt i det, så dette skal gå fint
 
Last edited:
Jeg gleder meg veldig til å jobbe igjen, men det blir bare et halvt år, også er det ny permisjon:rolleyes:
Og hva som skjer etter det er alt for langt frem i tid til å planlegge.
 
Hva med mannen din da? Kan han jobbe redusert? Hva tror du at du vil angre på? Hva føles mest riktig? Dumt å si fra seg drømmejobben...
 
Hva med mannen din da? Kan han jobbe redusert? Hva tror du at du vil angre på? Hva føles mest riktig? Dumt å si fra seg drømmejobben...
Tror nok ikke jeg må si i fra meg drømmejobben altså, og strengt tatt så veit jeg ikke om det er drømmejobben ennå, da jeg startet helt ny i januar;) Men jeg har kost meg så hjemme denne permisjonen, og det slo meg bare her om dagen at vi kan jo ikke jobbe 100% begge to. Jeg har jo krav på redusert stilling, så sant det ikke blir helt håpløst for arbeidsplassen. Ut i fra førsteinntrykket så tror jeg at de kommer til å møte det ganske greit, men man veit jo aldri?
Jeg veit at det ikke er rett for meg å la barna mine ha så lange dager i barnehagen når de er så små, så må vel nesten være tro mot meg selv. Karrieren er viktig, men den kan vente noen få år:) Mannen er åpen for redusert stilling hvis det lar seg gjøre, så det er absolutt en mulighet det også:)
 
Dette er jo vår første, men etter vi får andremann også (og det blir med to), så kommer jeg til å gå ned i prosent til enten 80 eller kanskje til og med 60 hvis det føles ok.. er mange aspekter å ta hensyn til, men jeg vil anta at det å få nok tid med barna mens de er små vil trumfe både samvittighet overfor jobben, karriereutsikter og lønn. Tror jeg da, vet jo ikke sikkert før det blir aktuelt :)
Hvis dere kan få det til økonomisk så ville jeg ikke nølt med å jobbe noe redusert, men hvis det er valget mellom Drømmejobben med stor D eller en annen jobb hvor du kan jobbe redusert og heller bruke tid på barna så er det jo værre...
Er det på noen måte mulig å enten jobbe redusert i Drømmejobben, eller tenke om du kanskje kan få denne jobben tilbake igjen på et senere tidspunkt når barna er større og du har mer tid til å fokusere på karriere?
Er det en andremann på vei??:) Tenker at med to små hjemme, og alt det som følger med det, så er kanskje ikke 80 eller 60% dumt en periode uansett. Og drømmejobben med stor D er det kanskje ikke, men helt klart er stort skritt nærmere:)
 
Vet det er mange som ønsker å jobbe kortere dager for å kunne tilbringe mest mulig tid med sine barn/hjemme. Noe som etter min mening er helt supert at man gjør dersom man får økonomien i huset til å gå rundt. Kan også være lurt å tenke litt på pensjonen. Skader ikke å ha regnet litt på det:)
Aner ikke hvordan man skal regne på det en gang jeg da.. Det er liksom så laaaaaaangt vekke, hehe..
 
Har tenkt litt på at det hadde vært fint å jobbe redusert en periode, men da må vi gjøre en god del endringer for å få økonomien til å strekke til. Det må i hvert fall regnes på før vi tar noen avgjørelser.
 
Er det en andremann på vei??:) Tenker at med to små hjemme, og alt det som følger med det, så er kanskje ikke 80 eller 60% dumt en periode uansett. Og drømmejobben med stor D er det kanskje ikke, men helt klart er stort skritt nærmere:)
Ikke på vei enda nei, dessverre og heldigvis på samme tid ;) men vi har veldig lyst på 2 år mellom, så er ikke altfor lenge til.. hvis det funker :)
Jeg tenker litt som så at barn er bare små én gang, mens jobb vil alltid være der :) tror det er særs få som har angret på at de var mer med barna, og hvis det funker økonomisk så er det i mitt hode det mest givende å jobbe redusert for å få tid med de små <3 pensjon får jeg bekymre meg for senere, evt spare på egenhånd i tillegg ;)
 
Jeg skal søke 80% i minst et år. Det minner meg om at jeg må søke[emoji14]
 
Veit du hvor lenge i forkant man må søke?
Henger ikke med her jeg ser jeg [emoji14] Nei, jeg veit ikke når. En venninne søkte etter hun begynte å jobbe. Jeg veit at sjefen min vil ha søknaden så fort som mulig, mtp vikar :) Jeg begynner ikke å jobbe før i mai.
 
Samme her hos oss, jeg går dog tilbake i kun 80% stilling, så barnet får én dag fri/eller veldig kort dag.
Resten av uka blir det dessverre lange(6-8) timer i bhg fra august til mid oktober. Går ut i permisjon igjen i oktober da vi venter barn nummer to, håper at jeg kan ha eldstejenta mye hjemme sammen med babyen de neste 20 mnd jeg skal være hjemme med barn nummer 2. Planla nummer to tett slik at vår første slipper de altfor lange dagene i bhg.
 
Jeg skal jobbe 80% frem til august 2018! Tar det opp til vurdering underveis om jeg vil uvide ett år til :)
 
Back
Topp