Barnevakt

inaxoxo

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
Når tenker dere at det er greit å overlate baby litt lengre til f.eks samboer, foreldre o.l. for å "være alene"? Tenker å feire 20-årsdagen min i desember, og da er lille litt over 3 mnd gammel. Er det for tidlig at andre passer henne da? Som sagt; når tenker dere at barnevakt er greit?
 
Tenker at det er veldig individuelt, og at når det føles greit-så er det greit. Jeg regner ikke barnefar som barnevakt da. Med første hadde vi ikke barnevakt før hun var 8 mnd, med andre dro vi på konsert og hadde barnevakt da han var 7 uker (billettene var bestilt før fødsel og han kom tre uker på overtid). Så lenge man stoler på den som passer på nurket finnes det vel ingen fasit☺️ En venninne av meg som var alene med en baby med kolikk, trengte hjelp dra fødselen av og brukte barnevakt allerede etter to uker. Men nå skal jeg motsi meg selv litt, for denne tredje lille skatten har jeg ikke lyst å gi til noe barnevakt ☺️☺️
 
Lillegull her var 6 uker når hun var på første overnatting hos min mor, det var ingen problem det :) tror det er veldig inviduelt på hvordan mor selv har det og føler hvordan hun har det når barnet er borte :)
 
Alene med far (mer enn enn handletur)var han etter fem uker da jeg dro på kino. Jeg har tenkt meg på julebord med jobb når lille nærmer seg tre måneder, men også da med far hjemme. Mormor har hatt lille på trilletur alene i flere timer noen ganger, første gang var han ikke to uker engang. Men overnatting har jeg ikke tenkt på. Men tror egentlig ikke det er meg det står på. Tror ikke mamma(mormor) vil på en stund, og jeg lar ikke svigermor ha han siden hun røyker inne.
 
Hvis du kjenner på at du synes det er greit, så er det greit :) stemoren min har hatt lillejenta i flere timer på dagtid, da var hun kanskje 5 uker. Overnatting borte har jeg ikke tenkt på ennå, men har tenkt meg på julebord med jobben i desember ;) om det blir overnatting for henne da, eller om samboer er hjemme vet jeg ikke ennå:p
 
Se hvor lenge du er komfortabel med å være borte fra nurket, det er veldig individuelt. Her passet svigermor lille i et par timer imens jeg og samboer var ute og spiste -4 uker gammel
Ellers har samboer tatt han med på besøk noen timer slik at jeg har fått sovet ut. Gir da på flaske, går kjempefint!

Har planlagt litt middager med venninner fremover, men det er bare 2-3 timer om gangen.

Skal på julebord i desember jeg og. Det blir første "lange" pass, da jeg vil ta noen glass vin den kvelden. Da tenker jeg samboer tar kveld, natt og morgenen etter. Vi får se:-)
 
Storebror var med farmor ei natt, vi var på fest da han var litt over 2 mnd. Gikk veldig fint :) frøkna er to mnd nå, å jeg ser ikke syn på å være vekke fra henne ennå.. Det er nokk veldig individuelt fra person til person men og fra barn til barn :p
 
Mormor har passet lille flere ganger, men blir jo ikke mer enn 3-4timer hver gang pga ammingen!
 
Vi har hatt fri netter helt siden gullet var 2 uker. Vi har måttet hatt litt avlastning, siden på de 8 ukene lillemann har levd har vi bare hatt en virkelig god natt. Resten har vært veldig dårlig eller såvidt brukanes :/
 
Vi har ikke hatt barnevakt enda. Storesøster hadde barnevakt noen timer når hun var tre måneder. Jeg og mannen fikk oss en tur på kino :) Hun overnattet ikke før hun var over ett år. Og vi var borte en hel helg når hun var to år. Tror det er meg det står mest på. Hadde ikke klart å reise ifra nå. Syns det er lettere når de er så store at de syns det er kjekt å overnatte hos besteforeldrene :)
 
Vi hadde barnevakt, min mor, da baby var 10 dager pga bryllup :) Kjørte frem og tilbake for amming, men gikk veldig fint :) Tenker min mor skal få passe han når han er ca 3 mnd og mate med flaske, pumper mm, da skal vi også i bryllup :)
 
Ser at det varierer fra person til person, ja, og barn til barn :p Har vært borte fra henne maks 3 timer til nå, og synes egentlig det har vært veldig fælt... Får se det an når desember kommer :) Takk for alle svar ❤️
 
Mamma skal ha frøkna på lørdag da vi skal på fest og jeg gruer meg litt! Hun er da 10 uker gammel men skal bli rart å være en hel kveld uten henne, og allerede helgen etter skal jeg på jentekveld og mannen skal ha henne. Jeg skal jo hjem til henne etter bare noen timer, men merker det sitter langt inne å dra fra henne i flere timer :(
 
Til vanlig er jeg er person som tar ting litt som det kommer. Liker å være for meg selv og med venner (uten barnet til stede), for det er da jeg føler at jeg kan være bare "Maja".

Så jeg setter veldig pris på å komme med ut, uten barnet. Men skjønner veldig godt at mange synes det er ille å måtte dra fra den lille, og det er helt greit.

Men da lurer jeg også litt på om, er det ferdig hverdagen er enkelt å lite masete, eller er det en liten smule separasjonsangst?

Bare litt nyskjerrig siden jeg vet med meg selv at grunnen for at jeg liker å være uten innimellom er ferdig ting blir veldig slitsomt. Hadde jeg hatt et nurk som var lite krevende og sov neste hele tiden tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for så mye alenetid :P
 
Ser at det varierer fra person til person, ja, og barn til barn :p Har vært borte fra henne maks 3 timer til nå, og synes egentlig det har vært veldig fælt... Får se det an når desember kommer :) Takk for alle svar ❤️
Hvertfall ikke ha dårlig samvittighet hvis du velger og feire bursdag :)
 
Til vanlig er jeg er person som tar ting litt som det kommer. Liker å være for meg selv og med venner (uten barnet til stede), for det er da jeg føler at jeg kan være bare "Maja".

Så jeg setter veldig pris på å komme med ut, uten barnet. Men skjønner veldig godt at mange synes det er ille å måtte dra fra den lille, og det er helt greit.

Men da lurer jeg også litt på om, er det ferdig hverdagen er enkelt å lite masete, eller er det en liten smule separasjonsangst?

Bare litt nyskjerrig siden jeg vet med meg selv at grunnen for at jeg liker å være uten innimellom er ferdig ting blir veldig slitsomt. Hadde jeg hatt et nurk som var lite krevende og sov neste hele tiden tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for så mye alenetid :P
For min del er det en slags separasjonsangst, jeg tror ingen andre klarer å ta like godt vare på henne, jeg er redd for at hun blir lei seg når jeg er borte og jeg liker å ha kontroll! Nyter ikke tiden borte fra små bebiser. Dessuten er jeg så trøtt og sliten hele tiden at jeg ikke orker og dra ut. Mye styr og skulle pumpe og alt det der, må vel dusje og børste håret når man er ute også vel? Det har jeg ikke tid til:-p Hadde det vært noe spesielt som ett bryllup eller lignende hadde jeg kaaaanskje godtatt barnevakt. Egentid kan vente ett år for min del:-p Men tror jo at bebisene takler barnevakt fint noen timer, men ikke jeg.
 
Til vanlig er jeg er person som tar ting litt som det kommer. Liker å være for meg selv og med venner (uten barnet til stede), for det er da jeg føler at jeg kan være bare "Maja".

Så jeg setter veldig pris på å komme med ut, uten barnet. Men skjønner veldig godt at mange synes det er ille å måtte dra fra den lille, og det er helt greit.

Men da lurer jeg også litt på om, er det ferdig hverdagen er enkelt å lite masete, eller er det en liten smule separasjonsangst?

Bare litt nyskjerrig siden jeg vet med meg selv at grunnen for at jeg liker å være uten innimellom er ferdig ting blir veldig slitsomt. Hadde jeg hatt et nurk som var lite krevende og sov neste hele tiden tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for så mye alenetid :P

Separasjonsangst tror jeg.. Kjenner jeg blir helt urolig og stressa når andre tar vare på henne, og føler meg tom. Det går helt fint å dusje eller rydde huset mens samboer koser med henne, men da er jeg jo i samme leilighet :p Har lyst på egentid, men hver gang hun er borte, omså bare 10 minutter, blir jeg lei meg. Kommer seg vel :)
 
For min del er det en slags separasjonsangst, jeg tror ingen andre klarer å ta like godt vare på henne, jeg er redd for at hun blir lei seg når jeg er borte og jeg liker å ha kontroll! Nyter ikke tiden borte fra små bebiser. Dessuten er jeg så trøtt og sliten hele tiden at jeg ikke orker og dra ut. Mye styr og skulle pumpe og alt det der, må vel dusje og børste håret når man er ute også vel? Det har jeg ikke tid til:-p Hadde det vært noe spesielt som ett bryllup eller lignende hadde jeg kaaaanskje godtatt barnevakt. Egentid kan vente ett år for min del:-p Men tror jo at bebisene takler barnevakt fint noen timer, men ikke jeg.
Kjenner til det å ikke ha energi :P så lenge man gjør det man føler er riktig og tar ting i sitt eget tempo så går alt ting godt :)
 
Separasjonsangst tror jeg.. Kjenner jeg blir helt urolig og stressa når andre tar vare på henne, og føler meg tom. Det går helt fint å dusje eller rydde huset mens samboer koser med henne, men da er jeg jo i samme leilighet :p Har lyst på egentid, men hver gang hun er borte, omså bare 10 minutter, blir jeg lei meg. Kommer seg vel :)
Kunne noen ganger ønske jeg kunne vært litt sånn. Jeg føler jeg neste tar litt for lett på ting. Men min eldste datter på 6 er veldig selvstendig (noe jeg selv alltid har vært), og jeg liker å tro at det er ferdig jeg aldri har hengt over henne. Men alle barn trenger jo forskjellig (mener så klart også at barn og baby er to helt forskjellige ting). Så lenge et barn føler seg trygg å tatt vare på så er vel det "det beste av det beste" <3
 
Back
Topp