Til vanlig er jeg er person som tar ting litt som det kommer. Liker å være for meg selv og med venner (uten barnet til stede), for det er da jeg føler at jeg kan være bare "Maja".
Så jeg setter veldig pris på å komme med ut, uten barnet. Men skjønner veldig godt at mange synes det er ille å måtte dra fra den lille, og det er helt greit.
Men da lurer jeg også litt på om, er det ferdig hverdagen er enkelt å lite masete, eller er det en liten smule separasjonsangst?
Bare litt nyskjerrig siden jeg vet med meg selv at grunnen for at jeg liker å være uten innimellom er ferdig ting blir veldig slitsomt. Hadde jeg hatt et nurk som var lite krevende og sov neste hele tiden tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for så mye alenetid