Tanker om kjønn

Adelia89

Betatt av forumet
Sommerfuglene 2017
Januarlykke 2020
Jeg skammer meg nesten for å skrive det. Men jeg sitter med en ubehagelig følelse når det gjelder kjønn. Har veldig lyst på jente, og nesten livredd for å få gutt. Ikke fordi jeg syns det er så ille med gutt elns. Men føler at jeg ikke "kan" med gutt. Har stortsett bare jentebarn i nærmiljøet, så kan være noe med det. Noen som kjenner seg igjen? Eller er dette veldig unormalt?
 
Kjenner meg ikke igjen, bryr meg ikke om kjønn..for meg er det viktigst å få ett barn:)
 
Jeg bryr meg ikke om kjønn, men det er ikke unormalt å ha slike tanker :) Det viktigste er at man uansett blir glad i det barnet man får
 
Tror mange føler sånn, men ikke tør å snakke om det.. jeg tror du vil bli glad uansett kjønn:) jeg ville tenkt sålenge barnet er friskt så er det det eneste som betyr no:)
Vi har valgt og ikke vite kjønn, vi vil få det som overraskelse :D vi blir glade uansett og tror du vil bli like glad hvis det blir gutt:)
 
Jeg kjenner meg litt igjen, bryr meg ikke om kjønn sånn sett, men ønsker allerhelst jente, jeg er bokst opp uten gutter i nærmeste familie og kjenner ingen som har gutt, så der føler jeg at jeg klarer jenter best. Ikke snakka med noen om det
 
Sniker fra april :) Her hadde jeg ønsket meg jente og hele tiden hatt jentefølelse, som jeg tror mange kvinner har.
MEN, på siste UL så sa legen at dette så ut som en gutt, uten at han kunne garantere det. Må dobbeltsjekke på OUL.

Jeg ble helt paff og litt skuffet, men det gikk bare en liten stund og nå er jeg helt klar for lille gutten vår. :Heartblue

Tror dette er mye mer vanlig enn man tror, det er bare innmari tabu å snakke om. Synes derfor det er fint at noen tør å gjøre det :) Et svangerskap er ikke bare flott og fint, man skal ikke føle seg som en dårlig person om man har negative tanker iblant. :)
 
Jeg har veldig lyst på jente, (har navn klart til jente), men har på følelsen av at det blir en gutt. Blir glad uansett, men blir kanskje en liten promille ekstra glad for ei jente ;) Man må ha lov til å si at man ønsker seg det ene mer enn det andre, uten at man ska bli stemplet som utakknemlig tenker jeg :)
 
Jeg skammer meg nesten for å skrive det. Men jeg sitter med en ubehagelig følelse når det gjelder kjønn. Har veldig lyst på jente, og nesten livredd for å få gutt. Ikke fordi jeg syns det er så ille med gutt elns. Men føler at jeg ikke "kan" med gutt. Har stortsett bare jentebarn i nærmiljøet, så kan være noe med det. Noen som kjenner seg igjen? Eller er dette veldig unormalt?
Er veldig normalt å føle sånn men er devserre tabu å snakke om. Og man blir ofte møtt med stygge ufølsomme kommentarer :/ Jeg var åpen om at jeg absolutt ikke ønsket gutt, at viste oul det ville jeg bli skuffet, føle en hvis sorg og følt jeg gikk glipp av noe. Selvfølgelig hadde jeg etter en liten stund elsker og forgudet sønnen min og aldri byttet han ut. Og ja viktigste er at barnet er friskt! Men ønske om kjønn handler ikke om det! Jeg ønsker meg jente pga jenter generelt sett er mer familiekjær, og håper få et unik forhold til min datter som jeg har til min egen mor. Alltid fantaser om en liten prisesse jeg kan dulle og kle opp i de søteste antrekk.
Ikke skam deg over følsene dine, men deler du dem vær forbredt på negative tilbake melinger. Jeg sluttet dele mine for orker ikke.
 
Takk for mange fine kommentarer, og at dere deler erfaringer. Fint å se at jeg ikke er alene om disse litt tabulagte tankene. Det viktigste er selvfølgelig at barnet er frisk, ingen tvil om det. Men en liten del av meg ønsker allikevel en jente. Kommer muligens til å bli skuffa om det viser seg å være gutt, men jeg kommer nok til å bli vant til tanken og elske barnet uansett kjønn. Får dårlig samvittighet for at jeg har disse tankene, for det er ikke en selvfølge å få barn.
 
Jeg hadde disse tankene med nr 2. Så på ul ble jeg faktisk kjempe lei meg når vi fant ut det var gutt.. jeg skammeg meg faktisk fordi jeg ble så lei meg, jeg skulle jo være glad for at ungen var frisk. Gikk ikke mange uker da før jeg vente meg til tanken og jeg er kjempe glad for at det ble han nå :) etter det har jeg fått ei jente til, er gravid igjen og håper på en gutt nå :)
 
Har 2 gutter fra før så ingen tvil om at jeg ønsker meg ei jente, har også lyst å bli mormor :p men føler å tror dette er gutt nr 3 :p å jeg vet når han kommer så vil han bli like mye elsket ❤️ selv om jeg skulle ønske han var ei jente :D
 
Har også to av samme kjønn og ønsker oss så klart det motsatte. Litt vond følelse det der..
 
Jeg har to jenter, så håper at denne lille er en liten gutt Ville nok bli litt skuffet om vi får ei jente til, men babyen er ikke noe mindre velkommen uansett hva det blir
 
Vi har ett ønske om en gutt denne gangen, men om det skulle bli en jente til så vill jeg misunne datteren min. Tenk to søstre med 1.5års mellomrom ❤ Mannen ville blitt litt skuffet da, men det får han bare tåle :)
 
Jeg har en gutt fra før og håper veldig på ei jente. Spesielt siden dette blir siste barnet. Man vil alltid bli glad i barnet uansett kjønn, og det at du ikke "kan" med gutt - det lærer du deg :) Vi er bare jenter i min slekt og jeg klarte meg helt fint :)
 
Jeg har 3 av samme kjønn, og venter nå nr 4 og siste barnet. Såklart hadde det vært veldig kjekt med motsatt kjønn, men det er ikke det viktigste. Men jeg tror nok jeg vil føle litt på det dersom det blir samme kjønn på nr 4...
 
Jeg synes det er helt innafor å ønske seg et kjønn når man er gravid.
Men når ungen er født må du legge fra deg de tankene.
Når det gjelder et kjønn du føler du "kan" så vil jeg bare si at det er ingen forskjell på kjønnene når de er små. Jeg har en jente på 2,5 og hun kunne like gjerne vært gutt.
Dessuten er det å være foreldre "learning by doing". Så får du en gutt har du goood tid til å bli kjent med ham og dekke hans behov:)
 
Har 3 gutter og 1 jente, så jeg håper det er en jente som skjuler seg i magen. Men barnet blir elsket like høyt uansett kjønn.
 
Back
Topp