Graviditet og spiseforstyrrelse

Liva

Andre møte med forumet
Hei,

Jeg sliter litt fordi jeg har ingen jeg kan prate med om emnet. De som vet om det tror at jeg ikke har hatt "sykdommen" på noen år, da det er det jeg har gitt uttrykk for. Jeg har hatt en veldig god periode egentlig det siste halve året, men når jeg ble gravid så har det liksom skjedd noe. Jeg klarer ikke å ha et "normalt" forhold til mat. Tidligere har jeg slitt med bulimi - ikke mye oppkast, men overspising etterfulgt med faste / ekstrem trening e.l. Nå er overspisingen tilbake, men renselses-delen er borte. Det frister helt sykt å faste, overtrene, kaste opp, hva som helst etter en slik seanse, men hensynet til barnet stopper meg. Så det er jo bra i den forstand. Men overspising alene er jo heller ikke bra! Det skal sies at overspisingen er ikke på nært så ille som den kunne være i mine tidligere tilfeller, men jeg skammer meg likevel, og sliter mer og mer med selvbildet etterhvert som jeg legger på meg. For det gjør jeg - fort! Er livredd for at jeg skal bli kjempestor under graviditeten for å så få et kjempe tilbakefall etter fødsel..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre - er redd for å si ifra til legen da jeg er sikker på jeg bare får kommentarer som; "det er bare til å velge sunne alternativer - spise reglemessig..." blablabla.. Det vet jeg jo! jeg bare klarer det ikke.. Å si ifra til mannen er like vanskelig - han skjønner ikke.

Håper noen har noen gode råd til meg - føler meg bare så alene i disse tankene. Å har selvsagt veldig lyst å være sunn og frisk for barnet mitt.
 
Du må snakke med noen om dette, og ingen (med hodet på rett plass) vil fortelle deg at det er "bare å spise sunt".

Det er ganske vanlig at de som tidligere har slitt med spiseforstyrrelsene kan få tilbakefall ved graviditet.

Ring lege/jordmor og få snakket om det. Ganske viktig at du får hjelp så det ikke går så langt!

Lykke til ❤️
 
Du er nødt til å snakke med noen. Nå er det ikke bare deg selv du har å tenke på. Ikke vær redd,husk at det er tusenvis i samme situasjon❤️ImageUploadedByBV Forum1476438525.413471.jpg
 
Vil råde deg til å gå til jordmor, feks ei kommunal jordmor. Hun vil kunne henvise deg til psykolog, og kanskje du kan få hjelp til dette. Du må ikke være redd for å si fra til legen, da dette er en lidelse og den må du få behandling for.

Håper det ordner seg❤️
 
Tusen takk for tilbakemeldinger <3 Men det er så vanskelig å ta det opp - da blir det liksom ekte. Skal snart til kontroll, så da kan jeg prøve å snakke med legen. Hvis jeg ikke klarer det så kan jeg muligens ta en samtale med helsesøster i kommunen, hun har jeg hatt samtaler med tidligere når det var som verst. Problemet mitt er også at det er en liten plass jeg bor på, så hun helsesøstera er jo selvsagt venninne med min mor - som gjør det litt rart. ÅÅ - så mange tanker :) Jeg tar ett steg om gangen, å satser på å snakke med lege i første omgang :)

Dette er kanskje et dumt spørsmål, men kan lege/jordmor e.l. personell sende bekymringsmelding (til barnevernet) om mor har spiseforstyrrelse? Det er også en ting som holder meg igjen fra å si noe.
 
Tusen takk for tilbakemeldinger <3 Men det er så vanskelig å ta det opp - da blir det liksom ekte. Skal snart til kontroll, så da kan jeg prøve å snakke med legen. Hvis jeg ikke klarer det så kan jeg muligens ta en samtale med helsesøster i kommunen, hun har jeg hatt samtaler med tidligere når det var som verst. Problemet mitt er også at det er en liten plass jeg bor på, så hun helsesøstera er jo selvsagt venninne med min mor - som gjør det litt rart. ÅÅ - så mange tanker :) Jeg tar ett steg om gangen, å satser på å snakke med lege i første omgang :)

Dette er kanskje et dumt spørsmål, men kan lege/jordmor e.l. personell sende bekymringsmelding (til barnevernet) om mor har spiseforstyrrelse? Det er også en ting som holder meg igjen fra å si noe.


Det er forståelig at du vegrer deg for å snakke om spiseforstyrrelsen til helsepersonell eller andre. Men husk at det er mange andre gravide som sliter med det samme, eller som har ulike typer psykiske sykdommer. Det fører ikke til en bekymringsmelding dersom man tar opp problemet med helsepersonell.

Jeg tror du vil være tjent med å være åpen om problemet med lege, jordmor eller helsesøster. Det at du gir signaler om at du ønsker hjelp, signaliserer at du tenker på både barnet og ditt eget beste❤️

Det handler ikke bare om graviditeten, men også om livet etter graviditeten. Mange faller tilbake til spiseforstyrrelsen etter å ha klart seg greit i graviditeten. På lengre sikt er det jo også viktig at du får en bedre helse så jeg tenker at samtaler eller oppfølging er viktig.

Dersom du vil snakke med noen utenfor byen din, så ser jeg noen allerede har nevnt spiseforstyrrelsesforeningen. Her kan du være anonym, og kanskje du ønsker å snakke med noen som har vært i samme situasjon. Tlf: 22940010

Lykke til❤️
 
Last edited:
Hei!
Sniker fra april. Må bare si jeg var selv i samme situasjon for noen år tilbake da jeg ventet nr 1. Det var et fryktelig tøft psykisk svangerskap, men det gjorde meg frisk. Da jeg ble gravid bestemte jeg meg for å søke hjelp slik at jeg kunne "rydde bort" fortiden for å få plass til fremtiden. Jeg slet med bulimi/anoreksi flere år før jeg ble gravid. Fikk så dårlig samvittighet av dette når jeg ble gravid og hadde det ikke bra. Fikk henvisning til psyk og de tok det veldig alvorlig siden jeg var gravid. Det er visst stor sammenheng mellom spiseforstyrrelser og svangerskapsdepresjon bla. Ble fulgt opp tett hele svangerskapet. Psykolog henviste meg videre til senter for spiseforstyrrelser, samt fødepol. Gikk i samtaler hele svangerskapet og fikk jevnlig UL for å betrygge meg om at jeg ikke skadet barnet, det hadde det bra osv. Ble også henvist til ernæringsfysiolog i tillegg til da fastlege og jordmor. Det var tøft og intensivt, vanskelige ting ble dratt frem til overflaten og jobbet med. Resultatet er da at jeg ble frisk og at jeg aldri har fått noe tilbakefall. De greide på et vis å vri tankene mine og jeg var aldri i tvil om at jeg ville bli en frisk mor for ungene mine.

Var også redd for det med barnevernet, men de har ingenting med slikt å gjøre. Du er en god mor om du søker hjelp!

Til det med vekt så la jeg på meg 40 kg i første svangerskap. Var veldig tynn i utgangspunktet og så sluttet jeg å spy og var utsultet. Det var veldig tøft mentalt, men også dette fikk jeg hjelp til å bearbeide underveis.

I det hele tatt så fikk jeg utrolig god hjelp og jeg er enormt glad for å være frisk. Vil virkelig råde deg til å søke hjelp nå før ungen kommer.

Ønsker deg lykke til ❤️❤️
 
Tusen takk for tilbakemeldinger <3 Men det er så vanskelig å ta det opp - da blir det liksom ekte. Skal snart til kontroll, så da kan jeg prøve å snakke med legen. Hvis jeg ikke klarer det så kan jeg muligens ta en samtale med helsesøster i kommunen, hun har jeg hatt samtaler med tidligere når det var som verst. Problemet mitt er også at det er en liten plass jeg bor på, så hun helsesøstera er jo selvsagt venninne med min mor - som gjør det litt rart. ÅÅ - så mange tanker :) Jeg tar ett steg om gangen, å satser på å snakke med lege i første omgang :)

Dette er kanskje et dumt spørsmål, men kan lege/jordmor e.l. personell sende bekymringsmelding (til barnevernet) om mor har spiseforstyrrelse? Det er også en ting som holder meg igjen fra å si noe.
Hvis du har tanker omkring barnevern og evt bekymringsmelding, er ikke det grunn nok til å få hjelp?
Alle instanser - lege, HS, JM og psykologer har taushetsplikt og du er neppe den første de får på bordet med denne utfordringen.
 
Jeg fikk idag beskjed om at man kan kontakte jordmødre hvor man vil, de tar deg inn om de har kapasitet. og det er fullt mulig at du blir rydda plass til når du har en sånn utfordring.

selv om helsesøster er venninne med din mor har hun på ingen måte lov å fortelle noe videre!
 
Back
Topp