Fødselsangst

[Sommerskatt]

Jeg synes det er så rart! Jeg er livredd for å måtte ta ks, for meg er det ordentlig skummelt. Jeg har aldri forstått at det velges fremfor fødsel.. skjønner at folk er forskjellige altså, og tviler ikke på din fødselsangst. Jeg bare klarer ikke å forstå at ks er mindre skummelt enn fødsel.

Forrige fødsel endte i haste ks, og det ble til slutt en veldig fin opplevelse. Og såret kjentes ut som treningsverk og grodde fint og raskt. Godt vi er forskjellige

Det skal også sies at jeg gleda meg til å føde naturlig første gangen, men når den lille mister hjertelyd og det ikke er fremskritt på 10 timer - da er gode råd dyre...

 

[Venessiela]

Gleder meg egentlig Litt naiv førstegangs kanskje, men jeg er litt sånn som bare tar det som det kommer og bare gleder meg til å se babyen. Mer enn det har jeg ikke tenkt ut

 

[Dutchy]

Gleder meg egentlig Litt naiv førstegangs kanskje, men jeg er litt sånn som bare tar det som det kommer og bare gleder meg til å se babyen. Mer enn det har jeg ikke tenkt ut

Ikkje naiv! Eg var sånn og med min første og var i fullstendig jubelstemning da vatn gjekk! Hadde en tøff fødsel men eg satt på en gigantisk rosa sky

 

[Prego79]

Jeg har hatt 3 fødsler på under tre timer...de to på ca 2,5 timer kategoriseres som styrtfødsler.
det er så vondt man kan tenke seg og litt til....spesielt siden krppen bare herjer med deg og du må bare prøve å henge med.
Det positive er at iløpet av et par timer har du din baby i armene og energi nok til å holde deg oppe et døgn...
Men jeg håper allikevel at denne fødselen kan være litt mindre smertefull og heller vare et par timer lengre

 

[flubber]

Gleder meg egentlig Litt naiv førstegangs kanskje, men jeg er litt sånn som bare tar det som det kommer og bare gleder meg til å se babyen. Mer enn det har jeg ikke tenkt ut

Meget fornuftig holdning det. Samme som jeg tenkte før første. Og det gikk veldig bra det

 

[Nettemor93]

Gleder meg egentlig Litt naiv førstegangs kanskje, men jeg er litt sånn som bare tar det som det kommer og bare gleder meg til å se babyen. Mer enn det har jeg ikke tenkt ut

Tenker akkurat som deg! Gleder meg på en måte litt til å teste hva denne kroppen kan gjøre

 

[Ønskerbaby]

Det er litt skrekkblandet fryd her. Forrige fødsel tok rundt 30 timer. Sov ikke fra lørdag til mandag, så var helt utslitt og brukte lang tid på å komme meg igjen etterpå. Er mest det jeg er redd for, og ha en sånn lang fødsel igjen. Men samtidig, babyen må jo ut og er livredd keisersnitt så ja

 

[rødkopp]

Gleder meg egentlig Litt naiv førstegangs kanskje, men jeg er litt sånn som bare tar det som det kommer og bare gleder meg til å se babyen. Mer enn det har jeg ikke tenkt ut

Kjempefin tankegang! Tenkte akkurat likt sist og gleder meg til å få oppleve det igjen

 

[Minnimagen]

Prøver faktisk å tenke minst mulig på fødselen, for da blir jeg bare skremt. Skyver det foran meg og krysser fingre og tær for at det går bra Er 8 + 5 i dag.

 

[Sunshiine92]

Min første fødsel starta ikke av seg selv. Med svikt i oppfølging hos jordmor, så unnlot de å finne ut at jeg hadde svangerskap diabetes. Noe som gjorde både meg og barnet i det største laget. Dette fant de ut på sykehuset dag 9 over termin. Allerede på overtid. Da skjønte jeg at dette ikke var så bra for en normal fødsel i forhold til stort barn, smalt bekken. Sliten i kroppen og ikke tegn til modning.
Dag 11 over termin innleggelse, tre dager. Siste dagen med rier. 30 timer, 9 cm åpning med en liten kant. Så stoppa det opp å ble haste ks.
Jeg ønsker meg en litt bedre fødsel opplevelse denne gangen. Håper det starter av seg selv og bedre oppfølging. Jeg grur mej ikke til fødsel. Jeg vet hva jeg går til, og det er noe vi ikle har kontroll på uansett. Men håper vi starter av oss selv denne gangen.

 

[Venessiela]

Tenker akkurat som deg! Gleder meg på en måte litt til å teste hva denne kroppen kan gjøre

Føler litt "I was born to do this"

 

[Minnimagen]

Ja, kroppen vet nok hva den bør gjøre Er utallige kvinner i alle tider som har født.

 

[Myrlapp]

Jeg er ikke redd for fødselen. Tenker som så at "barnet må jo ut" og at jeg gleder meg utrolig til å få se vidunderet det jeg er redd for er at jeg skal miste, eller at barnet ikke lever... Og så er jeg redd for at jeg skal være så naiv at jeg ikke kommer meg på sykehuset.. Har hørt såpass mange ganger at "det er så vondt at du holder på å dø".. Og hvis jeg mener at det bare er vondt da... :O

 

[leseløve]

Jeg hadde en helt sinnsyk fødselsangst hele første svangerskapet. Det var så ille at jeg ikke klarte å se de fødselsforberedende videoene på helsestasjonen.

Fødselen gikk bra, og den "kurerte" kanskje angsten min litt. Denne gangen gruer jeg meg ikke til "hele det svarte hullet som kommer i enden av dette helvettet" men mer til enkelte små konkrete ting som jeg klarer å leve med likevel, det er bare ekkelt. Som når de skal kjenne på livmortappen, det er ikke gøy!!

Men. Det var så grusomt som jeg forventa, samtidig var det veldig fint. Og ungen gjør hele greia verdt det!

 

[Sira]

Jeg synes det er så rart! Jeg er livredd for å måtte ta ks, for meg er det ordentlig skummelt. Jeg har aldri forstått at det velges fremfor fødsel.. skjønner at folk er forskjellige altså, og tviler ikke på din fødselsangst. Jeg bare klarer ikke å forstå at ks er mindre skummelt enn fødsel.

Akkurat samme her! Jeg var livredd for keisersnitt hele svangerskapet! Og ene legen var overrasket, for det pleide å være motsatt.

Men nå så jeg min mor og svigerinne tok keisersnitt da jeg var relativt ung, og begge hadde det ganske tøft i etterkant, mye smerter og vansker med bevegelser. Jeg vet jo som voksen at de hadde maks uflaks, men det hjelper ikke helt på følelsen og jeg er ganske redd for å måtte igjennom keisersnitt enda.

 

[leseløve]

Akkurat samme her! Jeg var livredd for keisersnitt hele svangerskapet! Og ene legen var overrasket, for det pleide å være motsatt.

Men nå så jeg min mor og svigerinne tok keisersnitt da jeg var relativt ung, og begge hadde det ganske tøft i etterkant, mye smerter og vansker med bevegelser. Jeg vet jo som voksen at de hadde maks uflaks, men det hjelper ikke helt på følelsen og jeg er ganske redd for å måtte igjennom keisersnitt enda.

heldigvis er ikke keisersnitt den første løsninga. Hvis det kommer til det er det nødvendig. Det tror jeg hjelper litt på å akseptere det.