mp86
Blir kjent med forumet
Jeg ble gravid første gangen i 2012 etter å ha ønsket oss barn ei god stund. I Sv uke 19 ble det tilfeldigvis oppdaget at jenta vår hadde dobbel leppe og ganespalte på en tilfeldig privat ul. Har hatt noen tøffe år med mye operasjoner bak oss. Men vi fikk verdens nydeligste jente som nå har blitt 4.5 år. Pga veldig ustabil mens har det vært nesten helt umulig for oss å bli gravid nr 2. Årene gikk og jeg kunne telle gangene med tante rød nesten på en hånd...
vi giftet oss nå i august og tenkte at etter bryllups reisen så måtte vi gå all in og gjøre det vi kunne koste hva det ville. For å gi snuppa et søsken. Allerede på reisen merket jeg at jeg var blitt litt rar. Veldig emosjonell. Speiselt når jeg så andre gravide damer. Og ikke minst at barna hadde søsken. Gråt av ingenting. Skyldte på mensen som snart skulle komme...jeg fikk også utrulig mye hjertebank på kveldene og skjelvet og frøs på natta. Hodepine og ekstremt flokete hår....
Rett etter hjemreise tok jeg en eggløsningstest. Som var det eneste jeg hadde liggende. Den ble overpositiv med engang. Akkurat det som skjedde sist jeg ble gravid. Morgenen etter var jeg rask å dro på apoteket å kjøpte test....GRAVID 2-3!!!!.... ifølge termin kalkulator hadde jeg blitt gravid på bryllups natta...jeg svevde og gråt og kunne ikke tro det var sant. Er nå litt over 9 uker på vei. Og er så fryktelig redd for å miste. Og også kjempe redd for at barn nr 2 også skal få spalte. Drømmer hver natt at jeg prøver å finne ultralyd maskiner for å sjekke ansiktet til babyen:/ utrolig slitsomt. Har lyst til å bare være glad og overlykkelig men kjenner jeg ikke får til å slappe av. Blir heldigvis godt oppfulgt med mange ekstra ul. Men tiden går jo såååå sakte...i mellomtiden må jeg bare håpe at dette går bra. Føler bare det er for godt til å være sant. Nytt hus, nygift også baby rett etterpå. Men hær krysses det fingre og tær for en velskapt lillebror eller lillesøster
vi giftet oss nå i august og tenkte at etter bryllups reisen så måtte vi gå all in og gjøre det vi kunne koste hva det ville. For å gi snuppa et søsken. Allerede på reisen merket jeg at jeg var blitt litt rar. Veldig emosjonell. Speiselt når jeg så andre gravide damer. Og ikke minst at barna hadde søsken. Gråt av ingenting. Skyldte på mensen som snart skulle komme...jeg fikk også utrulig mye hjertebank på kveldene og skjelvet og frøs på natta. Hodepine og ekstremt flokete hår....
Rett etter hjemreise tok jeg en eggløsningstest. Som var det eneste jeg hadde liggende. Den ble overpositiv med engang. Akkurat det som skjedde sist jeg ble gravid. Morgenen etter var jeg rask å dro på apoteket å kjøpte test....GRAVID 2-3!!!!.... ifølge termin kalkulator hadde jeg blitt gravid på bryllups natta...jeg svevde og gråt og kunne ikke tro det var sant. Er nå litt over 9 uker på vei. Og er så fryktelig redd for å miste. Og også kjempe redd for at barn nr 2 også skal få spalte. Drømmer hver natt at jeg prøver å finne ultralyd maskiner for å sjekke ansiktet til babyen:/ utrolig slitsomt. Har lyst til å bare være glad og overlykkelig men kjenner jeg ikke får til å slappe av. Blir heldigvis godt oppfulgt med mange ekstra ul. Men tiden går jo såååå sakte...i mellomtiden må jeg bare håpe at dette går bra. Føler bare det er for godt til å være sant. Nytt hus, nygift også baby rett etterpå. Men hær krysses det fingre og tær for en velskapt lillebror eller lillesøster
