Min, din, vår..

Bkno6286282

Andre møte med forumet
Hei :-) Noen som har erfaring med mitt,dirt og vårt barn? Jeg og samboer flyttet sammen for 6 mnd siden, vi venter en baby nå (termin i morgen). Han har en gutt på 6 år fra før og jeg en gutt på 10 år. Min gutt har alltid vært veldig selvstendig og gjort alt selv.. jeg har sett i ettertid at hans gutt ikke er særlig selvstendig.. (ser selvsagt at våre barn ikke er like gamle, men forventer at en 6 år kan litt selv) ikke legger han seg selv, og nekter å sove i seng vist ikke far ligger der med han. Han våkner 3-4 ganger i løpet av natten og forlanger at far skal legge seg inn i hans seng. Han spiser heller ikke maten sin selv, far må svært ofte mate gutten.. ellers spiser han ikke.. far gir ofte etter når gutten vil ha noe/gjøre noe selv om det ikke passer.. skal vi på en felles aktivitet gjør vi det samboer sitt barn vil, samboer argumenter med at min gutt.blir med på alt uansett.. samboer har ett veldig godt forhold til min gutt bare sånn at det er nevnt. Han sier min gutt er enklere enn hans.. samboer skylder på mor til barnet for at barnet er så avhengig som han er.. min bekymring er at samboer ikke skal klare å se at hans sønn ikke lengre er en baby som trenger hjelp til alt.. og at det må stilles krav til gutten.. f.eks at han legger seg selv og sover natten igjennom.. tenker spesielt siden vi får en baby og jeg ønsker ikke sitte alene med ansvaret for baby.. men jeg er redd for å få samboer mot meg, ved at han skal mistolke det jeg vil si til han.. noen som har noen råd?
 
Last edited:
Hei :-) Noen som har erfaring med mitt,dirt og vårt barn? Jeg og samboer flyttet sammen for 2.mnd siden, vi venter en baby nå (termin i morgen). Han har en gutt på 6 år fra før og jeg en gutt på 10 år. Min gutt har alltid vært veldig selvstendig og gjort alt selv.. jeg har sett i ettertid at hans gutt ikke er særlig selvstendig.. (ser selvsagt at våre barn ikke er like gamle, men forventer at en 6 år kan litt selv) ikke legger han seg selv, og nekter å sove i seng vist ikke far ligger der med han. Han våkner 3-4 ganger i løpet av natten og forlanger at far skal legge seg inn i hans seng. Han spiser heller ikke maten sin selv, far må svært ofte mate gutten.. ellers spiser han ikke.. far gir ofte etter når gutten vil ha noe/gjøre noe selv om det ikke passer.. skal vi på en felles aktivitet gjør vi det samboer sitt barn vil, samboer argumenter med at min gutt.blir med på alt uansett.. samboer har ett veldig godt forhold til min gutt bare sånn at det er nevnt. Han sier min gutt er enklere enn hans.. samboer skylder på mor til barnet for at barnet er så avhengig som han er.. min bekymring er at samboer ikke skal klare å se at hans sønn ikke lengre er en baby som trenger hjelp til alt.. og at det må stilles krav til gutten.. f.eks at han legger seg selv og sover natten igjennom.. tenker spesielt siden vi får en baby og jeg ønsker ikke sitte alene med ansvaret for baby.. men jeg er redd for å få samboer mot meg, ved at han skal mistolke det jeg vil si til han.. noen som har noen råd?

Sniker fra november. En gutt på 6 år er ikke nok selvstendig til å legge seg selv, han trenger fortsatt hjelp til å pusse tenner og bli fulgt til sengen sin hvor han blir sagt god natt ordentlig. Det at faren må ligge med han til han sovner, kan jobbes med at det blir slutt på men det høres ut som at grunnen til at han må det er fordi gutten er usikker og utrygg. Helt normalt i den alderen. Dette vet jeg fordi jeg selv har en gutt på 6 år og han trenger bekreftelse på at vi er der og ikke forsvinner. Når han våkner om natten så må dere bare følge han fint inn igjen i sengen, alle barn uavhengig av alder våkner om natten. Det at gutten må mates må det også jobbes med! Kanskje det blir lettere om du forsyner han middagen og setter den foran han? Og at din samboer fortsetter dette med å ikke gi etter, han er tross alt 6 år, også må dere da rett og slett bare høre på at 6 åringen trasser litt i forhold til dette med å ikke få viljen sin :-) Det går over nemlig :-) Dette med at dere nå skal få en felles baby kan også være mye av grunnen til at 6 åringen holder på sånn han gjør, rett og slett en form for sjalusi. Du blir jo ikke alene om ansvaret for babyen bare fordi samboeren din har en sønn, for jeg tenker at når han er hos dere så er han dere begges ansvar. Ikke bare samboer som skal følge han opp da :-) Og dette er nok noe barnet gjør og ikke noe som er barnets mor sin skyld. Som sagt tidligere så er barn i den alderen veldig på den at de må ha bekreftelse på at dere er der og når han i tillegg bor i to hjem så er det ikke like lett. Snakk med samboeren din og med gutten, si til han f eks før middag, at han er 6 år og i dag skal han spise middagen sin selv for det gjør gutter som snart skal bli storebror, når dere skal legge han så forberede han på at han skal sove i sengen sin alene men at dere er i huset, og forsikre han om at han kan komme inn til dere om natten visst det er noe men at dere er der og at det derfor ikke er nødvendig. Gjør han trygg i situasjonen. Ha gjerne døren hans åpen med ett lite nattlys :-) Håper det ordner seg, ble langt dette:-)
 
Sniker fra november. En gutt på 6 år er ikke nok selvstendig til å legge seg selv, han trenger fortsatt hjelp til å pusse tenner og bli fulgt til sengen sin hvor han blir sagt god natt ordentlig. Det at faren må ligge med han til han sovner, kan jobbes med at det blir slutt på men det høres ut som at grunnen til at han må det er fordi gutten er usikker og utrygg. Helt normalt i den alderen. Dette vet jeg fordi jeg selv har en gutt på 6 år og han trenger bekreftelse på at vi er der og ikke forsvinner. Når han våkner om natten så må dere bare følge han fint inn igjen i sengen, alle barn uavhengig av alder våkner om natten. Det at gutten må mates må det også jobbes med! Kanskje det blir lettere om du forsyner han middagen og setter den foran han? Og at din samboer fortsetter dette med å ikke gi etter, han er tross alt 6 år, også må dere da rett og slett bare høre på at 6 åringen trasser litt i forhold til dette med å ikke få viljen sin :-) Det går over nemlig :-) Dette med at dere nå skal få en felles baby kan også være mye av grunnen til at 6 åringen holder på sånn han gjør, rett og slett en form for sjalusi. Du blir jo ikke alene om ansvaret for babyen bare fordi samboeren din har en sønn, for jeg tenker at når han er hos dere så er han dere begges ansvar. Ikke bare samboer som skal følge han opp da :-) Og dette er nok noe barnet gjør og ikke noe som er barnets mor sin skyld. Som sagt tidligere så er barn i den alderen veldig på den at de må ha bekreftelse på at dere er der og når han i tillegg bor i to hjem så er det ikke like lett. Snakk med samboeren din og med gutten, si til han f eks før middag, at han er 6 år og i dag skal han spise middagen sin selv for det gjør gutter som snart skal bli storebror, når dere skal legge han så forberede han på at han skal sove i sengen sin alene men at dere er i huset, og forsikre han om at han kan komme inn til dere om natten visst det er noe men at dere er der og at det derfor ikke er nødvendig. Gjør han trygg i situasjonen. Ha gjerne døren hans åpen med ett lite nattlys :-) Håper det ordner seg, ble langt dette:-)

Takk for svar! Mente såklart ikke at han skulle klare seg selv, men at han bør lære å legge seg selv.. både mor og far har under oppveksten hans alltid lagt seg med sønnen.. så tenker at den kampen man ofte tar med 1 åringen må taes med 6 åringen.. har troen på at han fort blir vant til å sove i egen seng.. kan bruke både belønning og ros selvsagt.. men hvordan få far til å innse at han ikke er liten lenger? Men i ferd med å bli en stor gutt..
 
Takk for svar! Mente såklart ikke at han skulle klare seg selv, men at han bør lære å legge seg selv.. både mor og far har under oppveksten hans alltid lagt seg med sønnen.. så tenker at den kampen man ofte tar med 1 åringen må taes med 6 åringen.. har troen på at han fort blir vant til å sove i egen seng.. kan bruke både belønning og ros selvsagt.. men hvordan få far til å innse at han ikke er liten lenger? Men i ferd med å bli en stor gutt..

Jeg vet mange som har gjort den "tabben" med barnet at foreldrene legger seg med de. Hva med å foreslå for far at dere gjerne kan begynne å lese bok på sengen til gutten istedetfor? At det blir det "nye" hos dere? Er ikke lett å gi beskjed om at ting må endres men jeg er sikker på at han vet utrolig godt selv også at den kampen må taes :-) Bare at han ikke ser det selv.
 
Jeg vet mange som har gjort den "tabben" med barnet at foreldrene legger seg med de. Hva med å foreslå for far at dere gjerne kan begynne å lese bok på sengen til gutten istedetfor? At det blir det "nye" hos dere? Er ikke lett å gi beskjed om at ting må endres men jeg er sikker på at han vet utrolig godt selv også at den kampen må taes :-) Bare at han ikke ser det selv.

Jo det kan prøves :-) ikke lett alltid å vite hvordan man skal gå fram, vil jo bare gutten hans alt vel.. men at vi sammen skal klare å ha gode rutiner for alle :-)
 
Jeg leser for min seksåring om kvelden, og så klør jeg ham litt på ryggen etterpå. Og når han har vært flink å sove hele natten i egen seng, uten å vekke meg, får han et klistremerke. Våkner han av mareritt, får han selvsagt også klistremerke. Jeg har kjøpt Biler-klistremerker og sjørøverklistremerker, så de er nok belønning i seg selv.

Jeg forbereder ham på å bli storebror, ved å la ham føle seg stor og nyttig. Jeg sier at han skal få hjelpe til å gi babyen smokken når han mister den for eksempel. Vi har akkurat hatt en kamp om at han må vaske seg på hendene etter han har vært på toalettet. Og da har jeg argumentert med at han må være ren på hendene når babyen kommer, for babyer spiser på alt. Nå er han kjempeflink. Jeg har også sagt at han skal få mate babyen når han begynner å spise grøt. Kanskje du kan bruke dette som argument for at hans sønn må lære seg å spise selv først?
 
Jeg leser for min seksåring om kvelden, og så klør jeg ham litt på ryggen etterpå. Og når han har vært flink å sove hele natten i egen seng, uten å vekke meg, får han et klistremerke. Våkner han av mareritt, får han selvsagt også klistremerke. Jeg har kjøpt Biler-klistremerker og sjørøverklistremerker, så de er nok belønning i seg selv.

Jeg forbereder ham på å bli storebror, ved å la ham føle seg stor og nyttig. Jeg sier at han skal få hjelpe til å gi babyen smokken når han mister den for eksempel. Vi har akkurat hatt en kamp om at han må vaske seg på hendene etter han har vært på toalettet. Og da har jeg argumentert med at han må være ren på hendene når babyen kommer, for babyer spiser på alt. Nå er han kjempeflink. Jeg har også sagt at han skal få mate babyen når han begynner å spise grøt. Kanskje du kan bruke dette som argument for at hans sønn må lære seg å spise selv først?


Har prøvd på å si det.. men far støtter ikke.. han mener sønnen må få ha sine "vaner"..
 
Hva med at du selv legger gutten heller og lager din egen vri på det? :) At han da ikke får noen som legger seg på siden av han blir kanskje ikke like tungt da når dere river opp litt de rutinene han er vant med, ved at far legger han..
 
Back
Topp