er så usikker med tanke på fødsel....

laban igjen....

Gift med forumet
Februarhjertene2017
Er jo 9 år siden jeg fikk min datter,og da ble det hastesnitt. Var masse styr og ingen koselig hendelse. Etter jeg har sett på Jordmødre og Fødeavdelingen,så kjenner jeg er jeg har begynt å få litt lyst til å føde vaginalt. Har ikke lyst til å gå gjennom seks uker hvor jeg føler magen revner av en minste bevegelse. Også hadde det vært stas å få være sammen med bebien fra den kommer til verden. Uff, jeg får prate med jordmor og høre hva hun mener. Er ikke gøy å grue deg allerede .

Er det flere som tenker på fødselen nå?
 
Jeg hører masse på podcaster og ser sånne serier og synes det hjelper å høre og se andres historier. Jeg har jo ikke født før så skal ikke påstå noe om hva som er rett for deg, men jeg ville bedt om fødselsforberedende samtaler. Finnes egne folk som jobber med det der man kan snakke om redsler eller tidligere fødselsopplevelser.
 
Jeg vil veldig gjerne føde vaginalt, og har vel egentlig ingen ting som tilsier per dags dato at jeg ikke skal få det. Men det er veldig skremmende, tenker mye på det og gruer meg til selve fødselen..
 
Kjenner jeg gruer meg til fødselen, spent på hvor raskt det vil gå denne gangen og om jeg rekker frem til sykehuset i det hele tatt :p I forbindelse med redselen for å ikke rekke frem er jeg redd for at barnet skal sitte fast, at morkaken skal gå for dypt eller være tilknyttet store blodårer og at jeg skal blø i hjel..

Er mye roligere dette svangerskapet enn forrige gang, men kjenner at jeg på enkelte punkt må jobbe mye med meg selv :)
 
Kjenner jeg gruer meg til fødselen, spent på hvor raskt det vil gå denne gangen og om jeg rekker frem til sykehuset i det hele tatt :p I forbindelse med redselen for å ikke rekke frem er jeg redd for at barnet skal sitte fast, at morkaken skal gå for dypt eller være tilknyttet store blodårer og at jeg skal blø i hjel..

Er mye roligere dette svangerskapet enn forrige gang, men kjenner at jeg på enkelte punkt må jobbe mye med meg selv :)
Jeg fikk beskjed om at ved styrtfødsel kom som regel barnet veldig fint ut. Morkaken min løsnet ikke, og da er det jo veldig fint å være på sykehuset:) Men håper virkelig at den løsner denne gangen, føler at jeg mistet den første tiden med min nyfødte da jeg ikke fikk se henne på 3 timer:/
 
Jeg fikk beskjed om at ved styrtfødsel kom som regel barnet veldig fint ut. Morkaken min løsnet ikke, og da er det jo veldig fint å være på sykehuset:) Men håper virkelig at den løsner denne gangen, føler at jeg mistet den første tiden med min nyfødte da jeg ikke fikk se henne på 3 timer:/
Morkaken min løsnet heller ikke sist, så kanskje derfor jeg er ekstra redd for det :) men man kan jo bare la morkaken være igjen det inne til man kommer på sykehus :p
 
Ja, tenker mye på fødsel!

Jeg synes du skal sjekke ut private jordmødre der du bor og dersom jordmorsamtalen du får på helsestasjonen kjennes litt kort. Det kan virkelig være verdt investeringen!
Jeg var ikke i samme situasjon som deg, men fikk så utrolig mye ut av noen samtaler med privat jordmor.
 
Jeg har også tenkt en del på fødsel, men heldigvis ikke med redsel enda. Hos meg går det mer i at jeg har hatt to styrtfødsler allerede, og lurer på hvor tredjemann bestemmer seg for å komme ut i denne verden ;) Har en frykt for ting som kan gå galt, men jeg jobber intenst med å fortrenge det og klarer det fint enn så lenge :)
 
Ja, tenker mye på fødsel!

Jeg synes du skal sjekke ut private jordmødre der du bor og dersom jordmorsamtalen du får på helsestasjonen kjennes litt kort. Det kan virkelig være verdt investeringen!
Jeg var ikke i samme situasjon som deg, men fikk så utrolig mye ut av noen samtaler med privat jordmor.

Jeg skal til første time hos jordmor 6/10. Får se hvordan hun er, også får jeg ta det derfra.

Ser jo det er flere her som tenker på fødselen. Jeg vil liksom ha et fint minne denne gangen.

Sist var jeg 11 dager på overtid,hadde lekket nesten alt fostervannet og bebien hadde det ikke bra i magen. Ble satt igang og lå i 11 timer med rier, uten at det ble mer enn 2 cm åpning. Hjertelyden på bebien fikk fra 200-0 og opp til 200 flere ganger på slutten. Da bestemte de seg for hastesnitt. Jeg hadde i utgangspunktet da ikke grudd meg noe for fødselen.

Kroppen kan jo ha forandret seg på så mange år,og det samme trenger jo ikke å skje igjen.
 
Jeg tenker også en del på fødselen. Er spent og gleder meg, og håper at jeg får en like fin fødsel som jeg har hatt de to forrige gangene. Begge jentene har kommet raskt (kom inn med 5 cm åpning og første jenta var ute etter 2,5t, og med nr. 2 kom jeg inn med 7cm og hun var ute etter 1,5t) og det har vært nokså intenst, men for meg har det vært to perfekte fødsler. Håper bare ikke tredjemann kommer enda fortere :p

Å føde vaginalt er jo det mest naturlige for kroppen, så om du har muligheten for å gjøre det, og ønsker det selv, så synes jeg du skal gå for det. Prat med jordmor om det på hver eneste kontroll og les gjerne litt om det på egenhånd også, så blir du godt forberedt. Og som du sier så kan mye skje på de årene som har gått siden forrige fødsel. Og hver baby/fødsel er unik. Kanskje kan du også få en avtale om at dersom barnet ikke kommer naturlig innen du feks. er 1 uke over tiden, så kan du bli igangsatt eller få et planlagt keisersnitt?
 
Er jo 9 år siden jeg fikk min datter,og da ble det hastesnitt. Var masse styr og ingen koselig hendelse. Etter jeg har sett på Jordmødre og Fødeavdelingen,så kjenner jeg er jeg har begynt å få litt lyst til å føde vaginalt. Har ikke lyst til å gå gjennom seks uker hvor jeg føler magen revner av en minste bevegelse. Også hadde det vært stas å få være sammen med bebien fra den kommer til verden. Uff, jeg får prate med jordmor og høre hva hun mener. Er ikke gøy å grue deg allerede .

Er det flere som tenker på fødselen nå?
Første svangerskapet mitt fikk jeg svangerskapsforgiftning, og legene forsøkte å sette igang fødselen uten hell, så ble hastkeisersnitt, med Nr. 2 gikk jeg til jordmor og fikk god oppfølging, og hun sa det mest sannsynlig går veldig fint å føde vaginalt på tross av keisersnittet, og det gikk som en drøm (bortsett fra akkurat siste del hvor hun ble hentet ut med vakuum) da jeg hadde født henne, tenkte jeg med en gang at dette var noe jeg kunne gjøre igjen, og jeg ønsker mye heller å føde vaginalt en gang til på tross av smertene fremfor flere uker med smerter etter fødselen om jeg får velge selv :)
 
Jeg tenker også på fødsel allerede, men har aldri gruet meg til den, verken første gang eller nå. Det er den verste og mest intense smerten jeg har opplevd noen gang, men det er en smerte som går over og som ikke er farlig. Det vi skal gjennom er helt naturlig. Det fødes 80 millioner mennesker hvert år. Når "alle" andre klarer det, klarer jeg det også. Det kan selvfølgelig oppstå komplikasjoner, men som regel går det bra
 
Jeg håper å få føde vaginalt, men OUL viste foranliggende morkake i dag. Håper den flytter på seg, så jeg slipper keisersnitt. Det var en lang og tøff fødsel sist, men samtidig en fantastisk opplevelse. Det er jo egentlig det beste for både mor og barn...
 
Tenker også på fødsel. Men her er ikke tanken på å føde på sykehuset jeg er bekymret for. Mer å føde alene uten noen rundt meg. Siden det kan gå fortere neste gang
 
Jeg gruer meg veldig, uansett om det blir keisersnitt eller vaginal fødsel... Var bare litt smånervøs og spent før min første fødsel, hadde jo aldri trodd at ting skulle gå så galt som det gjorde. Så denne gangen trenger jeg forsikring om at jeg faktisk kan føde vaginalt, men er faktisk hakket mer redd for keisersnitt. Pest eller kolera!
 
Jeg skal til første time hos jordmor 6/10. Får se hvordan hun er, også får jeg ta det derfra.

Ser jo det er flere her som tenker på fødselen. Jeg vil liksom ha et fint minne denne gangen.

Sist var jeg 11 dager på overtid,hadde lekket nesten alt fostervannet og bebien hadde det ikke bra i magen. Ble satt igang og lå i 11 timer med rier, uten at det ble mer enn 2 cm åpning. Hjertelyden på bebien fikk fra 200-0 og opp til 200 flere ganger på slutten. Da bestemte de seg for hastesnitt. Jeg hadde i utgangspunktet da ikke grudd meg noe for fødselen.

Kroppen kan jo ha forandret seg på så mange år,og det samme trenger jo ikke å skje igjen.
Håper det starter av seg selv, da er oddsene så mye bedre for at det blir vaginal fødsel. Vanlig at det der skjer med igangsetting når kroppen ikke vil/er moden.
Krysser fingrne for deg iaf!
 
Jeg håper å få føde vaginalt, men OUL viste foranliggende morkake i dag. Håper den flytter på seg, så jeg slipper keisersnitt. Det var en lang og tøff fødsel sist, men samtidig en fantastisk opplevelse. Det er jo egentlig det beste for både mor og barn...
Å, håper den flytter seg!
Vet du om den lå helt eller delvis over?

Jeg skal på sjekk i uke 32. Min ligger inntil kanten, men ikke over. Je håper virkelig den flytter seg med livmoren. Klarer ikke helt å forholde meg til alternativet at den gror over åpningen :/ Nei, kan ikke skje!
 
Min første fødsel gikk ganske greit. Var innstilt på å ta ting som det kom, og det tror jeg var en strategi jeg tar denne gangen også :) Ikke lurt å planlegge for mye på noe man ikke vet hvordan blir. Men så klart lurt å ha tenkt gjennom ting så man har en viss ide om hva de spør om underveis ;)
 
Back
Topp