Undervektig og vektoppgang

  • Trådstarter Trådstarter Baaabyyy2018
  • Opprettet Opprettet
B

Baaabyyy2018

Guest
Går undervektige mer opp enn andre de første ukene/mnd?

Jeg har lagt på meg 3 kg alt.. Puppene er store som meloner, men ikke spesielt stor mage.

Har kvalme og oppkast store deler av dagen!

Spisemønsteret er noe ustabilt. Kan gå 5-6 t mellom hvert måltid. Har cøliaki, så spiser en del lavkarbo.
Hva i huleste går jeg opp av?

Godis, brus og chips er noe jeg misliker, så spiser jo ikke det.
Drikker 5-7 L vann om dagen.

Frustrerende!!! :-((
 
Kroppen overstyrer kanskje litt nå, og lagrer fett istedet for å brenne? Jeg vet ikke, men den kroppen har jo fantastiske evner :)
 
Er selv normalvektig og har gått opp rett i underkant av 2kg til nå. Det er vel anbefalt å gå opp mer iløpet av graviditeten når man er undervektig i utgangspunktet, så 3kg vil jeg tro er innenfor normalen.

Kanskje du har fått mer vann i kroppen og har gått opp pga dette? Kanskje du bare går litt ekstra opp i begynnelsen av graviditeten og at vekten stagnerer litt senere? :)

5-7l vann var forøvrig veldig mye ja, tror selv ikke jeg drikker noe særlig mer enn 2l daglig. Men om det er noe du er vant til også før graviditeten så er det nok ikke noe problem :)
 
Jeg har en kronisk alvorlig stoffskifte sykdom, som gjør at jeg blir så tørst.. Drikker mye vann, men har gjort det jevnt, og ser ikke problemet med det nå.

Blir også svært tørst av kvalme og oppkast.

Jaja, får håpe dette jevner seg ut! :-(
 
La du mye på deg de to første svangerskapene? du har heldigvis litt å gå på når du er undervektig nå, men vil tro at det jevner seg ut ;) sist la jeg på meg mest i begynnelsen og mot slutten av svangerskapet.
 
Tussi_lussi skrev:
La du mye på deg de to første svangerskapene? du har heldigvis litt å gå på når du er undervektig nå, men vil tro at det jevner seg ut ;) sist la jeg på meg mest i begynnelsen og mot slutten av svangerskapet.
Klikk for å utvide …

Med 1. mann la jeg på meg 30 kg.. Men da hadde jeg så sterk anoreksi, at det var eneste måten å unngå det jeg fryktet mest; SA/krybbedød osv..

Med 2. mann la jeg på meg 6 kg.. Fødte i uke 35, men denne gangen var jeg "normalvektig" (BMI: 18)

Denne gangen gikk jeg opp i vekt for å bli gravid. Fra 48 til 54,5 kg. Nå veier jeg 57,5.. Hmm! Håper bare at det ikke øker.. Jeg har null matlyst, men føler sult, så jeg spiser ofte men svært lite. Spyr hver dag pga kvalmen! Den går typ aldri over heller ila dagen.

Men men, ingenting å gjøre noe med! Barnet skal ha næring, That's how it's gonna be ;-)
 
Hadde jeg vært redd i den forstand, hadde jeg aldri skrevet hvor mye jeg har gått opp..

Jeg er redd det skal gå over stokk og stein, og sånn er jeg! :-)
 
Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli dette svangerskapet! Jeg hadde bmi på 18 før forrige svangerskap, ammingen gjorde at kiloene bare raste av så endte opp med bmi på 15 selv om jeg åt som en hest! Greide å karre til meg en kilo eller to før jeg ble gravid nå, men regnes jo fremdeles som undervektig. Synes ikke jeg ser fin ut i det hele tatt, er jo som et skjelett.. Har tatt prøver og jeg har ikke stoffskifteproblemer og vitaminstatusen er bra så det er ikke noe galt med meg, men kjenner jeg er redd for å "forsvinne" når jeg begynner med ammingen igjen, eller at jeg ikke får nok melk pga kroppen min ikke klarer å produsere.. Nå var vel dette egentlig ikke noe svar på spørsmålet ditt, men er godt å lufte tankene et sted hvor andre er i sånn noenlunde samme situasjon :) La forresten omtrent kun på meg baby og fostervann og sånt sist for veide en kg over startvekt da jeg kom hjem fra sykehuset. Er jo egentlig takknemlig for det, men så ble det litt for mye av det gode..
 
rødkopp skrev:
Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli dette svangerskapet! Jeg hadde bmi på 18 før forrige svangerskap, ammingen gjorde at kiloene bare raste av så endte opp med bmi på 15 selv om jeg åt som en hest! Greide å karre til meg en kilo eller to før jeg ble gravid nå, men regnes jo fremdeles som undervektig. Synes ikke jeg ser fin ut i det hele tatt, er jo som et skjelett.. Har tatt prøver og jeg har ikke stoffskifteproblemer og vitaminstatusen er bra så det er ikke noe galt med meg, men kjenner jeg er redd for å "forsvinne" når jeg begynner med ammingen igjen, eller at jeg ikke får nok melk pga kroppen min ikke klarer å produsere.. Nå var vel dette egentlig ikke noe svar på spørsmålet ditt, men er godt å lufte tankene et sted hvor andre er i sånn noenlunde samme situasjon :) La forresten omtrent kun på meg baby og fostervann og sånt sist for veide en kg over startvekt da jeg kom hjem fra sykehuset. Er jo egentlig takknemlig for det, men så ble det litt for mye av det gode..
Klikk for å utvide …

Så enig, man må bare dele med seg. Jeg hadde gift struma, og ble operert 2 ganger uten noen resultater, så tok jeg radioaktivt jod.

Jeg hadde dødelig høyt stoffskifte, og må pr i dag ligge høyere enn normalt pga øyeproblemer. Nå som baby tar av meg, må jeg passe på å ta nok medisiner. Jeg har ingen skjoldbruskkjertel, da denne forsvant ved operasjon og jod.

Jeg holdt på å dø flere ganger av stoffskifte, så det er virkelig ingen spøk! Huff.. Unner ingen noe så jævlig :-(
 
Maddiiseen skrev:
Så enig, man må bare dele med seg. Jeg hadde gift struma, og ble operert 2 ganger uten noen resultater, så tok jeg radioaktivt jod.

Jeg hadde dødelig høyt stoffskifte, og må pr i dag ligge høyere enn normalt pga øyeproblemer. Nå som baby tar av meg, må jeg passe på å ta nok medisiner. Jeg har ingen skjoldbruskkjertel, da denne forsvant ved operasjon og jod.

Jeg holdt på å dø flere ganger av stoffskifte, så det er virkelig ingen spøk! Huff.. Unner ingen noe så jævlig :-(
Klikk for å utvide …
Det hørtes jævlig ut ja! Påvirker medisinene fosteret noe? Du får sikkert ekstra oppfølging?

Har tenkt på stoffskifteproblemer hos meg en stund da jeg bestandig har vært pinne tynn, men spist som en fullvoksen okse. Spørs om jeg ligger i øvre normalnivå eller noe siden det ikke slo ut på prøvene hos legen. Har bestandig syntes det har vært litt praktisk i grunn, men ikke nå når jeg trenger å legge på meg og ingenting fungerer!
 
rødkopp skrev:
Det hørtes jævlig ut ja! Påvirker medisinene fosteret noe? Du får sikkert ekstra oppfølging?

Har tenkt på stoffskifteproblemer hos meg en stund da jeg bestandig har vært pinne tynn, men spist som en fullvoksen okse. Spørs om jeg ligger i øvre normalnivå eller noe siden det ikke slo ut på prøvene hos legen. Har bestandig syntes det har vært litt praktisk i grunn, men ikke nå når jeg trenger å legge på meg og ingenting fungerer!
Klikk for å utvide …

Jeg går under "risiko svangerskap"!
Fikk HS da jeg fødte min eldste i 09, men har aldri vært bra siden. Skal egentlig ha LS nå, siden de tok vekk hele skjoldbruskkjertel, men det er umulig å gjøre noe med sier de.. Nå ønsker de å uføretrygde meg, pga kronisk utmattelse. Dagene er aldri like, mens stressnivået er på topp.
Hyper, spiser som en hest, undervektig som ei fyrstikk.. Ingenting hjelper, bortsett fra å være gravid. Det gir utslag mot det positive laget! Alle prøver og nivåer er balanserte, og fosteret får det den skal ha av alt. Jeg må da gå på mine faste medisiner, hvis ikke ender dette med katastrofale følger for mor og barn.. Lettere sagt ------> Sveving mellom liv og død!

Du burde se på anti TPO når du tar prøver.. Er ikke alltid legene følger med på det. Er den stigende, har du krav på medisinering, selvom prøvene er innenfor normalen. De jeg har hjulpet, har aldri fått tilbudet å prøve medisinering.. De har vært dårlige fysisk og psykisk over lang tid, men etter medisinering, fungerer livet igjen! Så tro meg, les prøvene dine selv, få hjelp til å tolke, å stå på ditt. Ikke mange fastleger kan mye om denne autoimmune sykdommen. Det kreves spesialister til.
 
Når man legger på seg, varierer veldig! Noen har lagt på seg gjerne 10 kg før uke 20, mens hos andre begynner vektoppgangen først da. I begynnelsen er det jo livmoren som legger til vekt, vann i kroppen og økt blodvolum. Selv om man spiser veldig sunt, vil man få mer blod, som da betyr økt vekt.

3 kg hittil er ikke noe urovekkende, heldigvis :) Det er den veldig raske vektoppgangen man skal passe på, siden dette kan være et tegn på kraftig veskeansamlinger og svangerskapsforgiftning.

Undervektige anbefales forresten å gå opp 13-18 kg under graviditet :)

Her står det om hvordan vekten fordeler seg: http://www.babyverden.no/Gravid/Helse/Diverse/Slik-fordeler-vektokningen-seg-i-svangerskapet/

Forresten, får du ekstra kontroller hos lege pga stoffskiftet?
 
Last edited:
Lanterne skrev:
Når man legger på seg, varierer veldig! Noen har lagt på seg gjerne 10 kg før uke 20, mens hos andre begynner vektoppgangen først da. I begynnelsen er det jo livmoren som legger til vekt, vann i kroppen og økt blodvolum. Selv om man spiser veldig sunt, vil man få mer blod, som da betyr økt vekt.

3 kg hittil er ikke noe urovekkende, heldigvis :) Det er den veldig raske vektoppgangen man skal passe på, siden dette kan være et tegn på kraftig veskeansamlinger og svangerskapsforgiftning.

Undervektige anbefales forresten å gå opp 13-18 kg under graviditet :)

Her står det om hvordan vekten fordeler seg: http://www.babyverden.no/Gravid/Helse/Diverse/Slik-fordeler-vektokningen-seg-i-svangerskapet/

Forresten, får du ekstra kontroller hos lege pga stoffskiftet?
Klikk for å utvide …

Får masse ekstra kontroller ja.. ;-) Må sjekke at babyen vokser slik den skal, og at alt står bra til med stoffskifte osv..
 
Maddiiseen skrev:
Får masse ekstra kontroller ja.. ;-) Må sjekke at babyen vokser slik den skal, og at alt står bra til med stoffskifte osv..
Klikk for å utvide …
Det høres bra ut! Legene sier sikkert i fra hvis de blir bekymret for vektoppgangen din da :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp