Hva er MA?

  • Trådstarter Trådstarter Baaabyyy2018
  • Opprettet Opprettet
B

Baaabyyy2018

Guest
Betyr dette at kroppen føler seg gravid, eller tror at den er det, men at embryo/foster ikke finnes?

Om man er på tul, vil man kunne se plommesekk, men ikke anlegg for noe mer?
 
Ettersom jeg har forstått så er ma at alt utvikler seg som normalt før det bare plutselig stopper opp. Kroppen kvitter seg ikke med restene selv, slik som ved en sa. Så man kan gå rundt å tro at man er gravid, men i virkeligheten så har utviklingen av fosteret stoppet uten at kroppen vet noe. Noen mister symptomene etterhvert, andre ikke. Noen får en bitteliten blødning, andre ikke. Skumle saker det med ma!!
 
Og man opplever ikke alltid tom fostersekk nei. Noen kan ha sett et bankende hjerte i uke 7, men på neste ul så er fosteret dødt :( heldigvis er det veldig sjelden!! Mer sjelden enn sa :)
 
Tusen takk!!! Det var beroligende.. Er vel kanskje vanlig å være redd for alt når man ikke har kommet fram til de 12 magiske ukene :-p
 
Maddiiseen skrev:
Betyr dette at kroppen føler seg gravid, eller tror at den er det, men at embryo/foster ikke finnes?

Om man er på tul, vil man kunne se plommesekk, men ikke anlegg for noe mer?
Klikk for å utvide …
Ikke nok med at det finnes SA og MA finnes det også noe som heter BO (Blighted ovum) det er det du har forklart her med at plommesekken er der, men det finnes ikke noe foster.
 
Usikker på hvor vanlig det er, men har opplevd det jeg.
Tror ikke du skal bekymre deg aprilnurk17. Har ingen symptomer jeg heller bortsett fra at jeg er trøtt :)
 
Når jeg hadde MA hadde jeg både symptomer og hadde sett hjertet slå i uke 6. HCG steg, jeg hadde brun utflod som eneste symptom. Så symptomer eller ei, det eneste som kan gi svar er UL. Fryktelige disse første ukene, men jeg velger å tro at alt går bra. Det er tross alt veldig stor sannsynlighet for nettopp det. Skal på UL neste uke i slutten av uke 8, da er nemlig sjansen veldig liten for at noe skal gå galt hvis alt ser bra ut da❤️
 
MA står jo for Missed Abortion, og som nevnt over er det et foster som har sluttet og utvikle seg, uten at kroppen merker det og uten at man spontanaborterer. Aborten kan etter hvert skje av seg selv gradvis (vanligvis lang tid med brun/rød spotting), eller kan settes i gang ved hjelp av Cytotec man får hos gynekologen. Jeg opplevde en MA i mai, og da hadde jeg sett bankende hjerte 6+3. I uke 11 begynte symptomene og forsvinne, og i uke 13 begynte jeg å spotte brunt. Dro på tul, og fant da ut at fosteret hadde stoppet å utvikle seg ca da jeg mistet symptomene.. Men, som nevnt over, er det like vanlig at symptomene avtar som at de ikke gjør det.. Så eneste måten å finne ut av det er ved ul..
 
Aprilnurk2017 skrev:
Føler meg ikke gravid lenger... bare tjukk og fæl.. aff.. *syte syte*
Klikk for å utvide …
Du trenger ikke å bekymre deg :) symptomer kommer og går, og hos noen slipper det taket tidligere enn andre! Nyt at du slipper!! Jeg skulle gjerne hatt litt flere dager uten kvalmen, men den kom tilbake igjen. Blæh!! :(
 
Jeg hadde en MA i uke 19. Eller hun døde men kroppen min skjønte det ikke. Jeg merket jo det ble rolig selv om jeg enda var kvalm og vondt bekken. Hadde vært på ul noe tidligerr fordi jeg var bekymret for at symptomene var vekke men da så alt helt fint ut og de kom tilbake noen dager etter for fullt. Fikk ikke komme inn samme dag så hun var jo død noen dager før vi fikk det bekrefta og jeg var kvalm helt til den timen hun ble født. Merkelig :(
 
Snartpåtjukka skrev:
Og man opplever ikke alltid tom fostersekk nei. Noen kan ha sett et bankende hjerte i uke 7, men på neste ul så er fosteret dødt :( heldigvis er det veldig sjelden!! Mer sjelden enn sa :)
Klikk for å utvide …

Etter hva jeg leser her på forum så virker det dessverre mye mer vanlig enn man skulle tro :'(
 
Hamasita skrev:
Etter hva jeg leser her på forum så virker det dessverre mye mer vanlig enn man skulle tro :'(
Klikk for å utvide …
Men så er mange her på forum de som sliter, trenger ekstra trygghet/støtte, mange er gjennom ivf o.l. her inne på gruppa er vi under 100... Hvor mange er det med termin i Norges land totalt i april 17? Så ja, her inne virker det som at det er mye mer vanlig, men ute i det ganske land så er er svært svært sjelden :) stort sett så går det bra :)
 
Sniker litt fra mars jeg.

Hvis dere går og er veldig bekymret så er det bedre å ta en ekstra tur til legen å få en ekstra ultralyd. Det er ikke bra å gå å bekymre seg sånn, det stresser kroppen. De tolv ukene er fryktelig nervepirrende, jeg er 11+3 nå, skal på ultralyd 12. Sept. Var på tidlig ul i uke 7, og det blir ikke akkurat mindre nervepirrende ettersom man nærmer seg den 12. Uka. Mitt råd er enten så må man prøve å unngå at man leser for mye på nett ang. SA, MA, BO osv. Som jeg tror er det beste, eller så ville jeg snakket med legen eller begge... Vi får nok se veldig mange som desverre det går galt med her inne fordi det er så tydelig, hvem det går bra med og ikke. Prøv å ikke bekymre dere for masse jenter, det kommer til å gå så bra, helt sikker på at alle her blir fantastiske mødre! ^^,
 
Snartpåtjukka skrev:
Men så er mange her på forum de som sliter, trenger ekstra trygghet/støtte, mange er gjennom ivf o.l. her inne på gruppa er vi under 100... Hvor mange er det med termin i Norges land totalt i april 17? Så ja, her inne virker det som at det er mye mer vanlig, men ute i det ganske land så er er svært svært sjelden :) stort sett så går det bra :)
Klikk for å utvide …

Vet nok ikke om jeg ville kalt det svært, svært sjelden når en stor prosentandel her inne på forumet har opplevd det (eller SA). Enig i at antall forummedlemmer er en liten del av antall gravide i Norge, og at man kanskje trenger råd og trygghet i et forum, men hvis det hadde vært svært sjelden hadde man så og si aldri hørt om det...her er det flere som har mistet i april og enda flere som har opplevd det tidligere :'(

Og når man har opplevd det flere ganger går man igjennom hva man har gjort, gjort feil? Spist, trent, tatt medisiner, vært på fest før man visste om graviditeten, og hvertfall jeg følte at jeg var alene om det og at det var MIN feil. At jeg til og med gikk rundt i flere uker med graviditegn uten noe levende foster inni seg...at kroppen ikke skulle skjønne dét engang! Men jo flere man leser om jo mer forstår man at det er kroppen som avslutter et ikke-levedyktig foster, og at det er nokså normalt med MA.
 
Hamasita skrev:
Vet nok ikke om jeg ville kalt det svært, svært sjelden når en stor prosentandel her inne på forumet har opplevd det (eller SA). Enig i at antall forummedlemmer er en liten del av antall gravide i Norge, og at man kanskje trenger råd og trygghet i et forum, men hvis det hadde vært svært sjelden hadde man så og si aldri hørt om det...her er det flere som har mistet i april og enda flere som har opplevd det tidligere :'(

Og når man har opplevd det flere ganger går man igjennom hva man har gjort, gjort feil? Spist, trent, tatt medisiner, vært på fest før man visste om graviditeten, og hvertfall jeg følte at jeg var alene om det og at det var MIN feil. At jeg til og med gikk rundt i flere uker med graviditegn uten noe levende foster inni seg...at kroppen ikke skulle skjønne dét engang! Men jo flere man leser om jo mer forstår man at det er kroppen som avslutter et ikke-levedyktig foster, og at det er nokså normalt med MA.
Klikk for å utvide …
Jeg hadde aldri hørt om verken BO eller MA før jeg kom inn på forum, og tenker at om det hadde vært "vanlig" så ville folkehelsen informert om dette på lik linje med SA, og tidlig ul rundt uke 6-9 vært pålagt... :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp