Forventninger til kjønn?

Her har de bare vært glad for at babyen har vært frisk å alt er som de skal :) men jente har vært ønska pga vi er få jenter i familien. Men alt er like velkommen ;) men nå blir det jo jente da :p
 
Vi håpet litt på jente, men hadde ikke blitt skuffet over gutt, siden vi har 2 flotte gutter, så en til hadde ikke gjort noen ting... Elsker guttene mine...

Kjente nok på jentepresset fra familie og venner, og mine foreldre har bare guttebarnebarn, så det var nok skikkelig stas for dem at dem kunne handle (og strikke) litt rosa denne gangen :)
 
Kjent litt på det fra svigermor, ho har kommet med noen kommentarer som kan antyde at ho håpte på jente.

Ellers har det ikke vært forventninger fra noen, jeg har hatt følelse av at det har vært gutt fra jeg fant ut at jeg var gravid og vi fikk vite ganske tidlig at det stemte. Ønsket meg gutt også, har alltid hatt lyst på en storebror selv og har hatt lyst på en storebror til mine barn siden jeg ikke hadde det selv :p
 
De fleste rundt oss hadde en formening :p De fleste tok feil ;)

Jeg trodde jeg skulle bli skuffet over gutt, da jeg var så sikker på jente, men ble overlykkelig når jeg så at vi ventet gutt igjen :D

Sist ville vi ikke vite og det fikk vi mange kommentarer på! Folk synes vi var sprø som ville vente :p
 
Jeg følte virkelig på forventnin gene fra alle rundt oss. Alle forventer en jente siden vi har 3 gutter. Ultralyden viste jente til stoor glede for storebrødrene og alle rundt oss. For meg hadde det egentlig ikkje gjort noe om vi fikk gutt nr. 4.
 
Opplever det er tabu ønskt kjønn og innrømme man blir skuffet hvis det ikke blir ønsket kjønn. Selvfølgelig er det viktigste at baby'n er frisk men ser absolutt ikke galt i å ønske kjønn!
Jeg har drømt og fantasert om en liten prinsesse fra jeg var liten, var veldig viktig for meg å få en jente, så hadde jeg gått vite på ULT at det var en gutt skal jeg innrømme det hadde blitt tårer og mye skuffelse men det hadde gått over, og jeg hadde forgudet sønnen vår!
Fikk mye stygge og unødvendige kommentarer da jeg var ærlig rundt
mine ønsker rundt kjønn :/
Nå er baby'n i magen heldigvis en frisk liten prinsesse, og jeg har litt mer avslappet forhold til kjønn på nr 2, men ønsker en jente til :p
 
De gangene vi nevnte om graviditet eller folk hørte om så måtte de fleste spørre hva det er, om vi vet det. Helt fra starten. Og spørsmål hva vi kunne tenkt oss. Det synes jeg er litt teit å spørre.
Og Ettersom vi venter jente så har mannen fått det spørsmålet hva han syns om det, da ler vi godt. Hvorfor skal de tro at menn drømmer om gutte barn?
For oss spilte ingen rolle hva det skulle bli så lenge babyen er frisk og lever. Vi valgte å vite kjønnet ettersom vi er for nysgjerrige og jeg har hatt veldig dårlig form og mye greier så hadde også lyst å vite hvem lille tøffing er går gjennom det med meg...
 
De gangene vi nevnte om graviditet eller folk hørte om så måtte de fleste spørre hva det er, om vi vet det. Helt fra starten. Og spørsmål hva vi kunne tenkt oss. Det synes jeg er litt teit å spørre.
Og Ettersom vi venter jente så har mannen fått det spørsmålet hva han syns om det, da ler vi godt. Hvorfor skal de tro at menn drømmer om gutte barn?
For oss spilte ingen rolle hva det skulle bli så lenge babyen er frisk og lever. Vi valgte å vite kjønnet ettersom vi er for nysgjerrige og jeg har hatt veldig dårlig form og mye greier så hadde også lyst å vite hvem lille tøffing er går gjennom det med meg..
Selvfølgelig alle har rett til å ønske seg det ene eller det andre. Vi er forskjellige med forskjellige tanker og drømmer. :)
 
Ingen som har håpet på noe, men de fleste har hatt en følelse på jente, sånn som meg. Men vi tok feil alle sammen, og vi alle er like glad uansett❤️ Alle gleder seg til å møte vår lille herremann❤️ Jenter er det veldig stor mangel av på min samboers farsside, der er det bare gutter :P på hans morsside er det kun moren, en tante og en kusine og resten gutter :P På min side er vi veldig spredt, men så har jeg veldig stor slekt også :)
 
Jeg har ikke vært på oul enda, skal på mandag.
Jeg opplever at min svigermor har vært værst i forhold til dette med å "MÅ" vite kjønn.

Vi ønsker å vite, men vi har en plan om at vi får vite hva det blir, hvis det er mulig, men ingen andre. Vi er begge mest opptatt av at den lille har det bra :)

Det som er er at jeg har gått med en følelse av at det er en liten gutt i magen, men jeg vet virkelig ikke.
 
Må innrømme at eg ønsket meg gutt sist, men sa til meg selv at det var jente slik at eg ikke skulle bli skuffet på oul, viste seg å være gutt :D Nå ønsket eg jente siden eg vil gjerne ha en av hver, så gikk å sa til meg selv at vi fikk en gutt til, så var egentlig innstilt på å få en gutt til, men nå blir det ei lita jente :) Alltid ønsket en av hver, men alltid trodd at eg kom til å få to gutter :D
 
Da jeg var gravid med 7 åringen, som var en jente, var jeg helt bombesikker på at det var gutt.. Hadde skikkelig guttefølelse og flere sa det samme.. Da vi var på UL da, og fikk vite at det var en jente så ble jeg litt paff, og kjente meg pittelitt skuffet i noen sekunder før jeg klarte å omstille meg, og tok meg selv i å bli skuffet... Så ble gleden like stor etter noen minutter med omstilling på at det ble jente :) denne gangen turte jeg ikke å håpe på det ene eller det andre kjønnet... Siden jeg hadde hørt om andre som også hadde hatt samme opplevelse.. Og for min del har det ikke noe å si om det er gutt eller jente så lenge barnet er friskt.. Eller, det er like velkomment om det ikke er frisk også :) men er det bare meg som kjente litt på skuffelsen der og da når man var helt instillt på den ene kjønnet og fikk vite at det var det andre? Er jo helt idiotisk, og vet det, men gidder ikke lyge om det heller liksom...;-) får ei jente i dag, og er kjempe glad for et friskt barn siden jeg også har fått et dødfødt barn...
 
Last edited:
Madele1900 skrev:
Da jeg var gravid med 7 åringen, som var en jente, var jeg helt bombesikker på at det var gutt.. Hadde skikkelig guttefølelse og flere sa det samme.. Da vi var på UL da, og fikk vite at det var en jente så ble jeg litt paff, og kjente meg pittelitt skuffet i noen sekunder før jeg klarte å omstille meg, og tok meg selv i å bli skuffet... Så ble gleden like stor etter noen minutter med omstilling på at det ble jente :) denne gangen turte jeg ikke å håpe på det ene eller det andre kjønnet... Siden jeg hadde hørt om andre som også hadde hatt samme opplevelse.. Og for min del har det ikke noe å si om det er gutt eller jente så lenge barnet er friskt.. Eller, det er like velkomment om det ikke er frisk også :) men er det bare meg som kjente litt på skuffelsen der og da når man var helt instillt på den ene kjønnet og fikk vite at det var det andre? Er jo helt idiotisk, og vet det, men gidder ikke lyge om det heller liksom...;-) får ei jente i dag, og er kjempe glad for et friskt barn siden jeg også har fått et dødfødt barn...
Klikk for å utvide …
Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg syns det er lov å ønske seg det ene kjønnet framfor det andre, så lenge det ikke dører til mega skuffelse om man får det motsatte. Og så lenge det ikke påvirker barnet når det kommer :)
 
Har alltid sett for meg jente som nr 1 så jeg ble faktisk litt overrasket da legen trodde det var gutt. Måtte "fordøye" det litt bare fordi jeg var så innstilt på jente. På OUL fikk vi bekreftet en frisk liten gutt og vi er begge overlykkelige :) Synes det må være lov å bli overrasket over kjønn, selv om helse selvfølgelig er alt som betyr noe.
 
Svigerfar håper litt på jente, siden det ikke er noen jenter på hans side av familien. Men har bryr seg så klart mest om barna er friske. Har en sønn fra før, og vet det er en gutt i magen, men vet ikke kjønnet på den andre enda :) skal på ny ul på tirsdag så blir spennendes å se om vi får vite noe mere da :)
 
Madele1900 skrev:
Da jeg var gravid med 7 åringen, som var en jente, var jeg helt bombesikker på at det var gutt.. Hadde skikkelig guttefølelse og flere sa det samme.. Da vi var på UL da, og fikk vite at det var en jente så ble jeg litt paff, og kjente meg pittelitt skuffet i noen sekunder før jeg klarte å omstille meg, og tok meg selv i å bli skuffet... Så ble gleden like stor etter noen minutter med omstilling på at det ble jente :) denne gangen turte jeg ikke å håpe på det ene eller det andre kjønnet... Siden jeg hadde hørt om andre som også hadde hatt samme opplevelse.. Og for min del har det ikke noe å si om det er gutt eller jente så lenge barnet er friskt.. Eller, det er like velkomment om det ikke er frisk også :) men er det bare meg som kjente litt på skuffelsen der og da når man var helt instillt på den ene kjønnet og fikk vite at det var det andre? Er jo helt idiotisk, og vet det, men gidder ikke lyge om det heller liksom...;-) får ei jente i dag, og er kjempe glad for et friskt barn siden jeg også har fått et dødfødt barn...
Klikk for å utvide …
Jeg hadde det sånn nå. Jeg var 100% sikker på at det var jente, tenkte bare på jentenavn og ble trukket mot rosa ting hver gang jeg kikket på nettet. På oul fikk vi vite at det var gutt, og jeg kjente det stakk litt akkurat og jeg ble rimelig paff. Tok ikke mange sekundene før jeg kom over det, og gledet meg veldig over våres lille friske herremann :) Tror de fleste har det sånn når de er så sikre på det ene kjønnet, men det er ikke så vanlig å snakke om det. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg hele tiden tenkte det var jente, og ikke enset gutt et sekund. Men det er jo ikke noe man kan styre :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp