Magefølelse?

englemamma18

Elsker forumet
Jeg har hele tiden hatt en veldig sterk magefølelse av at det gjemmer seg ei lita jente der inne. Jeg har drømt om det flere ganger, tar meg selv i å si "hu", og trekkes mot jenteklær.. Er redd jeg skal bli skuffet om det er gutt, selv om det ikke gjør meg noen verdens ting. Magefølelsen gjør liksom noe med en, får litt dårlig samvittighet for at jeg er så bastant på at det er jente, hvis det viser seg å være gutt.
- Er det noen her som har fått rett ang. kjønn mtp magefølelsen, mens alle andre har trodd noe annet?
- Er det noen som har tatt feil? Og hvordan reagerte du?
Mye rart som kverner oppi hodet på gravide...
 
Jeg og resten av familien min, bortsett fra søstra mi var bombesikker på at det skulle bli gutt! Den kommende bestemor hadde til og med kjøpt litt gutteklær.. Men så visste det seg at det messt sannsynlig er en jente der inne :D haha jeg ble veldig sjokkert, men veldig glad :D
 
Her sier kun en det er gutt resten sier det er en jente. Meg og mannen vi sier jente en dag gutt dagen etter så vi ikke får "sjokk" at det er det ene og ikke det andre som vi tror. Her er både jente eller gutt velkommen, viktigst for oss at babyen er frisk og har det bra da jeg har en vanskelig graviditet. :)

Så om noen timer finner vi ut hva som skjuler seg inne :)
 
Jeg og resten av familien min, bortsett fra søstra mi var bombesikker på at det skulle bli gutt! Den kommende bestemor hadde til og med kjøpt litt gutteklær.. Men så visste det seg at det messt sannsynlig er en jente der inne :D haha jeg ble veldig sjokkert, men veldig glad :D
Såpass ja! Jeg og svigermor er enige om at vi tror det er jente, og begge to har til og med drømt flere ganger at det er jente. Alle andre sier gutt :P Skal på oul om 6 dager, og er såå spent på om jeg kan reise rett på kjøpesenteret og kjøpe rosa eller blått :p
 
Her sier kun en det er gutt resten sier det er en jente. Meg og mannen vi sier jente en dag gutt dagen etter så vi ikke får "sjokk" at det er det ene og ikke det andre som vi tror. Her er både jente eller gutt velkommen, viktigst for oss at babyen er frisk og har det bra da jeg har en vanskelig graviditet. :)

Så om noen timer finner vi ut hva som skjuler seg inne :)
Jeg mener ikke å si "hu", det bare glipper ut av meg. Retter meg selv fort ved å føye på "han" også :P Spiller ingen rolle her heller altså, kjempeglad uansett bare lille er frisk❤️ Men lurer på hvordan jeg reagerer når jeg er så innstilt på at det er jente, er det gutt får jeg nok litt sjokk. Men snart finner vi det kanskje ut, og forhåpentligvis er lille frisk uansett kjønn❤️
 
Med første barnet var jeg sikker ganske tidlig på at det var ei jente, og det viste også OUL. Men det merkeligste var at jeg senere i svangerskapet drømte at hun skulle komme den 11. selv om jeg hadde termin den 20. Og jammen kom hun faktisk den 11.! 9 dager før termin! Så jeg har stor tro på drømmer og magefølelse ;)

Med andre barnet trodde jeg gutt i begynnelsen av svangerskapet, men når det nærmet seg OUL så ble jeg mer og mer sikker på t det var ei jente og jammen var det ei jente til :happy: Tror at jeg automatisk tenkte gutt til å begynne med fordi vi hadde ei jente fra før.

Denne gangen er jeg mer usikker. Det hadde vært gøy om det ble en gutt, og på noen måter er svangerskapet annerledes enn med jentene, men på andre måter er det også veldig likt. Og det sies at sannsynligheten for å få en av samme kjønn som du har tidligere øker litt for hvert barn (uten at jeg har sett noen vitenskapelig artikkel om dette). Men uansett er det viktigste at barnet friskt :) Og så håper jeg at jeg drømmer noe eller får en sterkere magefølelse innen OUL. Er jo gøy å tippe ;)
 
Med førstemann hadde jeg hele tiden en guttefølelse, noe som stemte. Denne gangen varierer det fra uke til uke hva jeg tror. Trekkes mot jenteklær og vognposer i "jentefarger", men det er sikkert fordi jeg synes det er så mye fint til jenter. :p Tror vel egentlig at det er en lillebror i magen, så vi får se. Blir uansett uendelig glad om vi får en levende og normalt frisk baby :)
 
Jeg hadde ingen magefølelse sist, og det ble jente. Nå tror jeg gutt, men tror det kun er fordi formen er bedre :)
 
Jeg har vel hatt en liten følelse av at det var jente fra starten av, men er førstegangsgravid så tenkte kanskje det bare var et snev av "ønske" eller noe annet. Samboer var noe mer i tvil, men rett før tul fikk han også for seg at det var jente. Det var jordmor enig i når vi så på bildene. :happy:

Viktigste er jo selvfølgelig at barnet er friskt, men artig når følelsen stemmer. :p
 
Jeg var sikker på kjønn og det viste seg at det stemte. For meg har det vært det samme hvilket kjønn det blir.
 
Jeg mener ikke å si "hu", det bare glipper ut av meg. Retter meg selv fort ved å føye på "han" også :p Spiller ingen rolle her heller altså, kjempeglad uansett bare lille er frisk❤️ Men lurer på hvordan jeg reagerer når jeg er så innstilt på at det er jente, er det gutt får jeg nok litt sjokk. Men snart finner vi det kanskje ut, og forhåpentligvis er lille frisk uansett kjønn❤️
Samme her, sier hun og retter meg opp. Fordi var redd at ikke for sjokk. Men var på ul i dag og jordmor var ikke 100% sikkert men tror det er en jente. Så magefølelsen stemte hehe
 
Både jeg og kjæresten tror det er gutt,men ønsker meg egentlig jente :p
Blir spennende å se på Ul om 2 uker :)
Godt å høre noen egentlig håper på ett kjønn, jeg har liksom ikke turt å si det fordi folk kan være dømmende. Det er jo ikke at en gutt ikke er velkommen :)
 
Det virker som om de fleste som har en magefølelse har følelse på jente. Sjeldnere jeg hører magefølelse på gutt
 
Samboern mente det ble jente før vi hadde begynt å prøve :p
Han sier hun og svigermor har kjøpt en lilla body med blomster.
Redd for å bli skuffet om det blir gutt. Har vært innstilt på begge kjønn, men kjenner jeg er påvirket av samboern og jentepratet.
Samboern har gutt fra før så en jente hadde jevnet det ut litt i huset :)
 
Samboern mente det ble jente før vi hadde begynt å prøve :p
Han sier hun og svigermor har kjøpt en lilla body med blomster.
Redd for å bli skuffet om det blir gutt. Har vært innstilt på begge kjønn, men kjenner jeg er påvirket av samboern og jentepratet.
Samboern har gutt fra før så en jente hadde jevnet det ut litt i huset :)
Her har mange tidligere sagt de tror jeg får jente første gangen, at jeg er typisk jentemamma osv, og man blir vel litt påvirket av det også :) Jeg er også redd jeg skal bli skuffet mtp at jeg er så innstilt på at det er jente..
 
I forrige svangerskap fikk jeg tidlig en følelse av at det var ei jente, til tross for at jeg alltid har trodd jeg kom til å få gutt. Det ble jente :) Denne gangen har jeg ikke peiling.
 
Back
Topp