Leste en artikkel babyverden hadde lagt ut på facebook om at du ikke bør reise fra barnet før det er halvannet år. Dette synes jeg er sprøyt, men det er min mening.. Hva mener dere er "korrekt" tid for en kjærestetur eller bare en helg uten barnet?
Reise fra barnet..
- Trådstarter Frukasp
- Opprettet
Nå er sikkert jeg en hysterisk førstegangsmamma på snart 30, men jeg klarer ikke å se for meg gleden ved å reise av sted det første året uten baby. Jeg vil jo ha han med meg der vi skal! Vi kan jo dra på helgetur alle sammen! Men nå har vi vært sammen i 9 år og vært ufrivillig barnløse i 3 år... Mulig jeg tenker annerledes når jeg sitter her med pattene på tørk og gulp på genseren 
Jeg er muligens litt håpløs, men syntes der er grusomt å reise fra de. Sønnen min var vel 3-4 da jeg var borte 3 netter. Da var han sammen med pappan 
Jeg er litt enig i artikkelen, men er førstegangs og så kan det fint være at jeg endrer mening
Men...tror jeg hadde mistrivdes uten den lille rundt meg ett helt døgn for å være ærlig
Men...tror jeg hadde mistrivdes uten den lille rundt meg ett helt døgn for å være ærligJa leste nettopp den jeg og, og syns det var i overkant strengt. SÅ lenge har ikke jeg heller ventet med å reise fra førstemann... Det er forskjell på både voksne og barn, og hvilke familie- og nettverkssituasjon man har rundt seg. Hva som er "korrekt" tid for den første turen uten barn må nesten hver enkelt vurdere selv tenker jeg. Det kan være veldig mange gode grunner til at foreldrene trenger en liten pause på egen hånd.
Vi reiste første gang på tur når datteren vår var to år. Da var vi borte en langhelg. Vi følte oss trygge på det fordi vi visste hun ville storkose seg med besteforeldrene. Jeg reiste på jentetur en langhelg da hun var litt over halvannet år. Det var ikke enkelt og jeg grudde meg i lange tider i forveien. Men jeg husker at det var veldig herlig å komme seg bort litt og 'leve' litt igjen. Angret ikke på det etterpå. Syns det må være greit å unne seg en liten tur av og til. Når barnet har begynt i barnehagen så er det jo vant til å bli passet på av andre. Tror det er vi mødre som har det værst med det
Er selv førstegangs, men tenker at så snart jeg føler meg trygg på at baby har det bra hos barnepasser, uten oss, kommer vi til å ha han på overnatting. De første gangene kommer vi nok ikke til å reise bort, vil være tilgjengelig bare for å se at det går bra. Jeg er av oppfatning at barn skal også ha tilknytning til andre en bare mor og far, og ønsker at barnet mitt skal føle at det er trygt, godt og av og til ha ønske om å dra på overnatting.
Om barnet mitt er 6 måneder eller 6 år, kommer ikke til å ha noe å si på min avgjørelse om barnet skal være borte et par netter eller ikke
Om barnet mitt er 6 måneder eller 6 år, kommer ikke til å ha noe å si på min avgjørelse om barnet skal være borte et par netter eller ikke
Når du føler deg trygg på at de som skal passe barnet mestrer oppgaven, og dere selv er klar for å gi fra dere ansvaret over flere dager!
Syns det var et godt svar! Jeg er helt enig
Nå er sikkert jeg en hysterisk førstegangsmamma på snart 30, men jeg klarer ikke å se for meg gleden ved å reise av sted det første året uten baby. Jeg vil jo ha han med meg der vi skal! Vi kan jo dra på helgetur alle sammen! Men nå har vi vært sammen i 9 år og vært ufrivillig barnløse i 3 år... Mulig jeg tenker annerledes når jeg sitter her med pattene på tørk og gulp på genseren
Første gang her og, og vi har ei vennine som bor hos oss fortiden, hun hadde lille på overnatting (på loftet vel og merke
) men det er de beste 8 timer søvn jeg har hatt på lenge! Nå er lillegull 3 uker i morgen, å kjente det egentlig ingenplass, kan være for hun fremdeles var i huset 
Evette
Gift med forumet
Finnes ikke noe "korrekt" svar føler jeg. Man må ta det slik en føler selv og ignorer strenge artikler som sier hvordan vi skal gjøre det med egne barn vi kan godt på svigermor komme hit å sitte bv en kveld slik vi får spist en middag ute elns.. Men å reise fra barna å være lenge borte kommer jeg til å vente lenge med. Jentene våre var vel ca 1,5 år når vi tok oss en helg på hytta med et vennepar. Barna hadde det fint, jeg derimot....
vi kan godt på svigermor komme hit å sitte bv en kveld slik vi får spist en middag ute elns.. Men å reise fra barna å være lenge borte kommer jeg til å vente lenge med. Jentene våre var vel ca 1,5 år når vi tok oss en helg på hytta med et vennepar. Barna hadde det fint, jeg derimot....
Er førstegangs selv, så jeg veit ikke hvordan det føles.. Men som jeg ser det nå så skal jeg ikke ha noen sånn regel altså. Det blir for dumt. Dette høres litt feil ut, men man må huske at man hadde et liv før og. Det er viktig å ta vare på det, ellers tror jeg man ender opp litt som en bitter, gammel middelaldrene dame litt fort.
Jeg sniker fra september...
Kan bare snakke for meg selv, men det tok over 1 år før jeg og mannen reiste bort sammen - men da for kun én natt. Tok halvannet år før jeg var klar til å være borte fra han en helg, men da var mannen hjemme med han mens jeg var på jentetur. Vi har ennå ikke vært borte fra han mer enn én overnatting sammen - han er nå 3 år. Det føles bare ikke riktig for meg, vi har ikke det behovet rett og slett.
Kan bare snakke for meg selv, men det tok over 1 år før jeg og mannen reiste bort sammen - men da for kun én natt. Tok halvannet år før jeg var klar til å være borte fra han en helg, men da var mannen hjemme med han mens jeg var på jentetur. Vi har ennå ikke vært borte fra han mer enn én overnatting sammen - han er nå 3 år. Det føles bare ikke riktig for meg, vi har ikke det behovet rett og slett.
Klaramari
Glad i forumet
Leste det selv og ble ganske provosert!!!
Man må se ann barnet, men ser absolutt ikke at barnet tar skade av å være uten mor og far en helg fra 2-3 mnd alderen, så
lenge det er hos personer som kjenner barnet og dens rutiner godt
Tror det er veldig viktig få litt tid fra barnet å bare være kjærester og hvile i den tøffe overveldende startfasen
Man må se ann barnet, men ser absolutt ikke at barnet tar skade av å være uten mor og far en helg fra 2-3 mnd alderen, så
lenge det er hos personer som kjenner barnet og dens rutiner godt
Tror det er veldig viktig få litt tid fra barnet å bare være kjærester og hvile i den tøffe overveldende startfasen
Er selv førstegangs og mener så snart ungen kan klare seg uten oss, klarer vi oss uten den! Ungen tar overhodet ikke emosjonell skade av ei helg med besteforeldre selv om den bare er et halvt år!
Forholdet skal også pleies og foreldrene må ha det bra for at ungen skal ha det bra! Vi planlegger allerede kjærestehelg til våren!
Forholdet skal også pleies og foreldrene må ha det bra for at ungen skal ha det bra! Vi planlegger allerede kjærestehelg til våren!
Er førstegangs og skal fortsette som deltidsstudent dette året så her har jeg ikke noe valg. Tenker å ta med meg babyen på de første samlingene, men etter vert skal han være hjemme med far eller så tar jeg med meg far eller barnepasser.
Syntes det er viktig å lære barn at de kan sove hos besteforeldre og klare seg uten foreldre litt.
Men om jeg klarer å sende han bort er en annen sak. Sliter med å la foreldrene mine låne hunden på hytta ei helg, så med veslemann kan det fort bli vanskelig for mammahjerte.
Syntes det er viktig å lære barn at de kan sove hos besteforeldre og klare seg uten foreldre litt.
Men om jeg klarer å sende han bort er en annen sak. Sliter med å la foreldrene mine låne hunden på hytta ei helg, så med veslemann kan det fort bli vanskelig for mammahjerte.
FruSolar
Glad i forumet
Jeg er 2 gangs og storebror var 3 i juni og har fortsatt ikke vært uten oss en eneste natt. Drar vi noe sted, er han med. Lovet meg selv å ikke gjøre dette da jeg var gravid men lite viste vel jeg om det faktum at jeg så og si ikke stoler på en sjel etter å ha fått barn. Heller ikke nok på famile til å passe gutten vår lenger enn noen få timer.
Nå med lillesøster i magen og 17 dager igjen til termin så har vi måttet finne en løsning i forhold til hvor storebror kan være når lillesøster kommer. Etter masse vurderinger så falt til slutt valget på å spørre mamma'n til bestekompisen til storebror om hun ville passe han. Det er henne storebror har hatt mest med å gjøre og liker veldig godt så vi tror at han vil kunne ha det bra der den tiden det måtte bli snakk om.
Nå med lillesøster i magen og 17 dager igjen til termin så har vi måttet finne en løsning i forhold til hvor storebror kan være når lillesøster kommer. Etter masse vurderinger så falt til slutt valget på å spørre mamma'n til bestekompisen til storebror om hun ville passe han. Det er henne storebror har hatt mest med å gjøre og liker veldig godt så vi tror at han vil kunne ha det bra der den tiden det måtte bli snakk om.