Forvirret..

[Stjernen]

Beklager langt innlegg, håper noen orker å lese alt

Var hos jordmor i dag igjen for 3. gang siden fredag etter å ha vært sendt på sykehuset. Har i flere uker fått beskjed om å roe ned og blitt anbefalt å sykmelde meg fullt.

Denne uken er første uken med full sykmelding, da jeg ikke har hatt samvittighet til å være borte fra jobb. Dette etter vanlig svangerskapskontroll på fredag endte rimelig kaotisk. Jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen og kjøre rett til sykehuset. Var der i flere timer og måtte ta blodprøver, ctg og ul pga verdier som ga mistanke om preeklapsi. Der fikk jeg beskjed om at nå MÅ du ta det med ro av også de.

Men i dag når jeg var på kontroll sa jordmor at jeg måtte vente litt til å se at det stabiliserer seg før jeg begynner å jobbe igjen. Så ble ærlig talt litt forvirret, for hvis jeg kan jobbe har jeg ikke samvittighet til å sitte hjemme. Har jobbet flere uker lenger enn legen ville pga dette, da jeg har hatt stigende blodtrykk og mye væske i kroppen. Men når jeg endelig har akseptert å roe ned etter klar beskjed fra 3 jordmødre og 2 leger i tillegg til familien så begynner hun å snakke om jobbing igjen. Så nå sitter jeg lettere forvirret etter endelig å gitt etter for anbefalingene, med dårlig samvittighet for det høres ut som jeg kunne jobbet igjen.. Hva burde jeg gjøre?

 

[Saints]

Beklager langt innlegg, håper noen orker å lese alt

Var hos jordmor i dag igjen for 3. gang siden fredag etter å ha vært sendt på sykehuset. Har i flere uker fått beskjed om å roe ned og blitt anbefalt å sykmelde meg fullt.

Denne uken er første uken med full sykmelding, da jeg ikke har hatt samvittighet til å være borte fra jobb. Dette etter vanlig svangerskapskontroll på fredag endte rimelig kaotisk. Jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen og kjøre rett til sykehuset. Var der i flere timer og måtte ta blodprøver, ctg og ul pga verdier som ga mistanke om preeklapsi. Der fikk jeg beskjed om at nå MÅ du ta det med ro av også de.

Men i dag når jeg var på kontroll sa jordmor at jeg måtte vente litt til å se at det stabiliserer seg før jeg begynner å jobbe igjen. Så ble ærlig talt litt forvirret, for hvis jeg kan jobbe har jeg ikke samvittighet til å sitte hjemme. Har jobbet flere uker lenger enn legen ville pga dette, da jeg har hatt stigende blodtrykk og mye væske i kroppen. Men når jeg endelig har akseptert å roe ned etter klar beskjed fra 3 jordmødre og 2 leger i tillegg til familien så begynner hun å snakke om jobbing igjen. Så nå sitter jeg lettere forvirret etter endelig å gitt etter for anbefalingene, med dårlig samvittighet for det høres ut som jeg kunne jobbet igjen.. Hva burde jeg gjøre?

Ikke jobb!!!
Jeg hørte ikke på legene når jeg var gravid første gang og jobbet videre til uke 36. Så gikk jeg opp 6 kg væske på 9 dager, 170/100 i blodtrykk, svære hevelser, proteiner i urinen, hodepine, kvalme osv. Ble igangsatt og det gikk åt helvete, endte med akutt keisersnitt i full narkose, barnet var dårlig og lå flere dager på nyfødtintensiv.

Preeklampsi er ikke noe å tulle med. Jeg ville ha hvilt og slappet med extremt god samvittighet. Preeklampsi tar livet av 80,000 kvinner per år i verden. Heldigvis har vi så god helsevesen at man ikke dør av det i Norge. Men hvis du får det må barnet oftest ut ganske fort og det er unødvendig å få prematurt barn hvis det kan unngås gjennom noe så enkelt som hvile.

Hvis du allikevel får det er hvile uansett det eneste som kan føre til at det kommer senere og barnet ikke blir like prematurt.

 

[Saints]

http://forskning.no/helsetjeneste-h...05/lite-kjent-svangerskapet-varsler-om-senere

 

[Tåkeliten]

Hvorfor dårlig samvittighet?

Du har ett lite barn å ta hensyn til, jobben din betyr ingen ting oppi detre her! Ta sykemeldingen og ro deg ned, slapp av, nyt dagene, gå rolige turer, kos deg og ta hensyn til nurket i magen og ikke jobben.

Jobben din har det mye bedre med å sette inn vikar allerede nå som er der til du kommer tilbake etter mammaperm.

Selv får jeg ikke lov å jobbe så snart en test viser positivt pga skadelig arbeidsmiljø. Orker ikke å legge på dårlig samvittighet på toppen da!

Nei, nyt siste tiden med svangerskap og få en liten velskapt nurk i armene når tiden kommer!!

 

[Mamamoo13]

Oisann... du burde ta rådene du får om å ikke jobbe! Det er kjempe farlige konsekvenser. Du vil sitte igjen med langt dårligere samvittighet overfor deg selv og babyen hvis noe skulle skje, enn du har for å ikke jobbe.
Jeg var sykemeldt i mitt forrige svangerskap pga stigende blodtrykk og fare for svangerskapsforgiftning. Jeg trivdes ikke i jobben så jeg hadde ikke dårlig samvittighet for den. Men jeg klarte ikke å slappe av og ta det rolig. Vi holdt på med oppussing. Jeg sto i stige og malte og rev tapet. Jobbet fra morgen til kveld. To dager før termin fikk jeg en stor blødning. Snakker om følelsen av å blø i hjel. Da vi kom på sykehuset ble akutt ks. Det viste seg at morkaken hadde løsnet. Den komplikasjonen mente de var en direkte konsekvens av blodtrykket. Komplikasjonen har svært dårlige odds. Men det gikk godt med oss utrolig nok. Dette svangerskapet tar jeg ingen sjanser. Jeg er sykemeldt pga forhøyet blodtrykk og jeg tar livet med ro og slapper av med god samvittighet! Tenk på deg selv og babyen <3

 

[Skrømt (Vimsa)]

Beklager langt innlegg, håper noen orker å lese alt

Var hos jordmor i dag igjen for 3. gang siden fredag etter å ha vært sendt på sykehuset. Har i flere uker fått beskjed om å roe ned og blitt anbefalt å sykmelde meg fullt.

Denne uken er første uken med full sykmelding, da jeg ikke har hatt samvittighet til å være borte fra jobb. Dette etter vanlig svangerskapskontroll på fredag endte rimelig kaotisk. Jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen og kjøre rett til sykehuset. Var der i flere timer og måtte ta blodprøver, ctg og ul pga verdier som ga mistanke om preeklapsi. Der fikk jeg beskjed om at nå MÅ du ta det med ro av også de.

Men i dag når jeg var på kontroll sa jordmor at jeg måtte vente litt til å se at det stabiliserer seg før jeg begynner å jobbe igjen. Så ble ærlig talt litt forvirret, for hvis jeg kan jobbe har jeg ikke samvittighet til å sitte hjemme. Har jobbet flere uker lenger enn legen ville pga dette, da jeg har hatt stigende blodtrykk og mye væske i kroppen. Men når jeg endelig har akseptert å roe ned etter klar beskjed fra 3 jordmødre og 2 leger i tillegg til familien så begynner hun å snakke om jobbing igjen. Så nå sitter jeg lettere forvirret etter endelig å gitt etter for anbefalingene, med dårlig samvittighet for det høres ut som jeg kunne jobbet igjen.. Hva burde jeg gjøre?

Helt ærlig? Dropp jobben. Jeg skal gjøre en lang historie kort, så kan du eventuelt Google om du lurer på hva det er:

Jeg fikk preeklampsi (svangerskapsforgiftning) i uke 29. Jeg hadde da jobbet lenge, og mer enn hva kroppen orket. Jeg var ikke i faresonen på dette tidspunkt, men ble sykemeldt. Jeg følte meg bra, og fortsatte hjemme som jeg pleide. Uke 33: 3 dager på sykehus, hjem med strengt beskjed om å ta det med ro da dette holdt på å utvikle seg.

Hjemme i 4 dager, ble deretter sendt på sykehuset igjen med snitt blodtrykk på 165/110 omtrent, og protein i urin. Uke 34. Kommer på sykehus, får kramper under UL, BT medisiner virket ikke, magnesium virket heller ikke og jeg kastet opp mer og mer. Fikk truende eklampsi, og ble forløst med akutt KS 34+5. Min datter lå da under med -38,5% (mot -7% 4 uker tidligere) og veide 1619 gram. Selv ble jeg liggende koblet til maskiner på intensiven i 4 døgn med både eklampsi og hellp.

Så vær så snill å ta det med ro! Det er det beste du kan gjøre Selvom det er sjelden det blir så alvorlig, så er det aldri noen vits å ta noen sjanse...

 

[Skrømt (Vimsa)]

Og ikke ha dårlig samvittighet! For det er snakk om din og den lilles helse Det komme foran alt... Jeg kan ikke understreke hvor viktig det er. Selv holdt jeg på å forsvinne fra denne verden, og det er bare flaks at det gikk så bra. Ta var på deg selv! Jobben går ingen steder

 

[Stjernen]

Ikke jobb!!!
Jeg hørte ikke på legene når jeg var gravid første gang og jobbet videre til uke 36. Så gikk jeg opp 6 kg væske på 9 dager, 170/100 i blodtrykk, svære hevelser, proteiner i urinen, hodepine, kvalme osv. Ble igangsatt og det gikk åt helvete, endte med akutt keisersnitt i full narkose, barnet var dårlig og lå flere dager på nyfødtintensiv.

Preeklampsi er ikke noe å tulle med. Jeg ville ha hvilt og slappet med extremt god samvittighet. Preeklampsi tar livet av 80,000 kvinner per år i verden. Heldigvis har vi så god helsevesen at man ikke dør av det i Norge. Men hvis du får det må barnet oftest ut ganske fort og det er unødvendig å få prematurt barn hvis det kan unngås gjennom noe så enkelt som hvile.

Hvis du allikevel får det er hvile uansett det eneste som kan føre til at det kommer senere og barnet ikke blir like prematurt.

Gode poeng! Skal prøve å ta det med ro. Syns bare det var så dumt at hun sa som hun gjorde i dag når hun vet jeg ikke har villet slutte å jobbe i utgangspunktet.

Men vil selvfølgelig ikke at lillegutt skal komme prematurt. Men er lite anlagt for å slappe av og gjøre ingenting. Kjenner jeg er bedre allerede etter bare noen dager hjemme og urinen var bra i dag og bt var bedre.

 

[Stjernen]

Hvorfor dårlig samvittighet?

Du har ett lite barn å ta hensyn til, jobben din betyr ingen ting oppi detre her! Ta sykemeldingen og ro deg ned, slapp av, nyt dagene, gå rolige turer, kos deg og ta hensyn til nurket i magen og ikke jobben.

Jobben din har det mye bedre med å sette inn vikar allerede nå som er der til du kommer tilbake etter mammaperm.

Selv får jeg ikke lov å jobbe så snart en test viser positivt pga skadelig arbeidsmiljø. Orker ikke å legge på dårlig samvittighet på toppen da!

Nei, nyt siste tiden med svangerskap og få en liten velskapt nurk i armene når tiden kommer!!

Har dårlig samvittighet for pasientene mine som ikke får hjelp. Ikke for arbeidsgiver. De har ansatt vikar som ikke begynner før i august en gang.. Samvittigheten meldte seg igjen siden jordmor begynte å snakke om jobbing, men tror jeg ignorerer den kommentaren og holder meg til alle de beskjedene jeg har fått av legene og de andre jordmødrene.

 

[Stjernen]

Oisann... du burde ta rådene du får om å ikke jobbe! Det er kjempe farlige konsekvenser. Du vil sitte igjen med langt dårligere samvittighet overfor deg selv og babyen hvis noe skulle skje, enn du har for å ikke jobbe.
Jeg var sykemeldt i mitt forrige svangerskap pga stigende blodtrykk og fare for svangerskapsforgiftning. Jeg trivdes ikke i jobben så jeg hadde ikke dårlig samvittighet for den. Men jeg klarte ikke å slappe av og ta det rolig. Vi holdt på med oppussing. Jeg sto i stige og malte og rev tapet. Jobbet fra morgen til kveld. To dager før termin fikk jeg en stor blødning. Snakker om følelsen av å blø i hjel. Da vi kom på sykehuset ble akutt ks. Det viste seg at morkaken hadde løsnet. Den komplikasjonen mente de var en direkte konsekvens av blodtrykket. Komplikasjonen har svært dårlige odds. Men det gikk godt med oss utrolig nok. Dette svangerskapet tar jeg ingen sjanser. Jeg er sykemeldt pga forhøyet blodtrykk og jeg tar livet med ro og slapper av med god samvittighet! Tenk på deg selv og babyen <3

Oi, bra det gikk greit med dere. Skal prøve å roe ned nå, men syns det er vanskelig siden jeg er vant til å gjøre alt og stå på. Men ble heldigvis ferdig med å pusse opp barnerommet forrige helg, så nå henger ikke det over meg. Mannen er ute å seiler så føler liksom jeg må gjøre ferdig ting, han er jo ikke hjemme så må gjøre det selv.

 

[Stjernen]

Helt ærlig? Dropp jobben. Jeg skal gjøre en lang historie kort, så kan du eventuelt Google om du lurer på hva det er:

Jeg fikk preeklampsi (svangerskapsforgiftning) i uke 29. Jeg hadde da jobbet lenge, og mer enn hva kroppen orket. Jeg var ikke i faresonen på dette tidspunkt, men ble sykemeldt. Jeg følte meg bra, og fortsatte hjemme som jeg pleide. Uke 33: 3 dager på sykehus, hjem med strengt beskjed om å ta det med ro da dette holdt på å utvikle seg.

Hjemme i 4 dager, ble deretter sendt på sykehuset igjen med snitt blodtrykk på 165/110 omtrent, og protein i urin. Uke 34. Kommer på sykehus, får kramper under UL, BT medisiner virket ikke, magnesium virket heller ikke og jeg kastet opp mer og mer. Fikk truende eklampsi, og ble forløst med akutt KS 34+5. Min datter lå da under med -38,5% (mot -7% 4 uker tidligere) og veide 1619 gram. Selv ble jeg liggende koblet til maskiner på intensiven i 4 døgn med både eklampsi og hellp.

Så vær så snill å ta det med ro! Det er det beste du kan gjøre Selvom det er sjelden det blir så alvorlig, så er det aldri noen vits å ta noen sjanse...

For en opplevelse du hadde! Skal prøve å roe ned så godt jeg kan. Merker allerede at det har blitt litt bedre, bt har stabilisert seg rett under faresonen og væsken har blitt mindre etter jeg sluttet å jobbe. Så det hjelper å ikke jobbe, men hørtes ut som jordmor mente jeg kunne begynne igjen hvis det stabiliserte seg nå. Og da føler jeg ikke jeg kan sitte hjemme med god samvittighet når jeg har så mange pasienter jeg har ansvaret for. Må ta det opp med henne på kontroll på tirsdag også skal jeg på sykehuset på kontroll på torsdag neste uke så kan spørre de også. Vil ikke risikere at noe galt skjer med lillemann er uansett under 7 uker til jeg tar permisjon så er lite tid igjen.

 

[Stjernen]

Tusen takk for at dere deler. Hjelper å få litt perspektiv på ting og hva som kan skje

 

[Saints]

Jeg jobber som psyk sykepleier til vanlig og fikk også dårlig samvittighet overfor pasientene mine. Men tenker samtidig at de ikke hadde ønsket meg syk og at det er bedre for dem å få en vikar som er 100% enn meg som er redusert og i dårlig form.

 

[Mamamoo13]

Oi, bra det gikk greit med dere. Skal prøve å roe ned nå, men syns det er vanskelig siden jeg er vant til å gjøre alt og stå på. Men ble heldigvis ferdig med å pusse opp barnerommet forrige helg, så nå henger ikke det over meg. Mannen er ute å seiler så føler liksom jeg må gjøre ferdig ting, han er jo ikke hjemme så må gjøre det selv.

Det kan være vanskelig å roe ned når formen er god. Ofte er det usynlige ting som truer mest. Få noen til å hjelpe deg med å ferdig ting. Venner eller annen familie. Du har god grunn til det