Barnevakt

Første gan guttungen hadde barnevakt noen timer var han 2 mnd. Det var jul og vi hadde enda ikke fått handla noen julegaver og svigermor var så snill å passa han :) og første gang han lå borte var han 4 mnd. Og han hadde det helt supert :) når er han 5 år og har sovet masse hos besteforeldre og venner. Og han er ikke "redd" i det hele tatt :) det beste han vet er å være med farfar og mimmi på camping :)
 
Snabeldyret skrev:
Tenker at hvis man har behov for barnevakt og alenetid når man har en liten baby, så er man ganske umoden og ikke klar for å få barn... :-)
Klikk for å utvide …

Vel dine tanker om det. Finnes vel flere grunner til at man trenger barnevakt. Jeg fortsatte på studiet mitt da minste var 3 mnd, og hadde barnevakt (min mor) en del timer i uka da jeg var på forelesning. Verken umoden eller ikke klar for å få barn...
 
FruFrøken1991 skrev:
Jeg må bare nevne at unger er forskjellige. Om man har en baby som hylskriker halve døgnet og generelt er misfornøyd resten av tiden, har man kanskje større behov for en time out enn om ungen sover, spiser og er fornøyd. Å si at andre er umodne fordi de har behov for barnevakt til baby er helt tragisk i min verden. Noen ganger kan litt avlastning være redningen på mye.,
Klikk for å utvide …

Ja, jeg er veldig enig. Provoserende å lese, faktisk. Det er jo snakk om enkelttimer en er vekke fra barna sine, og en ypperlig anledning for far eller andre familemedlemmer til å lage bånd med barnet. Stort sett er vi jo med barna all tid de er hjemme. Det er jo en del av kultur og oppdragelsen her til lands.. Spesielt å se hvordan de gjør det i usa feks.. Der har jo mange familier au pair, og bruker mye mer tid på karriere og seg selv.
 
Jeg mener de som omtaler mannen sin som barnevakt mangler et vesentlig gen :p de som deler på foreldreansvaret, som faktisk er til barnets beste mener jeg gjør en super jobb. Kos deg på shopping med den beste samvittighet.... :)
 
Zniri skrev:
Jeg mener at en pappa er ikke en barnevakt! Herregud, kos deg på shopping så mye du vil:D
Klikk for å utvide …
Helt enig!!!

Pappa har lik rett til å passe babyen som du selv!
Begynt å stikke på en timers treningstimer når frøkna var ca 1 mnd.
Det er opp til deg selv når du føler for
å overlate babyen din til faren og det er også opp til deg selv når du føler deg komfortabel til å la ungen ligge over hos besteforeldre.
Husk på at det er viktig at du føler deg bra da føler babyen din seg også bra. Og alle andre må bare mene hva de vil . :)
 
Snabeldyret skrev:
Tenker at hvis man har behov for barnevakt og alenetid når man har en liten baby, så er man ganske umoden og ikke klar for å få barn... :-)
Klikk for å utvide …

Er du seriøs? Alle barn er forskjellige, noen mer krevende enn andre.... Jeg har verdens snilleste baby men hun er fortsatt hos barnevakt innimellom, rett og slett fordi jeg og mannen syns det er hyggelig å kunne ta oss en tur alene. Så jeg er vel umoden jeg da? :p
 
Er enige med mange her, pappa er ikke barnevakt. Eg forstår deg kjempe godt :-) ikke ha dårligsamvittighet for det og be vennene dine å få seg en hobby ;-)
 
Når synes folk at det er greit at far tilbringer tid med barna alene liksom? Skal ikke far kunne trille turer alene og sånn? Enn skal mor være våken hele tiden babyen er våken, for at far ikke ska være barnevakt?

Nei, far er aldri barnevakt og man er ikke dårlig foreldre om man lar besteforeldre seg etter barna i noen timer heller.
Her har vi hatt kolikkunge, far har jobbet mye og jeg har vært mye alene med våre to, så bestemødrene har stilt opp å lånt babyen noen timer på dagtid, så jeg har fått hvilt litt.
 
Inhe skrev:
Jeg er ikke uenig i det du skriver. Vi har ikke hatt behov for barnevakt for å være alene hjemme eller noe i den duren. Ikke er det aktuelt med overnatting hos andre på lang tid heller. Men jeg har vokst opp med kranglete foreldre selv og synes det er grusomt. Har lovet meg selv at barnet mitt ikke skal ha det på samme måte, så mannen og jeg snakket mye om at vi skulle ta oss litt kjærestetid alene av og til for å pleie forholdet og snakke ut om ting vi ikke får tid til i hverdagen. Jeg tror det er sunt for oss og igjen bra for barnet som skal være rundt oss 24/7.
Du skriver at dere har alenetid etter at barnet har lagt seg, men her legger vesla seg sammen med oss hver kveld foreløpig. Så vi har aldri alenetid iløpet av døgnet. Og det går helt fint! Vi koser oss sammen alle 3 ;)

Det har aldri falt meg inn å slutte å amme for å få alenetid! Jeg strever med ammingen og ammer henne opp til hver time for å øke produksjonen. Vesla bor praktisk talt i armkroken min døgnet rundt, og sover der på dagtid. Hun har min fulle oppmerksomhet hele tiden, slik det skal være. Og jeg har ingen behov for "pauser" fra henne uansett hvor slitsomme dagene kan bli av og til. Det jeg reagerer på er dog at jeg får reaksjoner på at jeg er egoistisk og dårlig eller umoden mamma fordi jeg drar på middag med mannen et par timer. Eller handler uten å ta med babyen... men å gå med handlevogn i den ene armen og barnevogn i den andre mens man stresser seg gjennom hyllene gjør meg neppe til en enda bedre mamma
Klikk for å utvide …


Sånn hadde vi det de første 5 mnd også, så jeg vet hvor tungt det er med baby på armen 24/7.
Han la seg sammen med oss til han var rundt 11-12 mnd.. :P

Jeg synes ikke det er egoistisk å la babyen være hjemme med den andre forelderen, det er jo helt naturlig at den er sammen med den andre hovedomsorgspersonen. :)
 
Jeg tenker
Terne skrev:
Nå er det nå en gang sånn at også gode parforhold behøver pleie og tid. Det er riktig at man skal prioritere barna, men barna er tjent med at mor og far har et godt parforhold og dermed så syns jeg at barnevakt for å pleie forholdet virkelig kan være på sin plass når barnet begynner å bli så stort som du beskriver.

Men alle har ulike behov, barn som voksne. For noen par er de stakkars timene om kvelden nok - for andre er det en tid på døgnet da man er for trøtt og sliten og det slett ikke er hjelp i.
Klikk for å utvide …

Jeg er helt enig med deg i at alle forhold trenger pleie, og jeg er ikke imot barnevakt i prinsippet, som jeg også skriver i innlegget mitt.
Jeg er bare litt imot å "gi opp" ved første hump i veien, som jeg føler mange gjør, fordi de tror foreldretilværelsen er bare gull og grønne skoger, og fordi man ikke tror babyen kan ha vondt av å være borte litt.
(Jeg sier ikke at dette gjelder i denne tråden.)
Noen timer for seg selv for å gjøre ærender, eller være sosial utenfor huset, mens den andre forelderen er hjemme, synes jeg selvfølgelig er helt innenfor. :)

Jeg ser forøvrig at jeg har kommet i vanvare for å lyve, da vi faktisk hadde hatt barnevakt i 1 1/2 time for å spise middag sammen, da sønnen vår var litt over ett år. ;)
Vi har hatt et utrolig tøft år, hvor ingen av oss har vært ute av huset for noe annet enn jobb og nødvendige innkjøp, og min bestevenninne, som ser sønnen vår mange ganger i uken, passet ham, etter press fra alle(!) i våre omgivelser. ;)


Jeg vil også bare nevne, at i de tilfellene hvor avlastning faktisk er nødvendig for barnets beste, er det så klart flott om man har-, og tar imot tilbud om det.
 
En pappa blir nå aldri barnevakt i mine øyne, man sitter ikke barnevakt for egne barn.

Min gutt var 11 måneder før jeg var en natt borte fra han, da var han hos sin farmor, med pappaen.

Med mitt neste barn er jeg garantert en flott pappa, og vil da trygt la barnet være alene med han over natten tidligere enn det. Min mor, svigermor og tantene kan selvfølgelig også ha barnet på overnatting før det hvis det skulle være behov, klarer bare ikke helt å sette meg inn i situasjonen om når det skulle være.
 
Jeg anser ikke pappen som en barnevakt, han er jo en forelder. Så om jeg lar barnet mitt være hjemme med han, er jo det Samma som om han lar barnet være hjemme med meg. Har jo ingenting med barnevakt å gjøre. Dog er jeg en person som brukte lang tid på å føle meg komfortabel med å forlate babyen min :) jeg syns det var grusomt! Kosa meg ikke vis jeg prøvde å ta et par timer for meg selv. Ville bare hjem til han ;) å derfor har vi foreløpig brukt lite barnevakt ol. Å jeg er nok litt for avhenning av å ha kontroll å slikt. Men sånn har det nå vært, nå er jeg mer klar for barnevakt. Men håper vi kan flytte nærmere familie. Å de kan komme å passe han hjemme hos oss. Der han har alt sitt å folk kan slappe av litt å ikke springe etter han hele tiden. For nå er han i den rive ned alt han ser alderen :) å her hjemme har vi ikke noe å rive ned :P
 
Herregud, sånt må du bare blokke ut! Jeg tror det er mye sunnere å ta seg tid for seg selv enn at man knapt klarer å legge fra seg babyen på et år. Jeg hadde et stort behov for å få være i fred, og opplevde det som belastende at hun hang fast i meg hele tiden. Å handle klær med baby i vogn er jo bare upraktisk og masete, jeg kjenner jeg blir litt gal bare av å tenke på det!

Nei, kos deg du, og neste gang hadde jeg heller svart de andre at wow, jammen er du bitchy som klarer å lire av deg noe slikt til en annen mor. Det er lov å tenke. Alt mødre skal shame hverandre for...
 
Jeg mener alle må kjenne på det der selv, og ingen rundt kan dømme eller si noe på hvordan andre går fram (uansett hvilket tema det gjelder egentlig)!
Føler det er litt 'forbudt' å si at han man liker barnevakt og barnefri.. Er nesten ikke lov å si at man er sliten innimellom for å få barn har man valgt selv.. Jeg syns det skal være lov å være ærlig om hvordan man har det uansett :)
 
Så lenge du selv er komfortabel med det så kjør på :) Tror det er veldig viktig å ha litt tid for seg selv og få litt pusterom inni mellom asså :) Å det er sikkert veldig godt for mannen å kunne ha litt alene tid med babyen også :) Har venner som ikke klarer å gå i fra ungene eller ta seg en kveld alene med venninner selv om ungen er 1 år.. tror ikke det er så sundt å være så redd og engstelig og måtte ha full kontroll hele tiden. :)
 
Pappaen er ikke barnevakt. Her var jeg borte 1,5 t en ukes tid før dåp for å få gå til frisøren og fikse håret. Var vist skriking nonstop. Men veldig deilig med litt tid til å pleie seg selv. Jeg tenker det at det er greit å få barnevakt om man føler man har behov for det. Da ender du ikke opp deprimert eller blir fullstendig utslitt..
 
Pappa er ikke barnevakt, på samme måte som at mor ikke er det.

At man en gang i blant velger å ha besteforeldre/tanter/venninner til å være barnevakt syns jeg er helt greit. Man må kunne gå ut å kose seg av og til uten barn. Men syns ikke det er greit å ha barnevakt hver helg for å gå ut på byen feks. Har flere venninner som bare har barna sine 50/50 som har barnevakt i helgene de har ungene, og det syns jeg er helt på trynet. Samboer har en gutt fra før av og han er hos oss 50/50, og de helgene han er her så velger vi heller å være hjemme, så kan vi gå ut de helgene han ikke er her. Nå er ikke vi så mye ute da, og har ikke hatt barnevakt siden de små kom til verden for snart 9 mnd siden
 
2+1+1<3 skrev:
Er du seriøs? Alle barn er forskjellige, noen mer krevende enn andre.... Jeg har verdens snilleste baby men hun er fortsatt hos barnevakt innimellom, rett og slett fordi jeg og mannen syns det er hyggelig å kunne ta oss en tur alene. Så jeg er vel umoden jeg da? :p
Klikk for å utvide …

Jeg er også umoden, har ikke blitt moden på mine 8 år som mor :p
For jeg har behov for alenetid med meg selv og mann, samme behovet har jeg hatt gjennom hele tiden jeg har vært mor med de alle tre:)
Jeg husker så fantastisk befriende det var å bare sette seg i bilen helt alene med volumet høyt første gang jeg var uten babyen som førstegangsmor. Det var helt herlig befriende:)
Vi har dessverre ikke mye barnevakt, men vi har en svigermor som stiller opp når vi spør :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp