Helsesøster som bestemmer?

Her har ikke helsesøster bestemt noe, men hun hadde gitt uttrykk for at noe av det hun sier er sterkere anbefalinger enn andre. Som f.eks nå da min yngste på to uker går ned i vekt - da er jeg fullt med på at helsesøster kan komme med noen "skal"-råd, for barnets beste.
Men det jeg da liker med min er at hun sier ting som "hvordan ønsker du å gjøre det?" og ikke som legen din tilhører hs som er litt mer "bøs" og rett frem på egne meninger.
Jeg ser helsesøster som en sparringspartner, hun har mye kunnskap, jeg kjenner barnet mitt og begynner å kunne litt etter tre barn - sammen kan vi få til noe bra for barnet :-)
 
Eg må si eg har fått en veldigt flink helsesøster som er flink till å gi tips og råd men og spør vad eg som mamma syns . Nå er detta mitt 3 barn og eg har vart heldig å ha henne.
 
Her har rådet fra helsesøster vært "stol på magefølelsen", så jeg hører på henne ;) hehe

Ellers får jeg gjerne bekreftet ting jeg har tenkt selv
 
Jeg har gitt opp hele helssesøster :( syns det har vært et evig mas siden lille kom.... Mulig jeg er blind men jeg og mannen ser begge at lille følger egen kurve, er blid, fornøyd, sover, spiser og fyller bleiene så vi er ikke bekymret... Helsesøster derimot mener alt er galt.... Jeg ammer feil, gir for mye og for lite mme annenhver uke, vi blymrer oss ikke nok. Hu mente lille hadde kolikk fordi hun gråt sist vi var der.... Det var den ene gangen hu gråt den uka :p hu er ellers veldig fornøyd :) har null tillit til henne... Føler hun leiter etter noe å påpeke hver gang vi er der....


Huff, sånn var vår første også; stod over oss med mme-flaska og mente vi måtte gi tillegg, fordi vår sønn veide for lite etter hennes mening.
Han var dysmatur, men fulgte allikevel sin egen kurve fint, og lå innenfor normalen.
Jeg slet SÅ hardt med ammingen, og han hadde kolikk, hvor byssing og amming var det eneste som hjalp.
Vi prøvde ALT, inkludert samtlige typer flasker, smokker, sprøytemating, beger, you name it...
Pupp var det eneste som gjaldt for min lille mann, og jeg ammet så og si 24/7, til og med på do. :P

Etter helsestasjonen utvidet driften, fikk vi ny helsesøster, med flere år på baken, og tre egne barn.
Hun tok én titt på vektskjemaet til sønnen vår, og sa: "Ja, dette ser jo fint ut, og så flott at du har kunnet fullamme til 6 mnd, og at du fremdeles delammer!" ...også var hun ferdig med det. -_-
Vi hadde bestemt oss lenge før det, om å bare drite i hva hun første sa, for vi så at gutten vår vokste og trivdes, og visste at han ikke ville ta noe annet enn pupp.
I dag er han 13 mnd, og er akkurat der han skal være fysisk, og ligger langt foran mentalt.

Stol på det du ser selv! ;)
 
Første helsesøsteren vi hadde var nok litt sånn. Hun ville gjerne at vi skulle følge alle råd hun kom med, og hun ble igrunn både sur og tverr da hun skjønte at vi ikke gjorde det. Hun lagde problemer vi ikke hadde, for å kunne hjelpe oss. Feks " hvordan er det med forholdet til mannen da?" Om jeg da svarte at det merkes jo at man har fått barn og ting endrer seg litt, at man kan bli frustrert på hverandre og være uenige om hvordan man gjør ting." Da ville hun ha oss til samtaler sammen og snakket om familievernkontoret osv. Altså, vi var ikke helt der.

Sånn er min svigerbestemor. :P
"Dere må jo få tid til dere selv også, så bare la ham lære å være alene og sovne uten hjelp, ellers får dere ikke laget noen nye barn ihvertfall!"
Hun er veldig grei ellers, men akkurat der lukker vi ørene gitt, og vet godt at vi gjør det som er best for vår sønn, og at vi har nok "alenetid."
En gang hadde jeg så lyst til å si det rett ut, da jeg var sliten av våkenetter og diverse annet: "Det er mulig du bare kan lage barn i sengen, men vi har oss på stuebordet om så er vi! :P "
Skulle likt å se ansiktsuttrykket hennes da. :P
 
Har kun hatt 1 HS jeg ikke fant tonen med.
Byttet til annen helsestasjon og fikk DEN fantastiske dama som jeg hadde i flere år til hun gikk over til å bare være på skoler.
Da rant mine tårer :)
Flyttet og fikk ny HS og sa til henne at jeg var skeptisk fordi hun hadde dype sko å fulle etter hun jeg hadde hatt i flere år, men jammen har jeg våre storfornøyd med henne også og hatt henne i flere år og er utrolig glad i henne også :D
 
Huff, sånn var vår første også; stod over oss med mme-flaska og mente vi måtte gi tillegg, fordi vår sønn veide for lite etter hennes mening.
Han var dysmatur, men fulgte allikevel sin egen kurve fint, og lå innenfor normalen.
Jeg slet SÅ hardt med ammingen, og han hadde kolikk, hvor byssing og amming var det eneste som hjalp.
Vi prøvde ALT, inkludert samtlige typer flasker, smokker, sprøytemating, beger, you name it...
Pupp var det eneste som gjaldt for min lille mann, og jeg ammet så og si 24/7, til og med på do. :p

Etter helsestasjonen utvidet driften, fikk vi ny helsesøster, med flere år på baken, og tre egne barn.
Hun tok én titt på vektskjemaet til sønnen vår, og sa: "Ja, dette ser jo fint ut, og så flott at du har kunnet fullamme til 6 mnd, og at du fremdeles delammer!" ...også var hun ferdig med det. -_-
Vi hadde bestemt oss lenge før det, om å bare drite i hva hun første sa, for vi så at gutten vår vokste og trivdes, og visste at han ikke ville ta noe annet enn pupp.
I dag er han 13 mnd, og er akkurat der han skal være fysisk, og ligger langt foran mentalt.

Stol på det du ser selv! ;)

Det du skriver om MME og vekt var samme som gjorde at jeg fikk avsmak fra 1.HS hun ødela ammingen for meg pga jeg ble helt stresset...

Har våre Amme suksess med vært barn etter denne HS pga de har gått frem på rett måte og ikke stresset meg :)
 
Jeg har gitt opp hele helssesøster :( syns det har vært et evig mas siden lille kom.... Mulig jeg er blind men jeg og mannen ser begge at lille følger egen kurve, er blid, fornøyd, sover, spiser og fyller bleiene så vi er ikke bekymret... Helsesøster derimot mener alt er galt.... Jeg ammer feil, gir for mye og for lite mme annenhver uke, vi blymrer oss ikke nok. Hu mente lille hadde kolikk fordi hun gråt sist vi var der.... Det var den ene gangen hu gråt den uka :p hu er ellers veldig fornøyd :) har null tillit til henne... Føler hun leiter etter noe å påpeke hver gang vi er der....

Har vi samme helsesøster kanskje? :p min er så bekymret for babyen, hun kan gråte faktisk :p i følge hs er det bekymringsverdig at hun gråter ;)
 
Det du skriver om MME og vekt var samme som gjorde at jeg fikk avsmak fra 1.HS hun ødela ammingen for meg pga jeg ble helt stresset...

Har våre Amme suksess med vært barn etter denne HS pga de har gått frem på rett måte og ikke stresset meg :)
Det er alfa og omega med god støtte rundt ammingen ja, det er sikkert og visst!
Dårlig selvtillit og usikkerhet er ammingens verste fiende.
Godt å høre dere har fått det til også! :)
 
Hs har sine meninger men vi bare nikker og gjør det som er best for oss :)
 
Back
Topp