Blandede følelser...

[*LilleHåp2016*]

Jeg er litt fortvilt...
I går gråt jeg hele kvelden fordi jeg føler at det umulig kan gå bra denne gangen.. Hadde 1 sa i oktober og 1 ma i januar og planen var at vi skulle være forsiktige og vente litt sånn at jeg følte meg psykisk klar for et nytt svangerskap.
Jeg er lei av å tenke negativt og ikke tro at det skal gå bra! Klarer ikke å fokusere på noenting :-/
i går skulle jeg ringe privatklinikk for å bestille time til ultralyd, men de var stengt. Samtidig tenker jeg at det ikke er noen vits. Forrige gang var vi på ultralyd i uke 8 og da så vi et bankende hjerte og alt, men embryoet hadde dødd bare dager etter det!
Føles ut som om jeg holder på å bli sprø...

Måtte bare få ut tankene og følelsene!

 

[Lillenutta]

Jeg kjenner til følelsen. Er sånn selv og var ekstra ille forrige uke. Nå tenker jeg at jeg bare skal bestemme meg for å tenke positivt, men dæven døtte det er ikke lett!

 

[Softis]

Samme her. Vi må nok bare igjennom det dessverre. Er jo absolutt verdt det til slutt <3

 

[AnniPia]

Er ikke akkurat samme situasjon selv.. hatt 3 aborter på 8 mnd. Det tar veldig på psykisk... Nå ventet vi 3 mnd før jeg ble gravid igjen. Mest for at kroppen skulle komme seg fysisk. Kjenner at jeg bare blir mer stressa av å vente da jeg vil ha ett barn til NÅ! men det var godt å få noen mnd pause å ikke være gravid å bare være meg selv...
Tenker jo selvfølgelig at det såkalt ikke går bra denne gangen heller, men prøver å tenke positivt og ta det som det kommer. Og ikke Google alle mistenksomme tegn

 

[*LilleHåp2016*]

Takk for svar dere

Det er så vanskelig å tenke positivt. Tror psyken min prøver å beskytte meg mot å bli knust igjen
Jeg må bare prøve... Så får det gå som det går! Får håpe det er en mening med alt..

 

[Avocadoen]

Det jeg synes har hjulpet tidligere når pessimismen tar overhånd er å tenke på at de svangerskapene som ender i baby også begynner et sted, om du forstår. Det føles nemlig ikke alltid sånn. Og så bestemme meg for at jeg VIL se positivt på det og glede meg, og så heller ta pessimismen fram innimellom og legge den fra meg igjen. Men lett er det ikke! Stor klem.

 

[Idalill]

Sniker litt fra oktober.
Er i nøyaktig samme situasjon med 1 SA i oktober og 1 MA i januar, hvor vi så at alt var bra i uke 6, men fant ut at det ikke var liv lenger i midten av uke 7. Det har vært mange tunge stunder i begynnelsen av denne graviditeten, og jeg har vært så redd i perioder. Råder deg til å snakke med legen om det og be om henvisning til tidlig ultralyd. Jeg gjorde det, og har vært på 3 stk hos Smestadgynekologene, en i uke 9, en i uke 10 og en i går. Den i uke 10 var ikke satt opp, men jeg ringte fordi jeg var så bekymret og hadde ikke sovet noe den uken, og da fikk vi komme inn å ta en titt. Har fått vanvittig god oppfølging der, og følt meg veldig trygg på at jeg bare kunne ringe dersom det var noe. Det er veldig vanskelig i begynnelsen, men man må bare prøve å tenke positivt og tenke på at det er mye større sannsynlighet for at det går bra enn at det ikke gjør det! Masse lykke til! Jeg heier på deg

 

[*LilleHåp2016*]

Det jeg synes har hjulpet tidligere når pessimismen tar overhånd er å tenke på at de svangerskapene som ender i baby også begynner et sted, om du forstår. Det føles nemlig ikke alltid sånn. Og så bestemme meg for at jeg VIL se positivt på det og glede meg, og så heller ta pessimismen fram innimellom og legge den fra meg igjen. Men lett er det ikke! Stor klem.

Takk. Jeg skal prøve så godt jeg kan, så håper jeg det blir bedre

 

[*LilleHåp2016*]

Sniker litt fra oktober.
Er i nøyaktig samme situasjon med 1 SA i oktober og 1 MA i januar, hvor vi så at alt var bra i uke 6, men fant ut at det ikke var liv lenger i midten av uke 7. Det har vært mange tunge stunder i begynnelsen av denne graviditeten, og jeg har vært så redd i perioder. Råder deg til å snakke med legen om det og be om henvisning til tidlig ultralyd. Jeg gjorde det, og har vært på 3 stk hos Smestadgynekologene, en i uke 9, en i uke 10 og en i går. Den i uke 10 var ikke satt opp, men jeg ringte fordi jeg var så bekymret og hadde ikke sovet noe den uken, og da fikk vi komme inn å ta en titt. Har fått vanvittig god oppfølging der, og følt meg veldig trygg på at jeg bare kunne ringe dersom det var noe. Det er veldig vanskelig i begynnelsen, men man må bare prøve å tenke positivt og tenke på at det er mye større sannsynlighet for at det går bra enn at det ikke gjør det! Masse lykke til! Jeg heier på deg

Tusen takk for svar!
Kanskje jeg skal spørre om en henvisning til tidlig ul. Skal til legen på fredag Godt å høre at du har fått god oppfølging!