Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Det er helt legitimt å ikke ønske seg barn. Det er jo ikke det jeg tenker på her. Det er jo også de som står fast ved det og ikke får barn. Det er jo helt greit. Et valg man tar i livet. Jeg bare tenker hva om man skulle angre seg. For eksempel (klisjé, jeg vetJeg tenker at jeg ikke burde ha en mening om detKjenner flere som ikke ønsker barn. Og jeg skjønner også veldig godt grunnen deres.
To av de jeg kjenner har sterilisert seg i ung alder. For hun ene så røk samboerskapet. Hun sier selv at hun fortsatt ikke angrer. Han skal nå bli pappa med ei ny ei.Det er helt legitimt å ikke ønske seg barn. Det er jo ikke det jeg tenker på her. Det er jo også de som står fast ved det og ikke får barn. Det er jo helt greit. Et valg man tar i livet. Jeg bare tenker hva om man skulle angre seg. For eksempel (klisjé, jeg vet) man treffer mannen i sitt liv, han ønsker barn over alt på jord - og så blir man med på tanken allikevel. Og så har man sterilisert seg i 20-årene f.eks fordi man i utgangspunktet hadde bestemt seg... DET må være sårt.
Samme synes jegJeg skjønner at man vil sterilisere seg etter 2-3 barn eller flere uansett alder, men syns man bør vente til man er godt over 30 dersom man ikke har noen.
Man kan faktisk endre mening
( ang de som er frivillige barnløse) Jeg synes det er greit at grensa går som 24 år for sterilisering. (om jeg ikke tar helt feil), men det er en del ting jeg ser som vil koste samfunnet penger, for når de som faktisk er frivillige barnløse (veldig kald tenkning ikke skytt meg) gjør at når de blir gamle så MÅ samfunnet påkostes dem noen å ta vare på dem!
(jeg hvet at det ikke er en selfølge at barn vil ta vare på foreldrene når de blir gamle i dag , men dete r større sjanse for det om du har barn)
finner de ut at de angrer så er det jo som alt annet i livet; " vi velger alle vår egen vei å gå, noen veier kan man ikke snu og gjøre om! "
Men jeg personlig vil ikke synes synd på dem, viss de angrer og vil heller ikke bruke tid på å høre på dem nå om hvor viktig det er å bli hørt, for så interessangt er det ikke.
Jeg synes det er viktigere å fokusere på rettigheter til de som ikke kan få barn pga skader eller andre årsaker som faktisk ønsker seg barn!
Jeg skjønner ikke helt. Mener du at frivillige barnløse blir ekstra kostnad for samfunnet om de blir gamle? Vil tro barnløse har mulighet til å jobbe mer å ta fler av drittjobbene andre ikke vil ha fordi de har barn. Jeg tror samfunnet trenger en balansegang jeg. Fy så mange som ikke kan ha annet enn en vanlig Dagfinn fordi de har barn. Eller ikke kan jobbe 100% fordi de har barn. De barnløse får
Heller ikke barnetrygd feks.
Sent from my iPhone using BV Forum
Jeg tror ikke du kan sammenligne at barnløse tjener mer eller jobber mer enn barnefamilier. I teorien JA, så er det et faktum at de kan jobbe mer og ta seg drittjobber, men gjør de det da?
Det er en grunn det heter drittjobber, folk vil ikke ha dem uansett om de har barn eller ikke. Helst vil vel ingen jobbe med ting de ikke liker, uansett barnløse eller foreldre!
Tror ikke at frivillige barnløse har et større behov å jobbe mer, og tar større ansvar i arbeidslivet enn de som velger å få barn.
Tror ikke det er noe forskjell der, for det er antagelig like mange som er karrièrejeger som det er Navere på begge sider.
Det er vel større sjans for at barnløse jobber 100% IG derfor skatter mer. At barnløse er en byrde for samfunnet har jeg fortsatt ungen tro på. Personlig opplever jeg at barnløse stort sett har mulighet til å ta mer ansvar og gjør det også.
Sent from my iPhone using BV Forum
Så de som for unger tar mindre ansvar? hvordan for du det til?
Så de som for unger tar mindre ansvar? hvordan for du det til?
Samme her. De som har barn vil gjerne ha fri i jula, påsken, vinterferie og høstferie. De uten barn vil jobbe og tjene penger.Tror ikke man kan sihelt bastant at den ene gruppen tar mer ansvar enn den andre, men jeg ser likevel at på mine tidligere arbeidsplasser har de stort sett vært barnløse som har tatt overtid, "drittvakter" (kveld på julaften og nyttårsaften osv), fordi de med barn har et ønske om, eller må være hjemme med barna.
Tviler på at det bare er de stedene jeg har jobbet hvor det har vært slik.
Men det er mange andre måter å ta ansvar på også derfor tenker jeg at det er to grupper det ikke nødvendigvis er så lett å sette opp mot hverandre.
Jeg kan bare svare for meg selv. Når jeg nå har barn er det hovedprioriteten i livet mitt. Som barnløs kunne jeg gå på jobb syk for jeg fikk jo slappe av når jeg var ferdig og hele helga om jeg trengte, nå må jeg spare på kruttet fordi mammajobben er viktigere og ikke noe jeg kan sykemeldes fra. Jeg gjør jobben min slik jeg skal og tar det ansvaret jeg skal på jobb. Men da jeg var barnløs kunne jeg jobbe 150% i motsetning til 100% nå, rett og slett fordi jeg allerede har "en jobb" på fritida. Og jeg skulle gjerne jobbet redusert om jeg hadde hatt råd til det. Jeg vil helst ha fri i helger og helligdager, mens som barnløs irriterte jeg meg over søndager som var en fridag helt uten mål og mening.Så de som for unger tar mindre ansvar? hvordan for du det til?
Enig i denneTror ikke man kan sihelt bastant at den ene gruppen tar mer ansvar enn den andre, men jeg ser likevel at på mine tidligere arbeidsplasser har de stort sett vært barnløse som har tatt overtid, "drittvakter" (kveld på julaften og nyttårsaften osv), fordi de med barn har et ønske om, eller må være hjemme med barna.
Tviler på at det bare er de stedene jeg har jobbet hvor det har vært slik.
Men det er mange andre måter å ta ansvar på også derfor tenker jeg at det er to grupper det ikke nødvendigvis er så lett å sette opp mot hverandre.
Jeg kan bare svare for meg selv. Når jeg nå har barn er det hovedprioriteten i livet mitt. Som barnløs kunne jeg gå på jobb syk for jeg fikk jo slappe av når jeg var ferdig og hele helga om jeg trengte, nå må jeg spare på kruttet fordi mammajobben er viktigere og ikke noe jeg kan sykemeldes fra. Jeg gjør jobben min slik jeg skal og tar det ansvaret jeg skal på jobb. Men da jeg var barnløs kunne jeg jobbe 150% i motsetning til 100% nå, rett og slett fordi jeg allerede har "en jobb" på fritida. Og jeg skulle gjerne jobbet redusert om jeg hadde hatt råd til det. Jeg vil helst ha fri i helger og helligdager, mens som barnløs irriterte jeg meg over søndager som var en fridag helt uten mål og mening.
Jeg vet du ville fortest mulig ut i jobb etter å ha født, jeg er helt motsatt. Så jeg oppfatter deg som over gjennomsnittet opptatt av jobb. Skjønner da at du ikke kjenner deg igjen i dette. Men det gjør jeg![]()