Knust mammahjerte

[•Ellibelli•]

Sønnen min har som noen har fått med seg noe som heter tourettes syndrom.. Det gjør at han har litt andre utfordringer enn gjennomsnittet både sosialt, kommunikasjonsmessig og følelsesmessig blant annet..

Problemet nå er at foreldre har lovt at han skal få være med barn i klassen hjem, men lovnadene blir aldri holdt.. Og gutten er knust, virkelig knust.. Han forstår ikke hvorfor barna har med seg så mange andre hjem, men ikke han.. Han forstår ikke hvorfor de ikke vil ha med han hjem, og når jeg tar det opp så kommer svaret at det er mye som skjer, men vi må finne en dag.. Kommer jeg med spesifikk tid så passer det ikke, og allikevel på de månedene det har dratt over så har veldig mange andre barn fått vært med de aktuelle barna hjem..

Foreløpig kan ikke vi ha med noen hjem, for pga totalrenovering bor vi i pappesker og verktøy, ikke gunstig å ta med noen hjem til..

Har noen et godt råd til meg? Eller en god klem? kjenner mammahjertet knuser, og jeg får ikke gjort noe med det

 

[BMC]

Nei så trist da er det ekstra krevende å ha han med seg hjem? Hvordan er det på skolen, leker han med klassekameratene der? Sender deg en klem jeg, må være fælt både for han og dere foreldre å se at han faller utenfor.

 

[bettispagetti]

Sender deg en god klem

 

[*Alias*]

Så forferdelig trist jeg skjønner at dette knuser deg! Sender deg en kjempe god og varm klem <3

 

[Alyssa]

Sender deg en god klem!! Skjønner at dette er tøft!
Ikke godt for hverken lillehjerte eller mammahjerte når man blir holdt utenfor, uansett grunn.

Hva med å snakke med alle foreldrene i klassen samlet, f.eks på et foreldremøte? Mange fordommer/frykt o.l. (om det er derfor han ikke inviteres) er pga manglende kunnskap. Fortell dem, la dem få vite og la dem forstå at han også en vanlig gutt med følelser, selv om han har noen trekk de andre ikke har.

 

[Kålormen]

Ååå stakkars gutten din! Vet de andre foreldrene om problemstillingen? Hvis ikke man har noen forklaring på hvorfor gutten er som han er, kan han antakelig fort bli oppfattet som pøblete eller merkelig eller vanskelig.

Kanskje ta det opp på et foreldremøte? Er det noen spesielle vansker han har, som dere har gode fremgangsmåter for å mestre? I så fall kan det jo være fint for de andre foreldrene å vite om det. Kanskje dere kan finne på noe sammen med en annen gutt og foreldrene hans? Så kan de foreldrene se hvordan du håndterer gutten din - og se at det faktisk går bra, og ikke er så vanskelig. Når man først har begynt å unngå en ting, er det lett å fortsette i den tralten. Så det kan nok hende de andre må hjelpes litt ut av det.

Sender deg dessuten en stor, varm klem! Kjempevondt for mammahjertet dette. Ønsker deg og gutten lykke til

 

[•Ellibelli•]

Nei så trist da er det ekstra krevende å ha han med seg hjem? Hvordan er det på skolen, leker han med klassekameratene der? Sender deg en klem jeg, må være fælt både for han og dere foreldre å se at han faller utenfor.

Nja, han havner i konflikter med bestekompisen, men de ordner jo opp sjøl..
Han leker primært med to stk på skolen, litt flere på sfo om de to andre barna er borte..
Tusen takk <3

 

[•Ellibelli•]

Sender deg en god klem

Tusen takk <3

 

[•Ellibelli•]

Så forferdelig trist jeg skjønner at dette knuser deg! Sender deg en kjempe god og varm klem <3

Tusen takk <3 <3

 

[•Ellibelli•]

Sender deg en god klem!! Skjønner at dette er tøft!
Ikke godt for hverken lillehjerte eller mammahjerte når man blir holdt utenfor, uansett grunn.

Hva med å snakke med alle foreldrene i klassen samlet, f.eks på et foreldremøte? Mange fordommer/frykt o.l. (om det er derfor han ikke inviteres) er pga manglende kunnskap. Fortell dem, la dem få vite og la dem forstå at han også en vanlig gutt med følelser, selv om han har noen trekk de andre ikke har.

Tusen takk <3

Jeg har fortalt både på foreldremøtet i barnehagen og nå i 1.klasse.. De to han har mest lyst til å være med hjem har han gått 4 år i barnehagen med, og vært med hjem tidligere..
Men nå etter de starta på skolen så får han aldri være med hjem lengre.. Det gis lovnader til han, og han har en elefanthukommelse og kan huske ting i flere år..

 

[•Ellibelli•]

Ååå stakkars gutten din! Vet de andre foreldrene om problemstillingen? Hvis ikke man har noen forklaring på hvorfor gutten er som han er, kan han antakelig fort bli oppfattet som pøblete eller merkelig eller vanskelig.

Kanskje ta det opp på et foreldremøte? Er det noen spesielle vansker han har, som dere har gode fremgangsmåter for å mestre? I så fall kan det jo være fint for de andre foreldrene å vite om det. Kanskje dere kan finne på noe sammen med en annen gutt og foreldrene hans? Så kan de foreldrene se hvordan du håndterer gutten din - og se at det faktisk går bra, og ikke er så vanskelig. Når man først har begynt å unngå en ting, er det lett å fortsette i den tralten. Så det kan nok hende de andre må hjelpes litt ut av det.

Sender deg dessuten en stor, varm klem! Kjempevondt for mammahjertet dette. Ønsker deg og gutten lykke til

Vi har vært åpne om situasjonen fra første stund, og dette er jo gutter som har gått 4 år i barnehagen sammen med han...
Han har fått være med de barna hjem tidligere, men nå er det plutselig bråstopp.. Og han forstår ikke hvorfor

Jeg har tatt opp på foreldremøte både på skolen og i barnehagen, og fikk kjempegod respons derifra! Men det hjelper så lite når foreldrene tydeligvis ikke vil ha han med hjem

Han har utfordringer med at det blir konflikter i blant.. Stort sett ordner barna opp i det sjøl, men jeg forstår at ene mora syns det er lettere å ha med barn hjem som ikke havner i konflikter med sønnen sin..
Han ene er jo også bestekompisen hans, som gjør det enda mer sårt.. Før sommeren ble det nevnt at han kanskje kunne overnatte der, men tror mora trakk seg litt på det allikevel, og det forstår ikke min lille TS-gutt :'( samtidig så prater hu høyt om andre barn som bare kan overnatte der..

Tusen takk <3 det trenger jeg nå kjenner jeg <3

 

[BMC]

Nja, han havner i konflikter med bestekompisen, men de ordner jo opp sjøl..
Han leker primært med to stk på skolen, litt flere på sfo om de to andre barna er borte..
Tusen takk <3

Tenker, som nevnt over her, at det kanskje kan være lurt å ha et infomøte eller noe lignende? For lange kan det være fremmed og skummelt med et diagnosebarn, fordi de ikke vet hva det går ut på. TS tenker jo mange automatisk på det man ser på tv, ticks og banning i tide og utide. Syns i alle fall at de han leker mye med på skolen burde kunne ha han med hjem også. Håper det ordner seg

 

[Alyssa]

en

Selvfølgelig blir det sårt når det aldri passer, og barna husker jo sånt.
Jeg ville ha tatt kontakt med de foreldrene det gjelder og snakket med dem om det. Det er ikke greit å love noe til barn om man ikke tenker å gjennomføre det. Ikke en samtale jeg hadde gledet meg til, men synes de må tåle det når de lover noe til et barn. Evt. spør de om det er en grunn til at det ikke passer og at gutten din synes det er sårt når de sier han kan, men at han ikke får likevel. Det samme vil jeg tro deres barn hadde synes om det var andre veien.

 

[*Blenda*]

Jeg ville tatt det opp igjen, han er et barn med utfordinger ja, men han trenger å ikke føle seg anderledes alltid.
Stempelet "anderledes barn" er ikke greit.
Foreldre må åpne øynene sine og tenke "hva om dette var mitt barn".

Så en god klem til deg <3 dette er ikke godt for deg heller.
Håper dette løser seg.

Et alternativ kunne jo være å alliert seg med klassens lærer? at hun/han skal snakke litt på et møte om hvordan dette blir en form for utestengelse fra de voksnes side.
Foreldre er ofte de verste "mobberne".

Enda en klem ..

 

[•Ellibelli•]

Tenker, som nevnt over her, at det kanskje kan være lurt å ha et infomøte eller noe lignende? For lange kan det være fremmed og skummelt med et diagnosebarn, fordi de ikke vet hva det går ut på. TS tenker jo mange automatisk på det man ser på tv, ticks og banning i tide og utide. Syns i alle fall at de han leker mye med på skolen burde kunne ha han med hjem også. Håper det ordner seg

De har gått i barnehagen med han i 4 år, og vet jo godt om hvordan han er og sånne ting.. Frem til sommeren har han fått være med hjem, men etter skolen starta så har det vært null..
Vi har forøvrig alltid vært åpne om situasjonen, og jeg har fortalt både på foreldremøte i Bhg og på skolen, og fikk jo kjempegode tilbakemeldinger på det.. Men det hjelper så lite når ingen vil ha han med seg hjem sånn plutselig

 

[•Ellibelli•]

Selvfølgelig blir det sårt når det aldri passer, og barna husker jo sånt.
Jeg ville ha tatt kontakt med de foreldrene det gjelder og snakket med dem om det. Det er ikke greit å love noe til barn om man ikke tenker å gjennomføre det. Ikke en samtale jeg hadde gledet meg til, men synes de må tåle det når de lover noe til et barn. Evt. spør de om det er en grunn til at det ikke passer og at gutten din synes det er sårt når de sier han kan, men at han ikke får likevel. Det samme vil jeg tro deres barn hadde synes om det var andre veien.

Jeg må vel prøve å konfrontere dem om det, men det blir en tøff samtale kjenner jeg.. Litt hormonell i tillegg da

 

[BMC]

De har gått i barnehagen med han i 4 år, og vet jo godt om hvordan han er og sånne ting.. Frem til sommeren har han fått være med hjem, men etter skolen starta så har det vært null..
Vi har forøvrig alltid vært åpne om situasjonen, og jeg har fortalt både på foreldremøte i Bhg og på skolen, og fikk jo kjempegode tilbakemeldinger på det.. Men det hjelper så lite når ingen vil ha han med seg hjem sånn plutselig

Ja, så du skrev det lengre opp. Ville uansett prøvd å nøste opp i hva som ligger bak. Kan det være barna selv som plutselig ikke ønsker å ha han med hjem?

 

[Alyssa]

Hva med å foreslå for læreren at de danner vennegrupper? 4 barn på hver gruppe, der det er vennetreff kanskje 1 gang i måneden. Hver sin gang å holde dette vennetreffet. Da kan jo ikke noen barn utelates og kanskje knytter han nye bånd også

 

[•Ellibelli•]

.

 

[Kålormen]

Vi har vært åpne om situasjonen fra første stund, og dette er jo gutter som har gått 4 år i barnehagen sammen med han...
Han har fått være med de barna hjem tidligere, men nå er det plutselig bråstopp.. Og han forstår ikke hvorfor

Jeg har tatt opp på foreldremøte både på skolen og i barnehagen, og fikk kjempegod respons derifra! Men det hjelper så lite når foreldrene tydeligvis ikke vil ha han med hjem

Han har utfordringer med at det blir konflikter i blant.. Stort sett ordner barna opp i det sjøl, men jeg forstår at ene mora syns det er lettere å ha med barn hjem som ikke havner i konflikter med sønnen sin..
Han ene er jo også bestekompisen hans, som gjør det enda mer sårt.. Før sommeren ble det nevnt at han kanskje kunne overnatte der, men tror mora trakk seg litt på det allikevel, og det forstår ikke min lille TS-gutt :'( samtidig så prater hu høyt om andre barn som bare kan overnatte der..

Tusen takk <3 det trenger jeg nå kjenner jeg <3

Høres ut som at du har gjort allting rett, syns jeg Ser noen andre har foreslått å ta det dirkete opp med den mamman det gjelder - spørre om det har skjedd noe eller om noe er galt.