Magestørrelse

Lillespire_i_magen

Blir kjent med forumet
Må bare lufte noe som jeg tenker (for) mye på. Er, til info, førstegangsfødende.

I sosiale medier har det vært veldig fokus på magestørrelse under graviditet. Jo mindre jo bedre og mer imponerende. Tror kanskje det er dette som har gjort at det har blitt så mye fokus på det i det "vanlige liv". Har fem venninner i nær krets som er gravide. Alle disse er små og slanke i utgangspunktet, og tre av dem klager på hvor stor mage de har. Selv er jeg normal pluss i utgangspunktet, dvs litt rundere i kantene. I mine øyne har alle disse fem små mager og kropper, selv de som nærmer seg termin.

Jeg er jo ikke bedre selv når det gjelder det å snakke om temaet. Er så nervøs for å bli for stor. Folk har allerede begynt å kommentere at de ser magen min (er 14+2). Kjenner jeg får helt klump i magen når det kommer opp. Og jeg skammer meg for at det plager meg sånn. Det er nok ingen som kommer til å si til meg med sjokkert stemme: "hæ? Er du 8 mnd?! Trodde du var mye kortere på vei!" Vet jo at det ikke er viktig å være så liten som mulig. Prøver å tenke på å spise sunt, selv om jeg syns dette er vanskeligere nå som jeg er gravid. Men er hvertfall i aktivitet hver dag.

Regner med at det er flere enn meg som føler på dette...
 
Jeg har aldri tenkt på det, og er gravid for andre gang. Har allerede mage nå i uke 14, og vet at den bare skal vokse framover, og det har ikke falt meg inn at størrelsen skal bety noe. Synd at det skal være et tema. Kanskje det er fordi jeg er tynn og aldri har hatt komplekser for kroppen min...
 
Synes folk må roe seg! Hva er viktigst? Forfengeligheten eller barnets helse??

Det er såklart ikke bra å legge på seg uhorvelig mengder verken for mor og barn, men er minst like ille visst ikke verre å prøve å gå opp minst mulig og for å ha en liten mage og få en minst mulig baby. Ett raskt søk på Google og du kan se at barna kan få varige men av at mor holder på slik. Tenker da selvfølgelig ikke på veldig overvektige som blir rådet til å ikke legge på seg av legen, men normalvektige.

Med første la jeg på meg 22 kg og du kan tro magen var stor! Spesielt siden jeg bare er 154 høy, men med en normal bli. Det var flere som sa allerede da jeg var 7 mnd at nå kan det ikke være lenge igjen så stor som du er!! Noen ganger så må man gi f i hva andre sier, som regel så menes det ikke noe vondt med det. Jeg hadde bedt venninne dine ta seg en bolle og slappe litt mer av, forfengeligheten kan vente til etter fødsel så det ikke hår utover ett uskyldig ufødte barn.
 
Synes folk må roe seg! Hva er viktigst? Forfengeligheten eller barnets helse??

Det er såklart ikke bra å legge på seg uhorvelig mengder verken for mor og barn, men er minst like ille visst ikke verre å prøve å gå opp minst mulig og for å ha en liten mage og få en minst mulig baby. Ett raskt søk på Google og du kan se at barna kan få varige men av at mor holder på slik. Tenker da selvfølgelig ikke på veldig overvektige som blir rådet til å ikke legge på seg av legen, men normalvektige.

Med første la jeg på meg 22 kg og du kan tro magen var stor! Spesielt siden jeg bare er 154 høy, men med en normal bli. Det var flere som sa allerede da jeg var 7 mnd at nå kan det ikke være lenge igjen så stor som du er!! Noen ganger så må man gi f i hva andre sier, som regel så menes det ikke noe vondt med det. Jeg hadde bedt venninne dine ta seg en bolle og slappe litt mer av, forfengeligheten kan vente til etter fødsel så det ikke hår utover ett uskyldig ufødte barn.

Jeg er enig med deg når det gjelder at det viktigste er barnets helse. Og jeg er ikke bekymret for at jeg kommer til å få spiseforstyrrelser og minimage for å si det slik :P

Men det er lett å si at man skal "gi f". Når mange rundt snakker og fokuserer mye på dette så blir i hvertfall jeg også påvirket av det. Hvis det ikke hadde vært så mange som hadde påpekt størrelser på egen og andres mager så hadde naturligvis ikke jeg tenkt så mye på det heller.

Ville bare lufte en frustrasjon over hvor fokuset til folk ligger. Var derfor jeg startet denne tråden...
 
Gravid nå med tredje barnet og har alltid følt meg vakker som gravid.. Er normalvektig og legger på meg selvsagt som gravid.. Liker at det vises med stor mage :) det er noe å være stolt av, man lager og fostrer frem et nytt liv inni der.. Det er noe av det vakreste som finnes!!

Vær stolt av forandringene, magen og alt som følger med. Det er en nydelig, vakker og strålende forandring som gir liv :) uansett om man er "stor" eller "liten".. Vi alle er forskjellige, både før, under og etter en graviditet.

Strutt med magen og vis at du er stolt :) det er det vakreste som er :)
 
Må bare lufte noe som jeg tenker (for) mye på. Er, til info, førstegangsfødende.

I sosiale medier har det vært veldig fokus på magestørrelse under graviditet. Jo mindre jo bedre og mer imponerende. Tror kanskje det er dette som har gjort at det har blitt så mye fokus på det i det "vanlige liv". Har fem venninner i nær krets som er gravide. Alle disse er små og slanke i utgangspunktet, og tre av dem klager på hvor stor mage de har. Selv er jeg normal pluss i utgangspunktet, dvs litt rundere i kantene. I mine øyne har alle disse fem små mager og kropper, selv de som nærmer seg termin.

Jeg er jo ikke bedre selv når det gjelder det å snakke om temaet. Er så nervøs for å bli for stor. Folk har allerede begynt å kommentere at de ser magen min (er 14+2). Kjenner jeg får helt klump i magen når det kommer opp. Og jeg skammer meg for at det plager meg sånn. Det er nok ingen som kommer til å si til meg med sjokkert stemme: "hæ? Er du 8 mnd?! Trodde du var mye kortere på vei!" Vet jo at det ikke er viktig å være så liten som mulig. Prøver å tenke på å spise sunt, selv om jeg syns dette er vanskeligere nå som jeg er gravid. Men er hvertfall i aktivitet hver dag.

Regner med at det er flere enn meg som føler på dette...
Ikke bry deg om alle andre:) Fokuser heller på deg og den lille som spirer og gror i magen din. Spis sunt og spis når du er sulten. Drit i om de tynne damene skryter av sine små mager. Hvis de slanker seg i graviditeten kan de skade fosteret, og det får være deres ansvar å svare for dette senere. Ditt barn skal ihvertfall bli sunt og friskt! :D Så nyyyyt graviditeten med bollemage, og til de som kommenterer om du er for stor eller for liten, gi dem finger'n. Det er ikke fritt frem å kommentere kroppen din bare fordi du er gravid. ❤
 
Det fine med oss mennesker er at ingen er like. Det gjelder også størrelsen på magen. Nyt tiden du har alene før du blir mamma. Jeg regner med at du vil få mer enn nok å tenke på når du får barn enn at du skal tenke på at magen blir for stor.
Kanskje vil du se tilbake om et års tid og tenke, hva alle dager var det jeg tenkte på? Det finnes viktigere ting i livet enn å tenke på at magen kan bli for stor.

Jeg har gledet meg i mange år på å bli gravid og bli mamma og nå som jeg er gravid for første gang, skal jeg nyte hvert sekund av det.
Det håper jeg også du kan gjøre Lillespire_i_magen. Og jeg tror du også kommer til å gjøre det :)

Hvis du kan se bort fra hva som blir sagt og vist i sosiale medier og heller begynne å tenke på hva resultatet blir, da tror jeg fokuset blir borte fra størrelsen på magen :)

Gratulerer så mye med graviditeten og lykke til videre :)
 
Ikke bry deg om alle andre:) Fokuser heller på deg og den lille som spirer og gror i magen din. Spis sunt og spis når du er sulten. Drit i om de tynne damene skryter av sine små mager. Hvis de slanker seg i graviditeten kan de skade fosteret, og det får være deres ansvar å svare for dette senere. Ditt barn skal ihvertfall bli sunt og friskt! :D Så nyyyyt graviditeten med bollemage, og til de som kommenterer om du er for stor eller for liten, gi dem finger'n. Det er ikke fritt frem å kommentere kroppen din bare fordi du er gravid. ❤


Enig! :) Og takk for det.
Ja er også enig i at det ikke er fritt frem å kommentere kroppen bare fordi den er gravid. Har både vært slank og litt rundere (går fort opp og ned i vekt), men har bare opplevd positive kommentarer de gangene jeg har gått ned. Ingen som har kommentert en større valk eller sånt tidligere. Mens nå er det liksom fritt fram å kommentere hvordan kroppen ser ut. Det samme når det gjelder å ta på magen, selv om det blir en litt annen sak. Det er akkurat som at en gravid kropp er alles felleseie :P
 
Enig! :) Og takk for det.
Ja er også enig i at det ikke er fritt frem å kommentere kroppen bare fordi den er gravid. Har både vært slank og litt rundere (går fort opp og ned i vekt), men har bare opplevd positive kommentarer de gangene jeg har gått ned. Ingen som har kommentert en større valk eller sånt tidligere. Mens nå er det liksom fritt fram å kommentere hvordan kroppen ser ut. Det samme når det gjelder å ta på magen, selv om det blir en litt annen sak. Det er akkurat som at en gravid kropp er alles felleseie :P
Uff ja. Disse magetafserne blir det ikke færre av. Men jeg kommer til å si ifra. Folk må lære at det ikke er greit å tafse på andre før man spør om lov. Jeg går da ikke rundt å klemmer på sideflesket til andre helt vilkårlig :)) Man må bare lære seg å bli tøffere og si ifra når ting ikke er greit:)
 
Jeg er slank og nå gravid med nr to. Har tidligere vært veldig opptatt av å være tynn osv, men etter jeg traff kjæresten og fikk det bra med meg selv forsvant de tankene. For en befrielse. Da jeg ble gravid første gang la jeg absolutt alle tankene om å være tynn osv på hylla for godt. Jeg passet på å spise nok, både for meg selv og barnet. La på meg 14,5 kg, men selv da ble magen aldri gigantisk. Grøsset meg da jeg fikk "komplimentet" at jeg var som fotballfrue, slank med minimage.. det presset der var absolutt ikke noe jeg ønsket å fronte. Jordmødrene var overrasket over at lille var "så stor" som 3,5 kg, fordi de trodde jeg ville få en mye mindre, av størrelsen på magen. Jeg var kjempefornøyd og stolt over å ha bort frem et friskt, normalvektig barn, med de beste forutsetningene for en god start på livet. Håper virkelig jeg klarer å spise nok denne gangen også, slik at nummer to også får en like god start. Sunn mat, nok mat, å være i aktivitet, nok søvn, redusere stresset. Slike ting skal man fokusere på, ikke liten vs stor mage.
 
Husk at det har litt å si på hvor høy man er osv. Noen har lange overkroppen, noen bærer ungen mot ryggen og får derfor ikke så struttende mage. Mange grunner til forskjellige størrelser. Det viktigste er å være sunn. Og ikke sammenligne magen med andre:)
 
Jeg hadde mage som målte langt over da jeg skulle ha eldstemann, selv om jeg i utgangspunktet ikke la på meg så voldsomt. Syntes det var helt fantastisk, magen struttet og jeg strålte! Håper jeg får fin, stor mage denne gangen også. Sønnen var nesten 4 kg og hele 53 cm da han ble født, så at magen var stor var jo bare et resultat av dette. Kroppen forandrer seg og det er sånn det skal være. Så får folk bare komme med kommentarer, det er de som det er noe galt med, og ikke deg. Kos deg med magen din, uansett hvor stor du blir :)
 
Ingen som har kommentert en større valk eller sånt tidligere. Mens nå er det liksom fritt fram å kommentere hvordan kroppen ser ut. Det samme når det gjelder å ta på magen, selv om det blir en litt annen sak. Det er akkurat som at en gravid kropp er alles felleseie :P

Jeg tenker også litt på sånt. Er også førstegangsgravid, har ekstra polstring på magen fra før ;) tenker på at det kan hende magen min bare blir "tykkere" og ikke ordentlig gravidmage lissom. Flere jeg kjenner med samme kroppsfasong som ikke har hatt det nemlig. Men det får bli som det blir. Om noen prøver å ta på magen eller sånn, og man ikke ønsker det syns jeg man kan si noe om det. Jeg hadde jo ikke tatt på magen til den andre for kos lissom... :) jeg er ikke en veldig reservert person, men er litt skeptisk allikevel
 
Jeg har brukt mammabukser en uke alt (er i uke 13) Dette er nr 2. Er ikke spesielt bekymret for at jeg skal bli "for stor". Jeg tenker at så lenge en har et fornuftig kosthold så får magen bare vokse seg så stor som den trenger :) Jeg hadde diger mage sist og allikevel så hadde babyen hatt det for trangt.
 
For min del så gjør det ikke noe at magen vokser en del da jeg tross alt ønsker å se gravid ut når jeg er det :) Er 14 uker nå og magen har allerede vært ganske synlig en stund...men jeg er veldig lav og veldig svai så sånn-sett er jeg litt redd for at det skal gå for mye utover kroppen hvis magen blir veldig stor - er vel ofte slik at de som er lave blir større for hvor skal ellers babyen gjøre av seg?

Strekkmerker derimot har jeg anlegg for fra puberteten så gruer meg utrolig mye til å få det på magen og jo større mage jo mer sannsynlig er det vel at jeg får det :nailbiting:

Bryr meg ikke om hva andre synes om min kropp, men hva jeg selv synes om den :)
 
Jeg var stor i utgangspunktet da jeg var gravid med sønnen min. . Jeg fikk også en del frekke kommentarer at jeg var så stor, og det var veldig sårende. Men i ettertid har jeg tenkt at det er DE det er noe galt med som går rundt å sier sånn, for folk sier og gjør de utroligste ting til gravide, akkurat som om det er greit, men jeg skulle ønske jeg hadde kommet på en litt småfrekk kommentar tilbake som fikk de til å snurpe igjen. Har de ikke noe positivt å si burde de heller la vær mener jeg. Det å gå gravid er en gave, og det at en liksom skal være så perfekt hele tiden provoserer meg veldig. Gled deg over den lille og gi blanke hva alle andre mener, så lenge du er lykkelig så er det det som betyr noe :happy:
 
Jeg hadde struttemage i uke 12 med første, andre gang hadde jeg ikke mage før halvveis, og jeg må si at det var sååå deilig å ikke ha særlig med mage! La på meg 12 kilo med begge. OMG jeg kunne gjort alt for magen med #2 i dag for denne gangen har jeg større enn med #1. Mamma avslørte meg allerede i uke 6!! Jeg håper virkelig magen holder seg litt nå og ikke bare eser og eser for det kommer til å bli tungt! Jeg har egentlig aldri brydd meg om kommentarer. Med første fikk jeg høre hvor stor magen var allerede og jeg var dritstolt! Andre gang fikk jeg konstant høre hvor liten magen var, jeg ble dritfornøyd med det og jeg! Følte meg kjempefresh! Så lenge man vet at de har det bra inni der så har det jo ikke noe å si hva andre mener.

Jeg har vært så og si sengeliggende i 6 uker nå, de har tært på kroppen. Opp 5 kilo allerede og det er nok bare fett! Jeg håper jeg kan begynne å trene igjen så snart jeg er i bedre form. Så holder jeg fettlagrene litt nede og bygger litt muskler sånn at jeg klarer vekten og påkjenningene i slutten bedre :) Jeg spiser som en gris foreløpig, men jeg vet at jeg kommer til å spise og trene bedre når jeg kommer meg over i 2 trimester, gleder meg!!
 
Jeg føler jeg er helt omvendt av den babymagemoten, jeg syns det er så flott med store fine mager! Hadde følt meg snytt om jeg fikk liten gravidmage faktisk. Nå har jeg hatt god str på magen i de to andre svangerskapene og jeg elsket det. Når bestemor fortalte at det nesten ikke syntes på henne da hun var gravid ble jeg nesten trist på hennes vegne. Ja til struttemage!! :D
 
Back
Topp