Er det plass til kronisk syke i arbeidslivet?

[Hemmeligfrøken]

Er det noen jobber man ikke merker at personen er borte? Har man en slik jobb så er man kanskje overflødig tenker jeg da.

Er vel ikke sånn hun mener da. Men f.eks hvis man har en ren kontorjobb, hvor man har sitt å holde på med, så vil arbeidet "bare bli liggende". Mens vi i barnehage sliter veldig med å få tak i vikarer gjerne - og da kan man ende opp med å gå 2 voksne mange dager på over 20 barn.. Noe som hverken er holdbart eller trygt og fører til at begge må jobbe overtid for å fylle dagen.

Med vikArer må også ofte opplegg gå ut (hvis vedkommende er ny) fordi barna ikke er trygge. Dette går greit for en dag, men langvarig fravær kan derfor føre til at opplegg utgår i ukesvis noe som ikke er godt nok for barna

 

[Lutzern]

Er det noen jobber man ikke merker at personen er borte? Har man en slik jobb så er man kanskje overflødig tenker jeg da.

Det er mange sånne jobber. De som ikke jobber med mennesker og kan ta igjen det tapte senere eller delegere det.

 

[Lutzern]

Hva jobber du med?

I barnehage.

 

[Krösa Maja]

Det er mange sånne jobber. De som ikke jobber med mennesker og kan ta igjen det tapte senere eller delegere det.

Så "kontor jobb" er det eneste en kronisksyk bør jobbe med?
Hva om de ikke trives med en slik type jobb?

 

[Lutzern]

Så "kontor jobb" er det eneste en kronisksyk bør jobbe med?
Hva om de ikke trives med en slik type jobb?

Nei det sa jeg ikke. Kan vel like greit være lagerjobb. Og absolutt ikke alle kontorjobber passer.
Men det sier seg selv at det er lite praktisk dersom folk er avhengig av at du fakrisk kommer til gitte tidspunkt på møte med andre mennesker og at folk ikke er avhengig av at du kommer for at jobben skal bli gjort.

 

[Krösa Maja]

Nei det sa jeg ikke. Kan vel like greit være lagerjobb. Og absolutt ikke alle kontorjobber passer.
Men det sier seg selv at det er lite praktisk dersom folk er avhengig av at du fakrisk kommer til gitte tidspunkt på møte med andre mennesker og at folk ikke er avhengig av at du kommer for at jobben skal bli gjort.

Jeg tenker slik at alle arbeidsgivere er avhengig av jobben blir gjort, uansett om det er mennesker eller maskiner. Sykefravær vil alltid ramme noen/noe, slik er det. Og tenker at arbeidsgivere har en plikt da til å sette inn vikar så fort som mulig. Uansett om man er sykepleier, lærer, førskolelærere.
Det er jo mulig at denne personen som er syk egentlig passer perfekt til sitt yrke, å gi det opp bare fordi man er syk i blant er jeg uenig med deg i.
Skjønner at det er slitsomt for andre, skjønner også at ustabilitet ikke er bra for barn f.eks.
Vår barnehage har løst det veldig bra, de har vikarer som "fast ansatt" og rullerer mellom barnehagen. Barna kjenner vikarer og det daglige livet fortsetter Noe slikt kunne også kommunen gjort. Før hadde kommunen en liste av personer som kunne være vikar, med ferdig attester. Har selv stått på en slik liste og fikk jobb som vikar i den samme barnehagen som regel. Isteden er barnehager veldig opptatt av å spare, det betyr at det ikke er plass til de kroniskesyke. Som resten av samfunnet
Men det jeg kan være enig i er om jobben er årsaken til fraværet, at man ikke klarer å komme seg tilbake i jobb, eller at fraværet er høyere enn det man faktisk jobber. Da bør man kanskje lete etter noe annet

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg tenker slik at alle arbeidsgivere er avhengig av jobben blir gjort, uansett om det er mennesker eller maskiner. Sykefravær vil alltid ramme noen/noe, slik er det. Og tenker at arbeidsgivere har en plikt da til å sette inn vikar så fort som mulig. Uansett om man er sykepleier, lærer, førskolelærere.

Vår barnehage har løst det veldig bra, de har vikarer som "fast ansatt" og rullerer mellom barnehagen. Barna kjenner vikarer og det daglige livet fortsetter

Plikten til å sette inn vikarer er såklart der, men arbeidsgivere kan fortsatt ikke trylle hver høst har vi faste vikarer som du viser til, men de blir kjapt opptatt i vikariat osv, alt i alt så har vi store problemer med å finne nok vikarer. I tillegg opplever vi at mange som ikke egner seg til jobben må lukes ut etterhvert.

 

[winterberry]

Jeg er kronisk syk og skal levere inn søknad om ufør nå hvert øyeblikk. Uføretrygden kan jo så klart opphøre om jeg ikke skulle trenge den mere i fremtiden. Men når jeg leser kommentarer som i denne tråden, så kan jeg ikke si at det er veldig oppløftende. :/

 

[winterberry]

Jeg er kronisk syk og skal levere inn søknad om ufør nå hvert øyeblikk. Uføretrygden kan jo så klart opphøre om jeg ikke skulle trenge den mere i fremtiden. Men når jeg leser kommentarer som i denne tråden, så kan jeg ikke si at det er veldig oppløftende. :/

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg er kronisk syk og skal levere inn søknad om ufør nå hvert øyeblikk. Uføretrygden kan jo så klart opphøre om jeg ikke skulle trenge den mere i fremtiden. Men når jeg leser kommentarer som i denne tråden, så kan jeg ikke si at det er veldig oppløftende. :/

Hvordan da.? De fleste i tråden her mener vel at kronisk syke kan være i jobb?

 

[Krösa Maja]

Plikten til å sette inn vikarer er såklart der, men arbeidsgivere kan fortsatt ikke trylle hver høst har vi faste vikarer som du viser til, men de blir kjapt opptatt i vikariat osv, alt i alt så har vi store problemer med å finne nok vikarer. I tillegg opplever vi at mange som ikke egner seg til jobben må lukes ut etterhvert.

Jobber du i kommunal eller privat?
Her er vikarene fast ansatt gjennom året/årene. Altså lønn kommer inn på konto hver måned. Men jobber rundt om i flere barnehager til eier. Vikarene vil ikke da forsvinne, de har en jobb.
Slik kunne de kommunale gjort det også, men igjen det handler om vilje og penger. Og derfor blir også syke luket ut, behandlet dårligere for de er dyrere å ha på plass enn de "friske", bedre å ha de på nav. Kynisk og lite samfunnsøkonomisk.
Og siden vi snakker om barnehage så er det jo ikke bare kronisk syke, som vil ha fravær. Der blir man spesielt utsatt for smitte og det går ofte på rundgang, vikarer trengs uansett om det er kronisk syke der eller friske arbeidstakere

 

[Krösa Maja]

Jeg er kronisk syk og skal levere inn søknad om ufør nå hvert øyeblikk. Uføretrygden kan jo så klart opphøre om jeg ikke skulle trenge den mere i fremtiden. Men når jeg leser kommentarer som i denne tråden, så kan jeg ikke si at det er veldig oppløftende. :/

Har blitt ett veldig kynisk samfunn, der man bare krever mennesker som kan stå på å gi mer enn 100%!
Jeg håper det endrer seg, jeg håper man en dag ser at det er mer samfunnsøkonomisk å ha mennesker i jobb uansett prosent

 

[Lutzern]

Jeg tenker slik at alle arbeidsgivere er avhengig av jobben blir gjort, uansett om det er mennesker eller maskiner. Sykefravær vil alltid ramme noen/noe, slik er det. Og tenker at arbeidsgivere har en plikt da til å sette inn vikar så fort som mulig. Uansett om man er sykepleier, lærer, førskolelærere.
Det er jo mulig at denne personen som er syk egentlig passer perfekt til sitt yrke, å gi det opp bare fordi man er syk i blant er jeg uenig med deg i.
Skjønner at det er slitsomt for andre, skjønner også at ustabilitet ikke er bra for barn f.eks.
Vår barnehage har løst det veldig bra, de har vikarer som "fast ansatt" og rullerer mellom barnehagen. Barna kjenner vikarer og det daglige livet fortsetter Noe slikt kunne også kommunen gjort. Før hadde kommunen en liste av personer som kunne være vikar, med ferdig attester. Har selv stått på en slik liste og fikk jobb som vikar i den samme barnehagen som regel. Isteden er barnehager veldig opptatt av å spare, det betyr at det ikke er plass til de kroniskesyke. Som resten av samfunnet
Men det jeg kan være enig i er om jobben er årsaken til fraværet, at man ikke klarer å komme seg tilbake i jobb, eller at fraværet er høyere enn det man faktisk jobber. Da bør man kanskje lete etter noe annet

Her settes det ikke inn vikarer før det er gått 16 arbeidsdager. Det varierer veldig om det er vikarer som er kjent i bhg. Uansett blir det aldri det samme når vikarene ikke er med på møter og er kjent med arbeidet med hvert enkelt barn. Ikke nødvendigvis barn med spesielle behov, men individuell oppfølging av hvert enkelt barn uansett. Ja de er to hender og to øyne, men ikke mer enn det. Barna og foreldrene fortjener at de voksne kjenner hvert enkelt barn godt. At de vet om hvilke barn som ikke alltid sier ifra om egne behov, at de vet om at det har begynt å ligne mobbing bland fire jenter de siste to ukene som må følges ekstra med og faktisk kjenner situasjonen og barna mer enn å bare vite om at det skal følges med, at de klarer å lese kroppspråket til de aller minste nesten like godt som foreldrene til å legge til rette for det de trenger her og nå, at de er godt kjent med arbeidet rundt de to barna som sliter med å komme inn i lek, handlingsplan for det barnet som biter, de to barna som har plan for språklig framgang, tiltakene som er satt inn rundt et barn som vi ser sliter litt med å nettopp ha blitt storesøster, at de vet hva som motiverer hvert enkelt barn til det de trenger å øve på og vet akkurat hvem som trenger å øve på hva...jeg kunne fortsatt i evigheter. Det er det som er forskjellen på barnepass og pedagogisk virksomhet. Dersom jeg som pedagog blir mye syk så kan ikke en vikar overta. All papirarbeid om barna må en med god kjennskap til ungene gjøre, enten det er kartlegging, foreldresamtaler, samarbeid med ppt/bv/hs osv. Og det er stor forskjell på å ha mine faste vikarer på jobb som er informert om og deltagene i all planlegging, observasjon og dokumentasjon, enn vikarer som ikke har vært det mye og lenge og deltatt på møter (det samme med faste ansatte som er mye borte).

Nå ble det mye om min jobb, men etter å ha vært sykemeldt lengre enn forespeilet har jeg først valgt å si fra meg ansvaret på avdelingen som ped.leder. Nå ser jeg også etter andre jobber. Det spiller ingen rolle om jeg er god til den jobben, når jeg er for mye borte. Skal hensynet til meg gå utover ungene? Nei det synes jeg absolutt ikke.

Ang fravær "iblandt" (som du skriver) så er det mer en nok frustrerende og det fører til økende sykefravær bland de som står igjen med ekstra belastning dersom det blir ofte.
Å ha vedtak på at det skal betales vikar fra NAV fra første fraværsdag ved kronisk sykdom - og HVIS det er en vikar som er der mye så er det ikke så ille. Men de gode vikarene forsvinner fort til faste stillinger, og så er det nye vikarer igjen.

 

[Kengu]

Jeg syns kronisk syke skal ha like muligheter til å jobbe. Jeg blir ikke irritert over at de har høyere sykefravær, de har faktisk en grunn til det. Tenker at det å jobbe er så grunnleggende meningsfullt for alle mennesker, at det også må gis rom og mulighet for alle som kan jobbe.

Helt enig med deg

 

[Krösa Maja]

Det var en litt vel langt innlegg..
For det første så setter ikke din arbeidsgiver inn vikar pga penger!!
Igjen det handler om penger. De første 16 dagene betaler arbeidsgiver, ha en vikar der da blir det dobbelt opp
Og klart da blir det ekstra belasting på de andre igjen om arbeidsgiver ikke gjør det de skal bortsett fra å spare penger!
Men jeg vet hva en pedagogisk leder er, hva arbeidsoppgavene er. Jeg synes det likevel er trist at om en pedagog blir syk, så burde den slutte i jobben sin.

En vikar som flyr inn og ut er jeg helt enig med deg blir mer rot enn stabilt.
Her et det snakk om kjente vikarer, faste gjennom flere år, de kjenner barna, personalet, rutiner, og møtevirksomhet.

Men i samfunnet vårt så er det ikke lenger rom for at man må bruke ett par dager for innkjøring, bli kjent osv.
Derfor blir også syke utestengt, de koster for mye penger og tid.
Og man har alltid minimumsbemanning, så det blir krise når noen blir syke!

 

[winterberry]

Hvordan da.? De fleste i tråden her mener vel at kronisk syke kan være i jobb?

Ja, mange som tenker det. Men er det leser om folks skepsis som ikke er noe kult og derfor ikke noe jeg håper at jeg selv må møte en gang. At folk skal være kyniske og skeptiske og lure på om syke folk egentlig er syke. Som noen nevnte, at noen få mennesker ødelegger for andre ved å skape skepsis når det er dårlig arbeidsmoral.

 

[tiia85]

Jeg jobber med sykmeldte som er i arbeidsforhold, og møter dessverre ofte dette at det er "alt eller ingenting " er ikke folk fullt på jobb kan de like gjerne la vær liksom, og det er synd. Heldigvis har man en viss plikt til å tilrettelegge.

 

[Hemmeligfrøken]

Ja, mange som tenker det. Men er det leser om folks skepsis som ikke er noe kult og derfor ikke noe jeg håper at jeg selv må møte en gang. At folk skal være kyniske og skeptiske og lure på om syke folk egentlig er syke. Som noen nevnte, at noen få mennesker ødelegger for andre ved å skape skepsis når det er dårlig arbeidsmoral.

Ja forstår den tankegangen da! Men min erfaring er ihvertfall at det å være ærlig er det viktigste. Jeg har f.eks opplevd totalt ulike holdninger til samme sykmldgrunnlag, fordi de ansatte ikke har vist grunnlaget til den ene. Nå er det klart at det ikke BØR være sånn at man hele tiden skal rettferdiggjøre sitt fravær, for ingen har jo egentlig rett på å vite. Men ofte så gir det kollegaer bedre innsikt og forståelse likevel

 

[Hemmeligfrøken]

Jobber du i kommunal eller privat?
Her er vikarene fast ansatt gjennom året/årene. Altså lønn kommer inn på konto hver måned. Men jobber rundt om i flere barnehager til eier. Vikarene vil ikke da forsvinne, de har en jobb.
Slik kunne de kommunale gjort det også, men igjen det handler om vilje og penger. Og derfor blir også syke luket ut, behandlet dårligere for de er dyrere å ha på plass enn de "friske", bedre å ha de på nav. Kynisk og lite samfunnsøkonomisk.
Og siden vi snakker om barnehage så er det jo ikke bare kronisk syke, som vil ha fravær. Der blir man spesielt utsatt for smitte og det går ofte på rundgang, vikarer trengs uansett om det er kronisk syke der eller friske arbeidstakere

Kommunalt og vikarene er jo fast ansatt for ett år, men hjelper lite når vi har mange sykmeldinger - for plutselig har fastvikarene våre gått inn i noens sykmld, slik at det mangler folk til "neste sykmld" hvis du forsto bedre nå?
Behovet for vikarer er stort og bruken av vikar er stor - Greia vår er at vi ikke har NOK vikarer. Og gode vikarer kan vi ikke trylle fram

Opplever forresten på ingen måte at kronisk syke blir presset ut i våre barnehager. Vi går langt for å tilpasse og har en god dialog innad i personalgruppa på hva vi kan og hva vi ikke kan tilrettelegge for, som vi har blitt enige om i fellesskap kroniske syke har tilpassede stoler osv som gjør jobben enklere. Og jeg har faktisk aldri hørt klage på dette fraværet heller.
Men det er ikke alle typer kroniske sykdommer som passer i en barnehage, for som nevnt så må de være i stand til å gjøre jobben sin når de er tilstede.

Hvis jeg skal sammenligne med meg selv nå da. Jeg har pga et tøft svangerskap vært sykmld gradert eller helt siden april. Jeg har såpass lite energi og blir fysisk dårlig hvis jeg presser kroppen. Selv om jeg kan klare å være fysisk tilstede på jobb i noen timer så vil jeg bli sengeliggende dagen etterpå. Hvis ett barn alder seg, ett barn slår et annet barn o.l. Vil ikke jeg kunne reagere fort nok til at jeg gjør jobben min godt nok, fordi jeg ikke klarer å løpe til fort nok. Når vår barnehage er basert på at jeg i deler av dagen (pause, påkledning osv) er alene med over 12 barn, så må jeg være i en form som gjør at jeg takler jobbens utfordringer. Hvis du skjønner hva jeg mener?

 

[Sylvanas]

Ja, mange som tenker det. Men er det leser om folks skepsis som ikke er noe kult og derfor ikke noe jeg håper at jeg selv må møte en gang. At folk skal være kyniske og skeptiske og lure på om syke folk egentlig er syke. Som noen nevnte, at noen få mennesker ødelegger for andre ved å skape skepsis når det er dårlig arbeidsmoral.

Jeg kjenner på det samme selv. Fatter ikke hvordan jeg skal klare å beholde en jobb, når alle mine erfaringer tilsier at jobbing i seg selv gjør meg dårlig. I tillegg er mitt problem psykisk for det meste. Har det bra når jeg går hjemme og kan tilpasse hverdagen etter dagsform og det som ellers skjer den dagen. Gått på aap i noen år, og jeg klarer sjeldent et helt meldekort uten fravær. Hvem vil liksom ansette meg? I tillegg vil den dårlige samvittigheten legge stein til byrden. Får vondt i magen av å tenke på reevaluering til våren.