Dere som har mistet tidligere...

VFA

Betatt av forumet
...klarer dere å ikke være redd denne gangen? Jeg har mistet en i uke 20 og en i uke 6, og jeg klarer ikke la være å være redd hele tiden! Klarer jo ikke å tro at dette går bra...
 
...klarer dere å ikke være redd denne gangen? Jeg har mistet en i uke 20 og en i uke 6, og jeg klarer ikke la være å være redd hele tiden! Klarer jo ikke å tro at dette går bra...

Jeg var veldig urolig forrige svangerskap frem til etter andre ul i uke 10. Da fikk jeg bare plutselig en ro over meg om at det kom til å gå bra.
Denne gangen er jeg tilbake til å tenke at det kommer til å gå galt. Føler meg ikke gravid til tross for symptomer. Men satser på at jeg kommer til å roe meg etter hvert denne gangen også ;)

Men for meg forrige gang så hjalp de tidlige ultralydene veldig. Også hadde jeg doppler. Den hjalp også veldig :)

Så tror du bare må finne ut hva som hjelper for deg og din egen trygghet.
 
Har mistet en gang. Var veldig nervøs forrige svangerskap og klarte ikke slappe av før jeg hadde passert uke 12. Denne gangen er jeg litt mer avslappet, fordi jeg vet at jeg kan bære frem et barn. Men det ligger jo bak der og lusker innimellom. Er uansett ikke noe man får gjort, man må bare ta det som det kommer.
 
Jeg har mistet to ganger og tenker en del på det. Den gangen det gikk bra, så slappet jeg av når jeg rundet uke 11. Jeg har mistet i uke 7+3 og 9+5 før.
Så nå er fokus på å komme meg dit. Har bestilt ultralyd uke 5+6.
 
Jeg tenker også en del på det. Ingenting negativt til formuet, men for meg har det hjulpet å kutte det litt ut. Jo mer jeg leste, jo reddere ble jeg. 'Hjelp, alle disse har mistet så mange ganger, da gjør sikkert jeg og det' og 'jeg føler meg ikke akkurat sånn, kanskje noe er galt?' og 'oisann, jeg har ikke gjort sånnogslik, nå går det vel ille' tenker jeg at er et par-tre mekanismer som gjorde det nifst. Jeg var dessuten inne på forumet veldig mye, og da blir det jo altoppslukende og man kjenner veldig godt etter hele tiden.

Å trekke meg mer tilbake har hjulpet meg å slappe mer av. En eventuell abort blir ikke bedre av at jeg har vært redd i ukesvis i forkant. Ikke av at jeg aner den i forkant heller. Og det er ikke sunt for lille reka med alt stresset. Så nå prøver jeg å slappe av, ikke lete etter tegn og heller kontakte helsevesenet om jeg blir veldig urolig. Også oppsøker jeg forumet utelukkende for positive ting, som nå, nå skulle jeg se etter en vogntråd (og hadde et lite viljestyrkebrudd da jeg klikka på denne). Den siste halvannen uken har jeg kun vært inne her to ganger, og har hatt en helt annen ro.

Men det må man jo se selv, såklart. Bare man finner en måte en kan ta det litt med ro på. I alle fall, lykke til videre i svangerskapet alle sammen :)
 
  • Liker
Reactions: BMC
Første gangen jeg var gravid så tenkte jeg ikke noe særlig på det i det hele tatt.. Tror kanskje det var litt fordi jeg var mer ung og tenkte alt gikk bra uansett :)
Men nå har jeg jo mista et par ganger, og kjenner jeg er litt urolig allikevel frem til uke 12.. Fordi denne gangen har vi på en måte aktivt prøvd..
 
Første gangen jeg var gravid så tenkte jeg ikke noe særlig på det i det hele tatt.. Tror kanskje det var litt fordi jeg var mer ung og tenkte alt gikk bra uansett :)
Men nå har jeg jo mista et par ganger, og kjenner jeg er litt urolig allikevel frem til uke 12.. Fordi denne gangen har vi på en måte aktivt prøvd..
Jeg var også der første gangen, tenkte liksom ikke over at jeg kunne miste. Visste jo at der var en sjangs, men tenkte ikke at det kom til å skje meg.
 
Jeg var også der første gangen, tenkte liksom ikke over at jeg kunne miste. Visste jo at der var en sjangs, men tenkte ikke at det kom til å skje meg.
Ikke sant.. Nå var jo ikke S planlagt for vår del, og jeg fant det ut i uke 9.. Men det var ikke noe stor bekymring for meg den gangen..
 
Hadde en ma for to år siden. Fikk en datter etter det, heldigvis. Er ikke nervøs, men slipper ikke jubelen løs før UL i uke ni. Sjekke at alt er som det skal. Krysser fingrene for at alt er bra nå.. :)
 
Back
Topp