herregud jenter!! idag har jeg og mannen vært sammen 3 år



3 år med mye motgang, men vi er utrolig sterke og holder sammen

nå er vi så klare for en lillebror og lillesøster, og den følelsen har vi ikke kjent på ett år. vi har vært redde og engstelig for å miste igjen, men nå har vi troen på at dette kommer til å gå bra

veldig kjekt med el-tester for da slipper vi å "stresse" om f.eks snuppa ikke vil sove uten grunn. da kan vi utsette det en dag med god samvitighet

han sendte meg melding å gratulerte med 3 år og jeg ble rørt

jeg tror det er el-hormoner i gang, for jeg er veldig hormonell og det er sånn jeg er før el og før tr.
tenkte å bake gullerotkake eller se hva jeg finner

siden jeg skal prøve å holde meg unna laktose og gulten så får jeg se hva jeg finner. tenkte siden lille N er hjemme fra barnehagen skal vi kose oss

se om vi får til treffet eller ikke

jeg har lettet på kranen med ei annen venninne igår og inser at det å bare dytte vekk de gravide gjør det jo verre, men å kunne ha den muligheten at de ikke prater om det er god

det er for sårt enda og til og med mannen min sliter denne gangen

han får spørsmålet "når kommer nummer 2" han får frem ett "vet ikke" jeg hører det også av de som ikke vet om vår situasjon og jeg ønsker ikke å dele den med alle jeg. kanskje jeg en dag skriver den på bloggen min, men så langt er den bare mellom meg, mannen, familien og mine nærmeste


